S/Y Hilde

Etter en utrolig god natts søvn tok vi livet veldig med ro i havnen som nå hadde steget med fem meter siden vi la oss. I åtte til ni knopp surfet i ut forbi Milford Haven, raffinerianlegg, tankere og turistbåter, til motstrøm, ”skvallersjy” og liten kuling rett i baugen i retningen vi skulle ha seilt. Dette ga oss godt over 100 nm mil med kryssing til vi tidlig i dag morges mistet vind, startet motoren, fikk medstrøm og havnet fortere enn svint i munningen av kanalen som fører opp til Bristol når det er vann i den. Alt dette etter nesten 150 nm utseilt distanse. Da hadde vi vært i Devon flere ganger, passert tankere på anker, fiskebåter og en masse annen yrkestrafikk ut og inn fra Cardiff- Bristolområdet.

Her i området er det 10 meter forskjell på flo og fjære noe som krever at planleggingen av hvor man er på fjære sjø, er særdeles viktig. Vannet du trenger er rett og slett bare ikke der. Og, da må vi være et annet sted, noe vi hittil har klart. Denne gangen ligger vi i sluse i Portishead. En koselig havneby som fra å være hovedsenter for kraft til Bristol og omegn, storprodusent av sulfider og andre kjemikalier, er blitt boområde med stor marina tilsvarende Aker Brygge. Like ved ligger Avonmouth som er den kommersielle havna opp mot Bristol og hvor det ikke er tillatt for småbåter som oss. Portishead er så nært at det må anses å være på samme sted.

Avstanden til Bristol til der Will&Hilde bor, er ca 20min med bil og vi fant ut at turen videre opp til Bristol slik vi hadde planlagt får vente. Marinaen i Bristol var fullbukket og vi ble tilbudt plass i den kommersielle havnen, noe som gjorde at vi foreløpig avventer å bevege oss fra Portishead. Om vel en uke skal det arrangeres et stort seilas i indre havn med masse båter og gjester, noe vi ikke sitter

Nå skal HILDE få noen dagers hvile etter snart en måned med å ha båret oss frem i de mest utrolige farvann og på en for oss herlig og komfortabel måte.

På en annen herlig måte er vi i kveld blitt tatt i mot av Hilde, Will og Aurora som kom og hentet oss hjem til Bristol. Og for en følelse å møte Aurora J..J…J…J. Dere må tro at mormor og bestefar har stullet og kost med Aurora i hele kveld og for dere som allerede har følelsen inne, ja…vi behøver ikke si mer. Til dere andre. Det er forferdelig vanskelig å beskrive vannfølelsen i et brevkurs i svømming!

Tiden kommer ………….og bilder vil bli lagt inn i løpet av helgen.

Reidun og Finn