Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år, vi vet at i alle fall vi gleder oss veldig til 2010 også! Klokken 19.00 ser vi på månen her, og tenker på alle dere der hjemme som ønsker det nye året velkomment!
Arkiv for desember, 2009
Ettersom ingen minibanker har vært til å stole på de siste dagene vi var på Bequia, fant vi ut at vi bare fikk dra videre uten å fylle diesel på tanken og lommeboken med cash. Neste plan var Tobago Cays, som ligger litt øst for Mayreau. Dette er noen ganske små øyer som har et stort rev rundt seg som beskytter mot bølgene fra Atlanteren. Østover er m.a.o. Afrika nærmeste nabo!
Da vi hadde lagt til ved en bøye rett ved øya Baradal, var det bare å finne frem snorkel og maske, og svømme innover mot øya. Der er det et yrende liv av skilpadder som lever av å spise sjøgresset som vokser på sandbunnen. Det var lett å komme helt innpå dem, og flere fikk vi også “klappet”. Denne dagen var vannet utrolig klart.
Neste dag tok vi jolla ut til revet, for å snorkle der. Det var endel mer sjø enn dagen før, noe som gjorde at det virvlet endel sand i vannet, og det var vanskelig å ligge rolig å observere fiskene da vi ble slengt avgårde i dønningene. Likevel var det en fantastisk opplevelse, som å svømme i et gedigent akvarium!
Etter en tur på stranden på Baradal for å se litt mer på iguanaene som lever der og skilpaddene i vannet, skulle vi tilbake til El Mar for å spise en sen lunsj. Frua skulle stupe ut fra hekken for å skylle av seg sand, men hun sklei, hektet lilletåa i festet til badetrappen og det var ikke godt! Etter å ha klart å karre seg ombord igjen oppdaget hun en rimelig stor revne mellom lilletå og nabotå. Dette måtte syes, og helst ikke av skipperen. Det ble i hui og hast rekvirert en taxibåt, og gutta ombord visste råd. Etter en noe slitsom rallytur via Union Island, fikk vi kyndig hjelp av en fransk lege som drev privat praksis i villaen sin på Palm Island. Snakk om kjapt, trygt og billig! Taxibåt tur-retur ble derimot 2000,- norske… Så lenge tåen sitter på, er alle glade!
Kvelden ble tilbragt med god mat og drikke på stranden på Baradal sammen med Lina 4, Duffen og den danske båten Northern Star. Passienten holder seg foreløpig hjemme, for ikke å få sand eller vann i såret.
I dag dro vi tidlig avgårde, trodde først vi måtte seile nedom Palm Island før vi kunne vende nesa mot Mustique. Martin glemte nemlig bankkortet sitt hos legen. Vi klarte heldigvis å få tak i ham ved hjelp av Marine Service i bukten vi lå, og det var helt greit at det ble hos ham til vi skal sydover på nyåret! Da vi kom hit til Brittania Bay på Mustique, var alle bøyer opptatt, men etter litt om og men fikk vi feste med ankeret. Her blir vi til 2010, dette ser lovende ut 
Vi har enda en gang fått et nytt nr som det er mulig å ringe oss på: +1784 527 2184.
Så ble det jul i år også Etter litt bading på stranden, og felles fotballkamp blant mange av nordmennene her, hadde vi en hyggelig lunsj ombord i båten. Da klokken ble 17, tutet vi julen inn, før vi trakk inn i salongen hvor julenissen hadde avlagt et besøk så stuebordet var “fylt” med gaver.
