Etter en liten rundtur paa Fanny Bay for aa faa sagt adjoe til Bjoern i Josefine som seiler mot Afrika, ble seilene satt og med stroemmen bakfra la vi de foerste milene fort unna. 
Naa er det jo slik at vinden snur, loeyer og stroemmen varierer saa den optimistiske starten som lett for en til aa tro at slik skal det forbli, ble snart innhentet av virkeligheten. Ingen vind, motor i snart tolv timer, seil ut, seil inn, spribom babord, spribom styrbord, mange duppende roede og groenne lanterner og midt i et nytt seilskifte …saa …..boeyer plutselig en av de duppende roede lanterne mot oss og foer vi fikk startet motor …. ja saa smalt det!##&%$£kr$£. Noe saa forferdelig…..
Vi ble rett og slett paarent og hadde det ikke vaert for targaboeylen og Skipperens som i desperasjon hentet frem en umenneskelig styrke og kastet alle forsiktighetsregler tilside ved aa se for seg konsekvensene av aa faa en staalbaat rett inn i akterspeilet, ja da kunne det ha gaatt saa mye …mye…verre. Naa ser det ut som om det i praksis bare er en noe kunstnerisk Targaboeyle og saalangt bare antenneledningen til AIS’en som er kommet i klem og vi haaper de andre ledningene som er blitt klemt sammen ikke har tatt skade. Men tidligere i dag hadde vi ikke satelittforbindelse og da saa det litt moerkt ut. Dyrt blir det ogsaa naar alt rallemikk skal demonteres og alle ledninger ut, men “rakkern” skal ikke slippe unna ifolge Maskinisten som ser for seg landloven i Singapore gaa floyten. Baat og navn er notert og erkjennelsen er stor. Vi haaper bare betalingsevnen er like stor.
Ja, dere spoerr hvordan noe slikt kan skje og i fremtiden kommer vi nok ikke til aa stole paa at seilbaater som ligger naer oss har vaaken besetning. De klarte aa treffe oss to ganger foer vi klarte aa manovrere oss unna etter som Byssegutten som hadde vakt sammen med Skipperen maatte traa til aa ta i mot “stoyten” og unnlot aa foelge Skipperens ordre om aa starte motoren. Da foerst kom det noen paa dekk og som selvfoelgelig var forferdelig lei seg. Men hva hjalp det oss….”kunsten” blir nok vaerende slik gjennom Indonesia saa faar vi se naar vi kommer til Singapore eller Malasia .
Etter hendelsen kom vinden som bare oekte paa utover morningen til vi hadde stiv kuling og godt med sjoe ved middagstider. Det var sol, god fart og slett ikke saa verst ombord selv om det ikke var forhold til aa leke med klinkekuler eller spille botsja.
Diskusjonen ved middagen var imidlertid veldig interessant ettersom baade maskinisten og Styrmannen stilte spoersmaal til hvorfor Skipperen hadde tillatt en annen baat aa komme saa naer oss. Og tro det eller ei, han var helt enig. Men …da Byssegutten spurte hvorfor han ikke hadde startet motoren foer spridebom og seilskifte, …da … var det like foer det smalt! Og da maskinisten spurte hvorfor han ikke ble purret, ja …. da var det nok. De fikk saa det haglet! Styrmannen som raskt hadde kommet opp av koeya, tok fort Skipperens parti og det hele gled forbi i det lokket av Kokkens duftende gryte ble tatt av.
Naa har vinden loeyet, det er stille ombord, frivakta sover og vi gynger avgaarde i 4-5kn mot Timor som er ca 200nm unna og en forhaapentlig flott tid i Indonesia. BLUES ligger et par sjoemil om styrbord og Bertil seiler fortiden “solo” etter at Brita uventet maatte dra hjem til Sverige.
Spenningshilsen fra
S/Y HILDE Reidun & Finn
Mandag 26.juli 2010 0200 Darwin tid (UTC+9,5t)
0 kommentarer til “Paa vei til Timor”