S/Y Hilde

Campeltown ble en våt og vindy opplevelse og det eneste vi fikk gjort på onsdag var proviantering og handling i det lokale ”alt mulig butikk”. Ja, et nygammelt landhandleri. De hadde alt…..og skipperen og byssegutten fikk komplettert manglende dubbedingser. Selvfølgelig var stedet drevet av kreative innvandrere.

Bill og jeg sto tidlig opp og litt over halv syv satte vi seil mot Nord-Irland og Bangor. En liten forstadsby til Belfast. Seilasen gikk greit i alt fra lett bris til liten kuling og masse strøm med og i mot, og i tretida var vi godt fortøyd i en utrolig fin havn her i Bangor, hvor alt vi trenger finnes i gåavstand fra båten.   

Til og med gass med ”norsk” tilkoblingssystem fant vi her og på flaskestørrelser som passet oss flott. Senere på kvelden kom det en annen norsk båt inn til havnen. Det var Ruffen fra Stavanger, med en tidligere treningskjenning om bord. De er på vei til Karibia og vi vil nok møte dem mange steder fremover.

Bill og Jane  tok fly hjem til sør England etter å fått servert nok en makrellmiddag. Fra Bangor er det en kort togtur inn til Belfast. Vi dro sammen med dem og etter at de var satt på flybussen tok vi en taxitur med guide inn i vest-Belfast og fikk i løpet av noen timer et lite innblikk i historien om kampen mellom protestantene og katolikkene helt tilbake fra 1200 tallet og som preger hele Belfast. Vi skal ikke trette dere med dette men det er verdt å nevne at det i dag hevdes at Belfast er en av de sikreste byene å ferdes i. Guiden var veldig optimistisk i forhold til at dette ville vare. 12.juli marsjen i år hadde vært den mest fredfulle så lenge noen kan huske.

Det er kvotering av protestanter og katolikker i alle sammenhenger akkurat slik det er med menn og kvinner i Norge. Dette gjelder alt fra ansettelser til inntak på skoler og det er blitt ”ikke akseptabelt” å lage bråk på grunn av trosforskjell. Vi fikk imidlertid noen hint om at det fremdeles er motstandsbevelser som er godt bevepnet uten at myndighetene gjør noe med det og muren rundt protestantbebyggelsen i vest-Belfast stenger kl åtte på kvelden og åpner ikke før kl seks neste morgen.

Så mange veggmalerier som vi så på noen timer tror jeg ikke finnes så konsentrert noen steder i verden. Hele historien var presentert på denne måten. Jeg hadde selvfølgelig klart å glemme fotoapparatet og derfor kan vi ikke legge ut bilder. Men vi fikk tatt masse bilder med mobiltelefonen og så snart vi klarer å få de overført til PC’en skal dere få ta del i denne delen av historien som for øvrig ga sterke refleksjoner tilbake til okkupasjonsårene i Norge. Turen ble avsluttet på ærverdige Crown som er Belfast’s eldste og bevarte bar og spisested.

Vi gjorde klokt i å beslutte å bli i Bangor til Søndag for i dag har det blåst friskt og kuling og stormbygene har knivet om å komme først. Tiden ble brukt til småpusling, litt nødvendig gjøremål og en liten tur opp til de lokale fasiliteter.

I morgen drar vi videre til et eller annet sted inn i fremtiden.

Hilsen oss.