S/Y Hilde

“Tiden kommer” …er et begrep dere har lest om mange ganger tidligere og som noen av dere har respondert paa har faatt endret betydning etterhvert som vaare erfaringer er formidlet. Paa grunn av masse vind og en god ankringsplass her i Watson Bay bestemte vi oss for aa stoppe litt lengre enn opprinnelig planlagt. Neste ankringsplass som ligger 80nm lenger nord er etter hva lokale forteller ikke saa behagelig og naar det da er meldt aa blaase enda friskere de neste dagene, har vi valgt aa nyte mer av Lizard Island.

Brita’s tips om at det var “loevehai” vi fikk besoek av her om dagen er naa omdoept til “Bronch Whaler” uten at det er endelig dokumentert. Kilden er paalitelig og det sies at det er to stk som har levd her i bukta de siste 7-8 aar. Dyret som vi ikke vet om er hai eller hval, fortelles aa vaere litt mer naergaaende enn revhaiene som vi anser aa vaere ufarlige, og det anbefales ikke aa stikke handen ned i vannet naar den kommer opp mot badeplatformen.
Snorklingen for aa se paa de store skjellene har ikke blitt paavirket av hai eller andre ting i vannet. Skjellene vi har funnet har ikke vaert saa store som “historiene” forteller om, men bredder paa opptil 1,5 m blir likevel stort og med fargeprakt i aapningen som om det var regnbuen som stod der, ja da faar oeynene ikke nok. Naar korrallende i tillegg ser ut som en blomsterhage og det er et yrende fiskeliv rundt oss, ja…da er det bare aa la tiden komme…og med vaatdrakten paa saa merkes det ikke at det er en time siden vi forlot moderskipet. Da med et lite unntak av om en ser paa vibrasjonene paa Bertil’s lepper. Han har nemmelig ikke vaatdrakt og temperaturen i vannet her er ikke som i Stillehavet.
Oeya er definert som nasjonalpark og “parkvesnet” har lagt forholdene godt til rette for aa bevare det saeregne med oeya. Stier er merket og errosjonsgjerder er satt opp for aa hindre at sandoerken overtar for vegetasjonen der stiene gaar.

Skilter er satt opp med beskrivelser av planter og dyr man ferdes sammen med. Ja for her er masse dyr og fugler… slanger, oegler og flaggermus (Flying Foxes), for de er mer som smaa rev enn som mus. Slangene har vi heldigvis ikke truffet paa men oeglene har vi sett flere ganger. Ikke de aller stoerste som sies aa vaere her, men store nok til at vi foeler at dette har vi ikke opplevd siden Galapagos.

Til og med kjempestore gresshopper i hyrdestund har vi opplevd.

Rester av Watsons hus er bevart og noe av historien rundt fru Watsons flukt, inkludert en av hennes tjenere (Kinamannen) roemmingsvei er godt beskrevet og vi har kunnet foelge hans fotspor over aasene.
Paa soersiden av oeya er det en stor lagune, Blue Lagoon, med en flott hvit sandstrand og noen fantastiske stein skulpturer som gjennom tusner av aar er formet av sjoens konstante vasking. Det naermeste vi kommer for aa beskrive form og overflate paa disse naturens skulpturer, er aa sammenligne dem med de vi finner i Vigelandsparken.
Byssegutten fant spaserturen til Cooks Lookout paa toppen av fjellet, som en ny inspirasjon til fysisk fostring og i gaar morges rett etter frokost foek han oppover fjellsiden, ja ikke som foer i tiden, men med godt driv og var svaert saa fornoeyd da hen etter en times tid var nede igjen. Han var ekstra stolt av aa ha oppdaget at det var en “gratulasjonsbok” paa toppen som alle som naadde toppen ble invitert aa skrive seg inn i. Paa denne maaten ble alle som var oppe dagen foer, foreviget aa ha vaert her.
For kanskje foerste gang siden vi forlot Norge har vi erfart at vi maatte stenge ned en av vindagregatene fordi ladingen er stoerre enn forbruket. Ikke verst naar nabobaatene fyrer paa dieselagregatene for aa koke kaffen. Men vi er glade at noen har agregater og watermaker, for selv om det er vanntilgang fra pumpehull inne paa myrene (som maa kokes), saa var vannet vi fikk fra LORNA (Svensk baat) kjaerkommet og klesvasken som fulgte godt mottatt hos manskapet.
Vi har spist fisk siden vi forlot Cairns men siste rest av fisken ble tilberedt i gaar kveld og vil gi en nydelig restelunch i dag. Hva foelger saa…Joda, Kokken har allerede fristet med biffmiddag senere i kveld saa vi lider ingen noed, her vi ligger aa duver…

Gyngehilsen fra,

S/Y HILDE

Reidun & Finn

Soendag 13.juni 2010