S/Y Hilde

Portugal har vist seg fra sin beste side og vi har funnet en flott marina som må være en av de billigste på denne delen av kysten. Her er vi samlet mange norske båter, noen på vannet på tur videre sørover som oss, og noen på land for å overvintre.

På land står “Godthåp” som vi traff på Islas de Cies og en båt fra Mo i Rana LAZY DAYS som ser forlatt …?? ut og klar for vinteren. 

Vi er fremdeles sammen med MANGO og BALERO og i går kom TOM B, med Per og Sissel som vi møtte på AkerBrygge før vi dro fra Norge. Det blir vel ikke lenge før TEKLA kommer seilende inn. Det gjorde ekstra godt da vi fikk txtmld fra RUFFEN og fikk høre at de var kommet frem til LaCorunia.  Ja, som dere skjønner er vi en hel flåte som er på vei sørover og flere kommer etter. Til AMOR FATI, TEMPEST og EMBLEM: Joda…dere kan glede dere til å komme ned til varmen….. selv om vi utpå kveldene setter på varmern. Turen til “klubben” er heller ikke å forakte. Og så ble det en tur inn til byen 

Póvoa de Varzim er en by på størrelse med Drammen og er så langt vi har klart å finne ut, en by hvor tursimen begynner å finne fotfeste og hvor utbyggingen  derav er langs strenden og kysten. Det er fine badestrender her men på kveldene og nettene kommer tåka og tåkeluren fra fyret synger sin varselsang hele natten mens livet på byens Casino ikke virker å merke dette. (Her skulle du vøri Asbjørn)

Lenger inn i landet er det “gamlebyen” og landsbygda med historisk bygninger og den fattige begyggelse i Portugal som vi har hørt om men ikke sett så mye til. Her ligger også de store supermarkedene med all verdens utvalg til en brøkdel av prisen av det vi er vant med. Men hva trenger vi mer av….? Kanskje de har noen dubedingser vi ikke har? Joda, i dag har Skipper’n løpt seg en tur og var innom et av disse og fant et strømagregat som kanskje skal ombord. Noen ord fra et kjent bokverk…

Póvoa de Varzim (pron. IPA: [’pɔvuɐ dɨ vɐɾ’zĩ], local pron. [‘pɔβuɐ dɨ bɐɾ’ziŋ]) is a Portuguese city in the Northern Region and sub-region of Greater Porto, with a 2006 estimated population of 66,216 in its municipality and 42,396 in the city proper.^[1] It is located in a sandy coastal plain surrounding Cape Santo André, halfway between the Minho and Douro rivers.

Permanent habitation in Póvoa de Varzim dates back to around four to six thousand years ago; around 900 BC, unrest in the region led to the establishment of a fortified city. The ocean has always played an important part in its culture and economy, initially through maritime trade, and later through fishing, leading it to acquire a Foral in 1308 and consequently to become, in the 18th century, the main fishing port in northern Portugal.^[2] Since the late 19th century, its large beaches have helped it become one of the main tourist areas of the region.^[3]

Póvoa de Varzim is one of the few legal gambling areas in Portugal, and has significant textile and food industries.^[2] The town has a rich seafood cuisine, and retains ancient customs such as the writing system of siglas poveiras and the masseira farming technique. Póvoa is home to three national monuments: the thousand-year-old Church of São Pedro de Rates, one of the main medieval Romanesque buildings in Portugal; the Aqueduct of Santa Clara; and the Manueline pillory of Póvoa de Varzim, built in 1514 to commemorate the municipal emancipation of Póvoa de Varzim.

Porto

Byen Porto ligger bare 30km unna og i går dro vi sammen med MANGO med metro’n for å se Porto. Det ble turistur på oss, i åpen buss og i historisk rute med guide. På denne måten fikk vi “sett” byen i løpet av to timer og fikk et inntrykk av rikdom og fattigdom. Den fattige og gamle delen av Porto er som å oppleve en gammel film fra latinamerika. Dessverre ble det ikke tid til å besøke portvinprodusenter som det sikkert er et femtitalls av. Våre venner i BALORO tok denne vrien og hadde en utsøkt dag med utflukter til portvinsrancher og dertil svaking av portvin. Vi lurer veldig på om vi burde ta en tur til, for enda har vi ingen planer om å dra videre.

Her får dere en liten smakebit av turen.

Vi måtte jo ha lunch  og denne karen prøvde å lure oss men klarte han det? Selvfølgelig ikke og derav ble regningen nesten halvert!  Denne jenta slapp noen brødbiter på gaten og …vips…

 Rådhuset i Porto og plassen foran ga følelsen av en gang en utrolig rik by. Og det skulle komme flere gigantiske byggverk, kirker og statuer….   . Midt i parken sto et enormt frihetsmonumnet som dessverre blir lite på bildet gjennom parken.  Broen over elven som deler Porto er konstruert av samme mann som konstruerte Eifeltårnet Gustave Eifell,. Mange av bygningene var flisbelagte og noen hadde “frescomalerier” på fasadene. . Vi var tydeligvis i det penere strøk av byen men midt oppi denne delen lå det også noen orginale og koselige restauranter. Vel nede ved havet/stranden fikk vi se hvordan de hadde forsvart seg. . Disse to personene var egentlig ikke med på denne turistturen…, og mer forsvarsverk …. Det er ikke bare hjemme vi har store broer(Klaus)  og nydelig var den i solnedgangen . Båtlivet tok vi ikke del av  men mere religiøse hus og veggmalerier ble det  Så fikk vi et inntrykk av hvordan det hadde vært å komme på egen kjøl inn til Porto  og gamlebyen åpnet seg… med “småhusbebyggelse” klint inn i fjellsiden. med tydelig forskjell på øvre og nedre del (som Mette bruker å si det om Solemskogen) Her ser vi over til portvinssiden hvor man virkelig kan få smakt av tusner typer av portvin…noe vi ikke gjorde.  Vel over på den riktig siden av elven var det portvin og turisme over alt  Porto sett fra portvinsiden med den gigantiske brokonstruksjonen rett over oss. . Broen vi kjørte over “Pointe Luiz” og hvor sentrum kunne sees fra  og hvor gatene bare ble smalere og smalere  .

Togturen tilbake til Póvoa de Varzim hadde nesten 30 stopp så de 30 km tok nesten en time og Elma fikk besøk av JonBlund.

Igjen takker vi alle dere som sender oss noen ord på e-mail og har forståelse for at dere ikke alltid vil legge ut disse på bloggen. Men, noen ord på bloggen om hvordan dere har det, er alltid hyggelig.

Gode og varme hilsner fra

Reidun & Finn