S/Y Katrina

I dag er det fullt liv i båten 06:45. Vi skal jo tidlig av gårde, og klarer det. Mens vi gjør klar båten er det en stor amerikaner som går ut mot sydvest, mellom noen brått, men han har med seg kjentmann. 07:33 er vi klare og starter motoren og bøya slippes ti minutter senere.

Vi går ut mellom de to stakene mot nord, og måler 2,1 meter dypt på måleren. Så fort vi er utenfor åpningen er det opp med seilene, så vi kan kutte motoren 07:55. Da får vi stikk i skjøtene og setter kurs øst for Bequia, kurs 175 grader og farten ligger mellom 6 og 7 knop. Christine tar med seg Nicoline og Jacob på fordekket, der alle tre fryder seg, som om de er på sirkus i de store bølgene fra Atlanterhavet. Det går fort sydover og 09:30 har vi seilt 10 nautiske og er rett utenfor Friendship Bay, og vi tar ned seilene og går for motor den siste halve milen inn i bukta, før vi kaster ankeret på 12 grader 52 minutter Nord og 61 grader 14 minutter Vest. Men vi får ikke ankeret ut med en gang, for ankerspillet virker ikke. Dermed må det slippes ut manuelt og det går greit. år alt er klart etterpå, er det godt å ha men en bilelektriker på tur. Det går ikke mange minuttene før han har funnet feilen. Sikringen til ankeret har gått, og den er på 80 ampere, noe vi ikke har i reserve. Den skal da ikke gå, men, men. Hva gjør vi? Olav kan lage en midlertidig løsning, men vi blir enige om å komme oss på land for å skaffe oss en ny en. Ved siden av oss ligger det en fiskerbåt, som vi praier g han setter oss i land og forklarer hvordan vi kommer inn til Admirality Bay, før han kjører oss i land. Fra stranden rusler vi opp på veien, der vi treffer en del ungdommer. En av dem tilbyr seg å kjøre oss inn til den lille byen i bukta og han vet hvor vi får en ny en. Men det er ikke så enkelt. Ingen butikker har det vi skal ha, men vi får ordnet det på et lite verksted. Så bærer det tilbake, ikke dit vi kom i land, men til hotellet rett innenfor der Katrina ligger. Sjåføren får 100 EC$ for kjøringen. Vi rusler ned gjennom hotellet og ut på moloen, mens vi diskuterer hvem som skal svømme ut for å hente gummibåten. Begge vil svømme, men de blir ikke noe problem. Christine kommer roende inn og Olav vil sitte på ut, så jeg svømmer de litt over 100 meterne ut. Etter litt mer bading og avslapping cockpit, blir det litt jobbing, Olav monterer sikringen og når vinsjen virker, flytter vi Katrina kenger inn i bukten, for å fa mindre svell, som kommer inn tvers. I går hadde vi første lille uhell på turen. Christine gled og falt ned trappen til salongen. Resultat: to blå flekker på låret til Christine og et brukket sete på stolen ved kartbordet. Med en del skruer, en bit parkett og lim får vi satt den sammen igjen, og det er tid for kveldsbad før middag, som i dag blir i solnedgangen, grateng med pølser og en skinkeboks.