S/Y Hilde

Mr Watson Bay - Lizard Island Dere bare maa …stoppe paa Lizard Island og der er stedet aa tilbringe flere dager. Utsagnet kommer fra mange Australiensere vi har moett og som er veldig stolte av hvor fint det er nordover kysten og i gaar ettermiddag ankret vi opp i den samme blaasten som tidligere og med omgivelser som

om vi var paa “Breivikja”. Joda, vi skjoenner lokalpatrotismen.
Etter at ankret og 30m kjetting paa 4 m dyp laa godt strekt skulle manskapet bade, men det ble det ikke noe av. Moerke store skygger der nede mot bunnen fikk til og med den braakjekke Byssegutten til ikke aa stupe utti slik han bruker. Paa med dykkermaske og forsiktig ned i badestigen og der nede saa…

han ikke det han trodde han skulle faa se, en hai, men tre kjempestore fisker. Travelleylignende fisk, taksert til over 10kg og paa 4 m saa de ekstra store ut… og etter som de svoemte rolig omkring var det nok ingen hai i naerheten saa kroppen kunne rengjores etter dagens gjoeremaal. Byssegutten hadde nemmelig faatt og tatt vare paa nok en spansk makrell og i frisk seilas med sjoesykeboelger for Bibliotekaren, var det fiskeslo over hele ham.
Byssegutten likte ikke helt at Skippern og Kokken tok halvparten av fiskefilene og kjoerte over med velkomstgave til BLUES og han maatte vaere igjen sammen med en halvkvalm Bibleotekar og med de to resterende av manskapet Styrmannen og Maskinisten, i sovelignende positur.
Inne paa land er det en luksusresort og vi oppdaget raskt etter aa ha entret stranden nedenfor hotellet at denne var privat. “Dessverre, saa kan dere nok ikke ankomme her…” , saa vi dro tilbake til BLUES og fikk se en av de skjeldne solnedganger hvor solen rund som en ildkule ser ut for aa rulle paa havet, men saa staar den i stedet helt stille og saa synker den bare rett ned i havet i loepet av sekunder. Joda, da var nok Bertils servering av “sundowner” paa sin plass og sansynligvis bedre enn om resorten hadde gitt oss tilgang. Men, kameraet fant vi ikke. Ikke foer etterpaa og det er jo ikke saa verst med twillight heller

Lizard Island har et enormt dyrerike med oegler (Iguaner) og fugler i alle varianter og her ligger ogsaa noen av de stoerste kamskjell i verden. De var i ferd med aa bli utryddet og paa midten av nittenhundretallet ble de faa som var igjen flyttet hit til et koralrev og vernet for fremtiden. Vi er spente om vi faar snorklet og sett paa dem for de skal vaere opp til 2-3 m i diameter saa vi snakker ikke om aa plukke borti disse, men desto mer holde beina unna for ikke aa miste dem. Like etter at vi hadde fortoeyd gummibaaten bak BLUES fikk vi besoek av en brun-gullfarget hai paa 2-3m. Den var saa naergaende at vi kunne sette aara paa ryggen dens. Brita lurer paa om det er en “loevehai” men vi har enda ikke funnet ut av det men besoeket innba ikke til morgenbad i dag tidlig.
Paa toppen av oeya heter det Cook’s Lookout,

og det fortelles at det var paa denne toppen paa 358m han fant hull i revet etter at han foerst fryktet at revet ikke lot seg forsere her nord og at han maatte snu. Vi kan naa forstaa dette ettersom vi ved selvsyn saa det samme og uten tvil kunne fastslaa hvor aapning(ene) i revet var. Det var en flott tur som i rolig vandretempo tok oss ca tre timer.

Oeya har ogsaa vaert et religioest sted for Aborginene og det sies aa vaere aarsaken til at Mr Watson’s kone og tjenere ble angrepet og jaget fra oeya og senere omkom mens Mr Watson selv var ute paa revet for aa fiske. Saa i dag har vi beveget oss paa helt spesiell historisk grunn.

Historisk hilsen,
S/Y HILDE

Reidun & Finn

Torsdag 10.juni 2010