S/Y Katrina

I dag er det liv i båten rett før klokken 07, og alle venter på at familien Skorge skal seile ut. Men det rekker og lir, før de kommer seg av gårde litt over åtte. Jeg tar flere bilder av dem, mens de heiser seil inne i bukta. Så går det ikke mange minuttene før de er klare av revene i innløpet, faller av og lenser nordover mot St. Lucia, som er målet i dag.

Når der har reist er det gråvær, og det blir ikke bedre mens vi spiser egg og bacon til frokost. Da vil vi seiler videre vi også, men før vi kan dra er det noen ting som må gjøres. Skutas gjøres klar for strekk på babord halser, og reserveankeret flyttes fra stuerommet akter, til å bli stemplet fast med fendere foran i ankerbrønnen. Det skal vi bruke som daumann, når vi ligger utsatt til, for anker. 11:50 starter vi motoren mens vi jobber, før vi 11:48 har ankeret oppe og seks minutter senere er under seil. I dag har vi tenkt oss til en bukt på vestsiden av øya Canouan, log det går friskt unna med vinden inn tvers, mellom 6 og 7 knop. Men når vi kommer dit 13:30, ser det litt trist ut, så vi seiler vider mot øya Mayreau. Dit ned bruker vi litt over en time, før tar ned seilene og går for motor inn i Salt Wistle Bay, nord på øya. Som alle andre steder blir vi møtt av en ung mann i båt, som loser oss inn til en bøye. Men han har ikke fått med seg at den er bortbestilt, så vi må flytte. Etter en halv times tid ligger vi bra for anker og kan kutte motoren 14:40. Da hopper jeg rett til sjøs, mens familien Kvernberg svømmer til land for å utforske den fine stranden innenfor. Mens de er der rydder vi litt om bord og legger ut avlastning for ankerkjettingen. Nå ligger vi på 12 grader 39 minutter nord og 61 graderer 23 minutter vest, i strålende solskinn. Her ligger det ca 30 båter for anker, og en norsk i tillegg til oss, og det kommer stadig inn en og annen Katamaran. De er ikke alltid like greie å ha med å gjøre, for en av de legger seg rett i fleisen på oss, fem meter foran baugen vår. Vi mener han ligger for nærme, men vil ikke flytte seg. Da er det bare å håpet at ankeret hans holder, for hans skyld, for driver han ned på oss får han smake baugsprydet vårt et sted akterut. Han var forresten ute med dykkermaske med en gang, for å se om det ligger ok. I dag griller vi kjøtt til middag, men det blir en liten skuffelse. Det lukter nydelig, men det er seigt. Dermed åpnes en skinkeboks og kjøttet blir kokt i rødvin, for å se om det kan bli noe til middag i morgen. Så er mørket kommet og vi lukker igjen cockpiten med teltet, for at det ikke skal bli så fuktig der, til Jacob og jeg skal sove der. I dag er vi i rute igjen, for klokken 21 er det ro i båten.