S/Y Katrina

Endelig er det blitt tid til å sette seg ned å skrive noen ord på hjemmesiden. Det går i ett, jobbe ombord, tenke mye på nye, bedre løsninger, spise, sove og være litt sosial.  16. mai var vi hos Tora og Erik til  god middag og Melodi Grand Prix og den 17. var vi og spiste middag i Nadderudveien.

Siden sist har jeg vært enda en tur ute på Blommenholm, der Southern Cross monterte det siste spinnakerfallet. Navy skulle sjekke fjernstyringen til ankervinsjen, men fikk ikke tid. Gunnar kommer ombord inne i OM (Oslo Motorbåtforening) før vi reiser.

Hjemturen fra Blommenholm 14. mai kommer jeg til å huske lenge. Ed er nede og hjelper meg ut fra brygga, så 10:57 starter jeg motoren og drar avgårde. Det ser ut til å bli en rolig tur hjem til båsen i OM, men når jeg kommer ut på sydsiden av Snarøya, ser jeg mørke skyer i øst, som kommer mot meg. Jeg får på meg regntøy og seilervest i en fei og er akkurat ferdig i det vind og regn kommer. Det begynner med en slagside på 15 grader for bare riggen. Jeg går øst for Vassholmene, for å se på seilskuta som ligger ytterst i Lysakerelven. Hun kommer lensende utover med storseil, fokk og et seil på ræret. Det fosser om baugen hennes og jeg tror ikke hun har seilt så fort, så mange ganger før. Jeg har aldri vært ute i så mye vind før, og det er bare å håpe at de får ned seilene før de er på Slemmestad. Katrina stamper meg videre mot vinden, og går med 2300 omdr. / minutt på motoren. Det skal gi en fart på nesten 7 kts (knop), men hun oppnår bare  1,5. Litt senere leser jeg av vindmåleren, som viser 33,5 m/s. Katrina står da helt stille med 3200 omdr. /minutt, som vanligvis gir oppunder 8 kts fart. Men når det blåser orkan i kastene, så er det ikke annet å vente. Når Katrina er nordsiden av Vassholmene, faller vi litt av og får vinden inn på styrbord baug, kommer farten opp i litt over 3 kts. Jeg er glad seilene ikke var satt på Katrina. Etter en halv times tid løyer vinden en del og vi kommer meg inn til OM.

15. mai kommer Erik ombord, og vi går for motor ut til La Sa, der Katrina blir heist på land. Hun skal vaskes over og under vannlinjen, poleres og stoffes, og La Sa skal se på propellaksling, motor og skifte propell.  Vi får ikke gjort så mye på fredagen, men Erik og jeg bor ombord, og får i oss en bedre middag. Lørdag våkner vi med friskt mot og vasker båten på halvanne time. Poleringen går også greit, så når Kathrine kommer ned ved 14-tiden er vi nesten ferdige. Jeg gnir ut det siste med voks, mens Kathrine og Erik har røykepause.  Det blir lunsj ombord, før Erik kjører til Larkollen, for å feire 17. mai. Vi drar til Tora og Erik. Etter Grand Prix er jeg ombord igjen, og 17. mai, i solskinnet, er jeg klar til å stoffe Kathrina. Jeg er ferdig ved 15-tiden, og kommer Kathrine og henter meg til middagen i Nadderudveien.

Manadag 18. skal La Sa gjøre jobben jeg har bestilt, men Egil, han som sitter på avtaleboken, sier de ikke har noe avtale med meg og at Katrina må ut i vannet igjen. Etter litt småkrangling frem og tilbake ender det nmed at Kim skifter til Kiwipropell og setter på en ny sinkanode, og jeg får stoffet de siste flekkene, mens Katrina henger i stroppene.

Litt over kl 10 er Katrina på vannet, motoren startes og jeg setter giret akterover. Katrinas nye propell drar henne akterover og ut fra havnen. Ute i Bestumkilen tar jeg en liten prøvetur, før jeg setter kursen mot OM. Katrina får ikke helt densamme toppfarten, men det ser ut som om jeg trenger mindre turtall fr å komme opp marsfart.

Nå er det meste av utstyret ombord, og det begynner å komme på plass. Redningsflåte, danbouy, kasteliner, drivanker, lys til vestene, henger på pushpiten, men noe må lages, blant annet deksler til lukene. Under dekk er det laget skoskap under skapene i lugarene og rydding pågår stadig. Vi har også kommet til en sped begynnelse på en liste over hvor alt skal lagres i båten. I dag kal Wictor og jeg ut å kjøpe klatresele, som skal brukes til å entre mastetoppen med, og mannen med høydeskrekk skal opp i toppen før vi drar. Kanskje vi da får byttet til ledpære i ankerlanternen.

I salongen er det byttet til ledpærer og de bruker 90% mindre strøm enn de “gamle”.

Vi tror vi er i rute, så skjegget faller nok når Katrina er døbt 25. mai.