S/Y Katrina

Allerede ved ni-tiden er Wilhelm og Eirik oppe på Marinakontoret og sjekker inn på Gran Canaria. Samtidig med oss var det en som skulle ha adapter til strømmen for båten sin til en 43er, og hver av pinnene i stikket var på størrelse med hele vår adapter. Det var ikke til en 43-foter, men til en 43 meter.

Etter at vi hadde sjekket inn måtte båten flyttes til plassen vi har fått utdelt, Q6, for det er stadig båter som kommer til Marinakontoret, for å sjekke inn. Dit bort ble vi eskortert av en gummibåt. Han som kjører, hopper i land når vi er fremme og hjelper til med å ta oss imot. Her ligger vi ikke i båser, men med hekken inn og en fortøyning forut som kommer fra dypet. Den henter vi opp med båtshake med et tynt tau som går inn til land. Hele operasjonen tar 20 minutter.

Etter at båten er spylt med ferskvann, er det ut på tur, denne gang med krykker på Wilhelm. Eirik har gått i forgrunnen, så vi finner han på første spisested, der han sitter med kake og kaffe. Vi får menyen og vil bestille frokost etter å ha fått noe å drikke på, men det rekker og varer, så de ender med at vi går videre. Vi rusler gjennom byen og over til den andre stranden via Catalinaparken, der det er marked i dag. Nå holder de på å pakke sammen.
Vi prøver å finne et litt spennende sted å spise frokost, men det er ikke lett.

Til slutt havner vi på Restaurante Regata, der Eirik og Kathrine bestiller paella, mens Wilhelm vil ha svinekoteletter. Mens vi venter hygger vi oss med shandy, øl og Pepsi. Kotelettene til Wilhelm smakte best, er resultatet etter at vi har spist.’

Til dessert vil vi ha is, så vi rusler litt rundt mellom spisestedene og litt i bakgatene, men finner ikke noe før vi er i nærheten av der vi spiste mat. på isbaren får Erik og Wilhelm servert pannekake og is, Erik en iskaffe, Kathrine en Americano og Wilhelm cola, før vi rusler hjemover og er i båten ved 22-tiden. Da er Wilhelm sulten igjen og spiser 3 Finn Crisp med roquefort.
Men kvelden er ikke over enda, for nå skal vi sjekke om DVD-spilleren på PC er i orden. Den tester vi med McLintock, en John Wayne western, og det går sånn noenlunde. Vi blir i hvert fall oppe og se hele filmen, og er ikke i køya før ved et - tiden. Litt sent med tanke på at Eirik skal opp 06 i morgen tidlig, for å rekke flyet som går litt over ni.