Ved 19-tiden var det felles bespisning for alle som ønsket det inne på stranden, takket være noen lokale drivkrefter som hadde snekret bord og krakker hele dagen, og lagd deilig mat til oss. Vi var ca 50 stk til bespisning, og enda flere kom etter å ha spist mer tradisjonell julemat i båtene sine. Noen lagde et juletre i sanden, så vi fikk sunget julesanger rundt treet i år og
Vi er vant til å ha stor julelunsj hjemme hos oss 2. juledag, men i år ble det noe tilsvarende på stranden 1. juledag i stedet. Alle tok med noe til et koldtbord, og vi var mange som hygget oss sammen ute denne formiddagen! Det blir veldig sosialt når vi er så mange norske og svenske båter samme sted…
I dag, den 26., har vi leid en taxi sammen med Lina 4 gjengen og Engelbert i Kristina, og fått oss en omvisning på øya. Her fikk vi også en opplæring i kokosnøtt skrelling og spising, som vi kunne dratt nytte av da vi var på Barbados og lekte Robinson-deltakere. En kokosnøtt henger ca 4 mnd på treet før den er spisbar, og de minste nøttene har søtere melk enn de store. Vi fikk også omvisning på et skilpaddeoppdrettsanlegg. Det er stor fare for at skilpaddene her blir utryddet grunnet fiske av dem. I naturen er det bare 1 av 3000 unger som lever opp, både pga rovdyr som tar ungene før de rekker å komme seg i vannet, og så senere mennesker som vil ha dem pga kjøttet og de flotte skallene. De små ungene fikk vi ikke klappe, for de har helt mykt skall, mens de større fikk vi ta på. De slippes ut i havet når de er fire år gamle. Skilpaddene lever av maneter, og holder denne bestanden på at akseptabelt nivå, i tillegg til at de spiser/renser revene. De kan bite, så det er om å gjøre å holde fingerne unna hvis vi møter dem på snorkleturer!
Nå har vi vaska golvet, men ikke børi ved…
Vi ønsker all familie, gamle og nye venner og andre stalkere som leser bloggen vår, en fredfull og deilig julehelg
Klemmer fra Martin, Ellen Margrethe, Ludvig, Sara og Gustav.
Da rakk vi å kjenne litt på jaget som vi husker så godt fra desember i fjor og så mange år før det Handlekurvene i supermarkedene var overfylte og i shoppingsentrene sjokket folk rundt, og det føltes utrolig deilig å ikke være en del av det!
Så ble også The Boatyard pyntet til jul, før vi vendte nesa videre vestover. Ankeret ble hevet i 17-tiden, etter å ha tatt farvel med Cecilie og Erik (Havfrilla hadde rukket å komme avgårde litt før oss), akompagnert av en vakker solnedgang. Vi hadde ikke mye vind på seilasen mot Bequia, men derimot veldig mye stjerneskudd. Vi endte med å gå for motor hele veien, og ankeret ble igjen kastet kl 7.30 neste morgen.
Vi ligger nå i Admiralty Bay ved Port Elisabeth, en lun, fin havn, og det ser ikke ut til at vi blir de eneste som feirer jul her!
Takk for oppskrift på pepperkakemuffins, Sara satte i gang, så de er allerede testet ut og falt i god smak! Ellers er det også her skilpadder som “oppsøker” båten, men vi har ikke hatt helt nærkontakt enda.
Utpå formiddagen kom Lina 4 også inn i bukten her, og det var et veldig hyggelig gjensyn. Arne og Patrik hadde vi ikke sett siden Mogan på Gran Canaria, og Fredrik som også var med dem på ARC’en har vi ikke sett siden Inverness. Ombord i Lina 4 ble det servert både edle, sprudlende dråper og øl, og mang en seilererfaring ble utvekslet. Våre planlagte matinnkjøp ble dermed utsatt til i morgen
I dag har vi hatt nok en deilig dag med bading, storinnkjøp av mat, litt internettsurfing og et veldig hyggelig kaffeslaberas hos Cecilie og Erik, og Cecilie hadde lagd noen veldig gode muffins.
I morgen ettermiddag reiser vi videre til Bequia hvor vi skal feire jul. Der er det mange skandinaviske båter som pleier å møtes i denne høytiden. Dessverre skal hverken Havfrilla eller Kaja dit, men vi satser på å se dem på Tobago en gang på nyåret.
Før vi kommer oss avgårde videre vestover, blir det litt påfylling av vann, bensin og gass, og så er resten av morgendagen satt av til å sjekke ut. Formalitetene pleier å ta sin tid
Nå har vi fått sett litt mer av denne øya, både “by night” og i dagslys. Fredag kveld dro vi sammen med Havfrilla og Kaja til en by lenger sydover som heter Oistins. Der er de kjent for sitt fiskemarked, og på fredager er det grilling av fisk i diverse boder, og servering på bord rundt om i gatene. Etter at vi hadde spist, gikk vi til en plass der det var en stor scene. Hele plassen var full av folk som sto og så opp på scenen mens de gynget med til musikken. Det litt spesielle var at det var ikke noen som optrådde der oppe, bare noen få av de mest pr-kåte som tok sine moves på scenen (bl.a et par nordmenn…). M.a.o. ikke noe liveband, men veldig god stemning.
