S/Y Hilde

I dag var det planlagt tidlig ankerloefting for aa komme riktig til passering av “Hole in the Wall”. Og det kan vi bare understreke at det navnet har det fatt av at oya formelig var skaaret i to og midt mellom disse to oeyene kunne altsaa vi passere, og for en passasje…. Men foer vi kom saa langt skulle jo ankret opp og for foerste gang paa turen maatte vi bare inse at her sloss vi med noe som var langt sterkere enn oss. Etter aa ha proevd alle kunstens regler og som alltid har resultert i at ankret har loesnet var konklusjonen enkel. Dette kan ikke loesnes fra overflaten. Uten at verken Kokken eller Bibliotekaren har stemmerett paa dekk, var de begge enig om at her var det bare aa sage av kjenningen og saa ble det vel en ordning etterhvert.
Selvfoelgelig var ikke Skipperen enig i dette og komanderte baade Maskinisten, Styrmannen og Byssegutten paa dekk. Styrmannen hadde jo manuvrert etter kunstens regler mens maskinisten hadde kjoert vinsj for aa klare brasene. Naa loep Maskinisten under dekk . Han saa nok hva Skippern tenkte og med krokodillesporene paa stranda fra kvelden foer, havnet han rett paa potta..! Fortsett å lese ‘Kampen om ankret paa Elizabeth Bay’

Vel overstaatt St.Hans feiring som vi haaper ble gjennomfoert etter god gammel tradisjon. Etter som vi er langt unna og tradisjonene ikke er saa enkle aa gjennomfoere her vi er, saa hadde det vaert hyggelig med noen kommentarer fra hver av dere om hvordan kvelden ble tilbragt. Vi tenkte paa dere!
Vi tilbragte dagen ut i stiv kuling med skvalpesjoe midt mellom de to store “tuppene” paa Australias Nordoestkyst og da Bibliotekaren spurte om hvor vi skulle ha baalet, ble baade Skippern og Maskinisten roede i fjeset… Varme ombord, nei slikt spoeker en ikke med og det var det …baalsnakket. Det var nok bare Kokkens gassbluss som kunne minne om baal, og saa maa vi innroemme at snakken gikk livlig om ikke HILDE faktisk feiret litt St.Hans, slik hun danset og giret vestover og sendte sjoesproeyt innover de av masnkapet som av plikt maatte vare paa dekk. Saa feiringen dette aaret ble to to kopper kaffe, en brie med kjeks foer manskapet kroep i koeyene og gjorde seg klar for aa bli vekket til sin vakt utpaa natten. Enten det er lang tid innafor revet eller om husken ikke rekker lenger, ihvertfall dette var det ingen ombord som likte.

Fortsett å lese ‘Krokodiller - St Hans i Gulf of Carpentaria’

Vi forlot Watson Bay tirsdag i stiv kuling og de vel 80 nm nordover til Flinders Island foeyk unna og lenge foer det ble moerkt laa vi igjen paa anker. Foer vi forlot Lizard hadde vi en spennende omvisning paa “forskningsstasjonen” hvor alle mulige rare kryp ble undersoekt fra topp til taa. Deriblandt en kamuflasjekrabbe som var ifoert alt den kunne finne i utloepet av avloepet fra forskningsstasjonen.

Kokken og Bibleotekaren syntes det til tider gikk vel raskt unna men etter som de ikke har noe de skulle ha sagt paa dekk, og Styrmannen og Skippern var enig om at ingen strikker ble toeyd, kunne man bare konstatere at gjennomsnitt paa 8kn gjennom dagen var en ypperlig seilas. Dagens begivenhet ble Haien som etter aa ha lekt vannskikjoerer til Bysseguttens store fornoeyelse, ble hengt opp paa skutesida og “frigjort”. Kokken nektet aa ta den ombord og uten aa bruke den til mat fikk den en ny sjanse.
Flinders Island er og ble en ankringsplass som det ikke er mer aa skrive om. Derimot skulle vi saa gjerne ha vist mer enn bilder fra Morris Island som vi kom til onsdag kveld etter nok en rask seilas. Den ser ut som en sydhavsoey med palmer og den ga god le for boelgene selv om blaasten ulte i riggen gjennom natten.

I gaar kveld, torsdag, ankret vi opp i Portland Roads. Det er etter beskrivelsene siste utpost av sivilisasjonen foer vi runder “tuppen” av Australia. Og for en sivilisasjon…Et par hus som saa uinteressant ut at det istedet ble invitert til middag ombord mens vi beskuet ukens hoeydepunkt..anloep av forsyningsskipet. Tro det eller ei… her er det ogsaa en egen flystripe…men ikke vet vi for hvem.

Vi seiler fremdeles med BLUES og har siden Watson Bay seilt sammen med S/Y Lorna med Bo og Vivi ombord. Lorna hadde faatt fisk og vi fikk…og Kokken stekte og lagde fiskekaker til den store gullmedalje.

Dagens seilas blir bare en kort dagsettappe saa seilene settes foerst naar solen har kommet over horisonten.

Morgenhilsen,

S/Y HILDE

Reidun & Finn
Fredag morgen 18.juni 2010

Mr Watson Bay - Lizard Island Dere bare maa …stoppe paa Lizard Island og der er stedet aa tilbringe flere dager. Utsagnet kommer fra mange Australiensere vi har moett og som er veldig stolte av hvor fint det er nordover kysten og i gaar ettermiddag ankret vi opp i den samme blaasten som tidligere og med omgivelser som

om vi var paa “Breivikja”. Joda, vi skjoenner lokalpatrotismen.
Etter at ankret og 30m kjetting paa 4 m dyp laa godt strekt skulle manskapet bade, men det ble det ikke noe av. Moerke store skygger der nede mot bunnen fikk til og med den braakjekke Byssegutten til ikke aa stupe utti slik han bruker. Paa med dykkermaske og forsiktig ned i badestigen og der nede saa…

Fortsett å lese ‘Mr Watsons Bay - Lizard Island’