I natt våkner jeg med litt mr smerter enn vanlig i nakke og skuldre, så jeg står opp, setter meg ved salongbordet. Der jeg legger inn bilder og sender reisebrev mellom 04:15 og 07:15, før jeg sover til vi begge står opp 09:30.
10:30 snakker jeg med Thomas for jeg får ikke sendt reisebrev over satelittelefonen. Han ber meg slå den av og prøve på nytt, og da virker den. Neste jobb er å henge opp nett i forpiggen, som skal brukes til å lagre frukt og grønt på turen over, for Thias skal ha seng der når han kommer ombord.
Det går greit å sette sammen to rekkenett til det, men det tar tid. Mens jeg holder på serverer Kathrine først litt nøtter og sjokolade, rugsprø med smør med skinke, ost, agurk og tomat. Neste post på lista er å skifte regulator på Duogenen, og det tar tid, mye tid. Det er greit å bytte den, men det er verre å få den til å gi ampere på amperemeteret på kartbordet. I vinden vi har den gitt opp til 13 V, både før og etter regulatoren, men ikke noe særlig med ampere. Det kommer noen stygge gloser innimellom, for jeg er litt forbannet over at det ikke er noen servicefolk her som kan se på den. Vi får prøve om det er noen som kan Duogen i morgen, og jeg skal snakke med Finn Audun. Når jeg er avslutter for dagen er den inn og rydde til Wictor kommer og når det er gjort, er det ikke lenge før mørket kommer. Da det er opp på fordekket å få seg en dusj, kald, men deilig og etterpå er det deilig å være ren. Kathrine går stille i dørene, der hun prøver å rydde, vaske litt tøy og lage litt mat, for hun skjønner jeg er irritert, når jeg ikke får det til. Dette er tydelig en garantisak, men det er ikke så lett å få noen fra Asker Båtservice komme hit for å fikse det. Wictors fly skulle lande ved 16-tiden, så vi regner med at han er her vel ved 17-tiden. Etter å ha vært på fordekket og fått meg en dusj, blir det litt mat igjen klokken 16, 4 rugsprø med smør, to med geitost og to med salami og majones, før vi begynner å vete på Wictor. Når han ikke er kommet halv sju, sender jeg en SMS til han: Hvor er Wictor, men den får jeg aldri svar på. Litt før klokken sju rusler jeg i land, men jeg kommer ikke lengre enn til parkeringsplassen, før jeg ser en nedlesset person kommet ut av mørket. Når pakkhesten kommer under en lyktestolpe, ser jeg at det er Wictor, og gjensynsgleden er stor fra begge sider. Vel ombord får vi høre hvorfor han er så sen. Flyet var forsinket inn til Gardermoen, og når de begynte å gå ombord, så var det alt for mye håndbagasje med inn i flyet, så noe måtte ut igjen og legges i flybuken. I tillegg var det skikkelig motvind på veien nedover. Han tok buss fra flyplassen til Gua Gua, som endestasjonen her i Las Palmas heter, og derfra tok han apostlene hester i bruk. Med over 50 kg bagasje gikk nesten de 3,43 kilometerne det er hit hvor Katrina ligger, så det er ikke rart han kommer sent. Resten av kvelden og en time inn i den nye dagen går fort. Vi har så mye å snakke om at plutselig er det sengetid. Men innimellom, ved 22-tiden, får vi puttet i oss litt god mat, bayonneskinke med god saus med sopp i, poteter og tomatsalat fra båtens utmerkede kjøkken.
Hilsen Kathrine, Wictor og Wilhelm på SY Katrina
0 kommentarer til “16.November. Mandag”