Lørdag møtte vi Cecilie og Erik + Kyrre og Erik på bussentralen her i Bridgetown. Derfra tok vi buss til Foul Bay på østkysten, hvor Erik var blitt anbefalt et fint turområde. Bussen var proppfull, og da den plutselig fikk motorstopp, var det ingen av passasjerene som virket spesielt overrasket. Heldigvis kom det en annen litt mindre full buss etter en halvtimes tid, så vips var vi nede ved en fantastisk strand i Foul Bay. Vi fikk litt Robinson ekspedisjonsfølelse da Martin føk rundt og lette etter passende kokosnøtter vi kunne leske oss med, og den følelsen fortsatte da vi gikk innover i tett “jungel” med giftige epletrær, lianer og en apekatt! Om ikke det liknet Robinson, var det skummelt likt “Lost” til tider 
Foul Bay er en idyllisk strand omringet av klipper, både sanden og steinen i fjellet hadde et nydelig rosaskjær.
Da det meste av turen var tilbakelagt, badet noen i de svære bølgene som slo inn mot stranden.
Barbados har fått sitt navn pga de mange store trærne her som i følge de første oppdagerne ser skjeggete ut.
Etter å ha brukt en god del tid på å sjekke inn og å få fylt vann, traff vi igjen Cecilie og Erik i Kaja og Kyrre og Erik i Havfrilla, som vi også var sammen med i Mindelo. Hyggelig gjensyn, og det ble ankerdram hos oss og en seeen kveld.
Her i Carlisle Bay ligger vi rett utenfor noe som heter The Boatyard. De har en pir vi kan legge jolla til ved, solstoler, parasoller, vannleker, er behjelpelige med vask av klær og påfyll av vann, kafé, bar, nattklubb med både inn og utkastere… Så her får vi gjort det meste på ett sted. Det ligger ca 30 andre seilbåter her, vannet er krystallklart og holder 29 grader. Vi har hatt besøk av skilpadder helt inne ved båten, men da barna hoppet i sjøen for å bade med en, svømte den unna.
Bridgetown er en morsom by, her er endel bygg som bærer preg av at det har vært engelsk koloni. Det er mye butikker og kjøpesentere her, og i de aller fleste butikkene kan man handle taxfree.
Onsdag hadde Erik i Havfrilla bursdag, og det ble ettertrykkelig feiret ombord i deres Albin Vega sammen med Cecilie og Erik også. Da passet det bra at vi dagen etter endelig fikk “utløst” fellesgaven til Saras bursdag; massasje på et spasenter. Senere på dagen ble det filmkveld i båten.
Vi har ikke internett i båten her, men det skal være tilgjengelig i The Boatyard. Det har dessverre vist seg å være noe upålitlig. Vi har fått oss et telefonnummer som skal gjelde i hele Karibien, det er: 00 1246 260 8200
Med fare for å gjenta seg selv (og andre…), - anyway; YES WE CAN!!!! Vi har krysset “dammen”, og sluppet anker i Carlisle Bay utenfor Bridgetown på Barbados. Fra vi forlot havnen i Mindelo på São Vicente til vi var fremme, har det gått 12 døgn, 23 timer og 45 minutter! Nå er vi veldig glade og fornøyde :)
I går var det risengrynsgrøt med mandel på menyen, og senere et aldri så lite Luciatog. Tror juleforberedelsene går litt i glemmeboken de kommende dagene, det er nok litt av hvert annet å ta seg til her…
Vi er veldig fornøyde med overfarten, selvom den kanskje ikke har vært helt som vi så for oss, men hva vet man vel? Været har vært flott, vinden har vært god, squaller var vi forberedt på, men så mye bølger hele tiden hadde vi håpet å slippe, selvom vi vennet oss til det og. Det ble jo ikke et eneste bad på veien, ei heller vannskikjøring (hadde sett for oss å ligge i helt vindstille en dag eller to) Men nå har vi rikelig med tid til disse aktivitetene skulle man tro
Alt er fryd og gammen ombord!