El Mar

Ettersom ingen minibanker har vært til å stole på de siste dagene vi var på Bequia, fant vi ut at vi bare fikk dra videre uten å fylle diesel på tanken og lommeboken med cash. Neste plan var Tobago Cays, som ligger litt øst for Mayreau. Dette er noen ganske små øyer som har et stort rev rundt seg som beskytter mot bølgene fra Atlanteren. Østover er m.a.o. Afrika nærmeste nabo!

Da vi hadde lagt til ved en bøye rett ved øya Baradal, var det bare å finne frem snorkel og maske, og svømme innover mot øya. Der er det et yrende liv av skilpadder som lever av å spise sjøgresset som vokser på sandbunnen. Det var lett å komme helt innpå dem, og flere fikk vi også “klappet”. Denne dagen var vannet utrolig klart.

Neste dag tok vi jolla ut til revet, for å snorkle der. Det var endel mer sjø enn dagen før, noe som gjorde at det virvlet endel sand i vannet, og det var vanskelig å ligge rolig å observere fiskene da vi ble slengt avgårde i dønningene. Likevel var det en fantastisk opplevelse, som å svømme i et gedigent akvarium!

Etter en tur på stranden på Baradal for å se litt mer på iguanaene som lever der og skilpaddene i vannet, skulle vi tilbake til El Mar for å spise en sen lunsj. Frua skulle stupe ut fra hekken for å skylle av seg sand, men hun sklei, hektet lilletåa i festet til badetrappen og det var ikke godt! Etter å ha klart å karre seg ombord igjen oppdaget hun en rimelig stor revne mellom lilletå og nabotå. Dette måtte syes, og helst ikke av skipperen. Det ble i hui og hast rekvirert en taxibåt, og gutta ombord visste råd. Etter en noe slitsom rallytur via Union Island, fikk vi kyndig hjelp av en fransk lege som drev privat praksis i villaen sin på Palm Island. Snakk om kjapt, trygt og billig! Taxibåt tur-retur ble derimot 2000,- norske… Så lenge tåen sitter på, er alle glade!

Kvelden ble tilbragt med god mat og drikke på stranden på Baradal sammen med Lina 4, Duffen og den danske båten Northern Star. Passienten holder seg foreløpig hjemme, for ikke å få sand eller vann i såret.

I dag dro vi tidlig avgårde, trodde først vi måtte seile nedom Palm Island før vi kunne vende nesa mot Mustique. Martin glemte nemlig bankkortet sitt hos legen. Vi klarte heldigvis å få tak i ham ved hjelp av Marine Service i bukten vi lå, og det var helt greit at det ble hos ham til vi skal sydover på nyåret! Da vi kom hit til Brittania Bay på Mustique, var alle bøyer opptatt, men etter litt om og men fikk vi feste med ankeret. Her blir vi til 2010, dette ser lovende ut

 Vi har enda en gang fått et nytt nr som det er mulig å ringe oss på: +1784 527 2184.

Nå har vi vaska golvet, men ikke børi ved…

Vi ønsker all familie, gamle og nye venner og andre stalkere som leser bloggen vår, en fredfull og deilig julehelg

Klemmer fra Martin, Ellen Margrethe, Ludvig, Sara og Gustav.

I dag har vi hatt nok en deilig dag med bading, storinnkjøp av mat, litt internettsurfing og et veldig hyggelig kaffeslaberas hos Cecilie og Erik, og Cecilie hadde lagd noen veldig gode muffins.

I morgen ettermiddag reiser vi videre til Bequia hvor vi skal feire jul. Der er det mange skandinaviske båter som pleier å møtes i denne høytiden. Dessverre skal hverken Havfrilla eller Kaja dit, men vi satser på å se dem på Tobago en gang på nyåret.

Før vi kommer oss avgårde videre vestover, blir det litt påfylling av vann, bensin og gass, og så er resten av morgendagen satt av til å sjekke ut. Formalitetene pleier å ta sin tid

Etter å ha brukt en god del tid på å sjekke inn og å få fylt vann, traff vi igjen Cecilie og Erik i Kaja og Kyrre og Erik i Havfrilla, som vi også var sammen med i Mindelo. Hyggelig gjensyn, og det ble ankerdram hos oss og en seeen kveld.

Her i Carlisle Bay ligger vi rett utenfor noe som heter The Boatyard. De har en pir vi kan legge jolla til ved, solstoler, parasoller, vannleker, er behjelpelige med vask av klær og påfyll av vann, kafé, bar, nattklubb med både inn og utkastere… Så her får vi gjort det meste på ett sted. Det ligger ca 30 andre seilbåter her, vannet er krystallklart og holder 29 grader. Vi har hatt besøk av skilpadder helt inne ved båten, men da barna hoppet i sjøen for å bade med en, svømte den unna.
 
Bridgetown er en morsom by, her er endel bygg som bærer preg av at det har vært engelsk koloni. Det er mye butikker og kjøpesentere her, og i de aller fleste butikkene kan man handle taxfree.
 
Onsdag hadde Erik i Havfrilla bursdag, og det ble ettertrykkelig feiret ombord i deres Albin Vega sammen med Cecilie og Erik også. Da passet det bra at vi dagen etter endelig fikk “utløst” fellesgaven til Saras bursdag; massasje på et spasenter. Senere på dagen ble det filmkveld i båten.

Vi har ikke internett i båten her, men det skal være tilgjengelig i The Boatyard. Det har dessverre vist seg å være noe upålitlig. Vi har fått oss et telefonnummer som skal gjelde i hele Karibien, det er: 00 1246 260 8200

Med fare for å gjenta seg selv (og andre…), - anyway; YES WE CAN!!!! Vi har krysset “dammen”, og sluppet anker i Carlisle Bay utenfor Bridgetown på Barbados. Fra vi forlot havnen i Mindelo på São Vicente til vi var fremme, har det gått 12 døgn, 23 timer og 45 minutter! Nå er vi veldig glade og fornøyde :)

I går var det risengrynsgrøt med mandel på menyen, og senere et aldri så lite Luciatog. Tror juleforberedelsene går litt i glemmeboken de kommende dagene, det er nok litt av hvert annet å ta seg til her…

Vi er veldig fornøyde med overfarten, selvom den kanskje ikke har vært helt som vi så for oss, men hva vet man vel? Været har vært flott, vinden har vært god, squaller var vi forberedt på, men så mye bølger hele tiden hadde vi håpet å slippe, selvom vi vennet oss til det og. Det ble jo ikke et eneste bad på veien, ei heller vannskikjøring (hadde sett for oss å ligge i helt vindstille en dag eller to) Men nå har vi rikelig med tid til disse aktivitetene skulle man tro

Alt er fryd og gammen ombord!