S/Y Hilde

I gaar var vi spente paa naar “droget” som metreologen kaller det, skulle passere og hvordan vaeret ville bli i den perioden. Det kom og paa avstand saa det ut som det skulle bli et forferdelig vaer. Men, den gang ei. Bare litt mer vind og en kraftig regnskyll som HILDE likte veldig godt. Masse salt fra dagene her ute ble skyllet av og da solen kom opp like etter, toerket hun fort opp. Vi satt jo toert og godt plassert under “biminien” og det var for kaldt til aa gaa ut aa ta en dusj slik vi har brukt aa gjoere naar slike byger kommer.
Utfordringen ombord er naa aa sortere ut det som smaker best og som vi vet blir “tatt” naar vi kommer til Australia. Australia har et av verdens strengeste kystvern for ikke aa faa inn uoenskede organismer til landet med skip. Ja, naa maa dette ikke misforstaas. Vi er heldigvis ikke aa anse som “organismer” i denne forstand saa med oss gaar det nok bra. Visa til hele manskapet er i orden og vi har allerede forhaandsanmeld vaar ankomst, som etter reglene skal gjoeres senest 96 timer foer vi kommer inn i Australsk farvann. Nei, “organismer” er aa forstaa som alt av planter, kjoett, osv,osv….og i foelge ryktene tar de stort sett alt inkludert boksmat. Derfor spiser vi naa bare det vi liker best for vi har ikke mulighet til aa spise opp alt vi har i “spiskammerset” vaart. Synd men saan er det bare.
I gaar ettermiddag okte vinden og vi fikk en flott seilas med fart over 7kn inntil midnatt da vinden igjen “doede hen”. Dette hater Maskinisten som jo selvfoelgelig ble vekket for aa spenne for Jernhesten og uttrykkene om vinden og tidspunktet for aa bli vekket, …settes ikke paa trykk. Men skylda for dette fikk Skippern. For da Styrmannen hadde vakt seilte vi jo avgaarde som om vi ble baaret over de 2-3m boelgene som hvittoppede lekte seg oppetter babordsida til HILDE. Resten av manskapet vaaknet nok litt da Jernhesten tok sine foerste vrinsk, men etterhvert er den jevne travingen kun soevdyssig. Det skal nevnes at Bibliotekaren vaaknet og kom ut i salongen i halssvima ….boeyde seg over kjoela og grov og grov. Jo hun maatte bare ha vann. Om det var mangel av briller eller om det var Byssegutten som hadde vaert aa rotet i kjoela, skal ikke sies, men det tok sin tid foer hun fant vannet og veien tilbake til koeya.
Det har tidligere vaert gjort forsoek paa aa faa manskapet til skrive noen egne ord paa bloggen, men uten aa lykkes. Naa ser det ut for at vi skal faa en avmoenstringshilsen fra hver og en, noe som er blitt “forhandlet” frem under betingelse aa bli publisert usensurert.
Byssegutten er naa i ferd med aa servere Skippern en nydelig kopp kaffe og tilbyr ogsaa en til meg…. saa det bare maa jeg takke ja til…
Natthilsen fra S/Y HILDE Reidun & Finn
Tirsdag 6.oktober 03.00 lokal tid New Caledonien 16.00 UTC mandag 5.oktober