S/Y Hilde

Søndag morgen satte vi seil utenfor havna i Bangor og surfet sørover i medvind og medstrøms så det skummet om baugen. HILDE likte seg skal dere tro og innen vi ut på ettermiddagen la til i Ardglass nådde vi igjen den norske båten ”Ruffen” med Steffen og Hildegunn om bord,   som hadde forlatt Bangor noen timer før oss. De seiler sammen med danske “Helena”.

Vel fortøyd i en god havn like ved ”Ruffen”, ble det en liten velfortjent forfriskning til oss alle fire. For dere som ”er” mine treningskamerater på TIS vet godt hvem Steffen er. Han var på rolandslaget for ikke så mange år siden.

Ardglass er en liten landsby hvor fiske er hovednæringen. Det lå minst 20 fiskefartøyer på havna da vi kom og alle var dratt ut da vi dro søndag morgen. Stedet bar preg av utstragt velstand og var ikke slik vi har sett Irland og Skottland forøvrig. Husene var velstelte og mange var ganske nye. Hagene og plenen var like strøkne som den 18 hulls golfbanen som lå pent anlagt utover mot havet. Grønt kort???? For øvrig var det mye gamle minneverdige bygg, flere kirker og ikke minst et slott. Det virker som om alle steder på denne kysten har minst ett slott, og - som de har tatt vare på. De hadde også sin møteplass hvor alle ungdommene var samlet.  Det hører også med å fortelle at de her hadde “Øl og spritutsalg” akkurat som vi hadde rundt omkring i Norge tidligere. Det besøkte vi ikke..! Og… flo og fjærefenomenet er spesielt. Der vi manøvrerte da vi kom inn, var det bare fjell senere på kvelden. 4-5 meter forskjell var det på de kantene.

Etter en god natt la skipperen grytidlig ut fra kai i ”blekkstillæ” mens styrmannen hadde frivakt. Ikke før var vi utenfor moloen kom ”søvæsten” og ga oss en god seilas utover Irskesjøen  i retning midt-England og Holyhead. Der ankom vi i sekstida og etter en god dusj, en herlig middag (lurer på hvor kokken tar det fra), en rusletur, en tur på puben,    ja så var det tid for Jon Blund.

Holyhead fremstod for oss som en fergeterminalby mot Irland og som den store småbåthavna i mils omkrets. Det var spor etter både nye og historiske forsvarsverk. Så en gang var nok dette et enda travlere sted enn det vi opplevde. De var for øvrig i ferd med å ferdigstille et gigantisk marinaanlegg med leiligheter og tilhørende fasiliteter.

Da dieselfylling, småshopping og betaling i havna var unnagjort neste formiddag, satte vi seil for Wales.

Det blåste friskt de første timene og med vinden midt i mot ble det noen lange kryss nedover til vinden utpå kvelden forsvant. HILDE har stor forkjælighet for fiskebruk og skal stadig sjekke disse. Ja, hun klarte det igjen… men heldigvis slapp det umiddelbart.  Vi hadde snitt på 5 kn på rett distanse i forhold til kryssing så det gikk unna skal dere tro. Så ble det motstrøm, stille og motorseiling og det fortsatte hele natten gjennom og helt til vi ankom St Peters Head og videre til Neyland like om tuppen på Wales, like innenfor Milfordhaven.

I natt og i dag opplevde vi hva tidevannstrømmer i havet virkelig er. Joda, vi har Saltstrømmen og noen flere, men det er så innlysende at der blir det strøm. Men…midt ute i havet, 4kn motstrøm…og da vi rundet St.Peter’s Head som er det vestligste punkt av fastlands-Wales, hadde vi over 7kn motstrøm.

Ja, da tenkte jeg virkelig at jeg måtte gi opp, men den som leter den skal finne står det i skriften, og så plutselig var det liksom en ”sti” mellom to strømmer som ga oss noen knopp og så var vi gjennom. Ja, gjennom…Dette tok nesten to timer på en strekning som ellers ville tatt 15 min. Helt utrolig å oppleve at havet oppfører seg som en vårflo elv. Dette var mellom øya Skomer og fastlandet og vi skulle nok ha seilt utenfor og langt til havs. Og fisk var det også i all strømmen.

Naturen her borte er utrolig grov men med veldig grønn vegetasjon, enten det nå er dyrket mark eller utmark. Innløpet til Milford Haven som må inneha noen av de største raffineriene  på denne kanten, var ikke noe unntak. Et gedigent forsvars-/kystkommunikajonsanlegg , masse seilbåter på fjorden, gamle festninger, nybygging av laseterminaler, badene folk på strendene, store tankere, ferger som kom og gikk,…og så oss.

Etter 150nm seiling og mototseiling fant vi en nydelig havn innerst i fjorden, en time fra havet. Her kom vi inn på fjære sjø og skogen ligger ”der oppe”.  For å klare dette tidevannet i forhold til flytebrygger, har havnene på denne siden av landet, svære pæler (slike som brukes under svære bygningskonstruksjoner) som bryggene beveger seg opp og ned på og som forankrer bryggene. Det virker utrolig bra og kjettinger ville ha vært nyttesløst.

Vi har nå fått tilgang til billig og godt internett-forbindelse så nå har vi lagt inn bilder som vi håper dere kan glede dere med. Hvis teknikken står oss bi vil det også være bilder å finne annen sted på nettsiden, under ”Opplevelser” i løpet av helgen.

Nok en gang tusen takk til alle dere som sender en liten hilsen til oss enten det er på e-mail eller som kommentar til bloggen.

Hilsen oss.