S/Y Hilde

Naa er vi paa lufta igjen og vi haaper dere ikke har ventet forgjeves.  Naa er vi virkelig i “syden” og for en tur ned hit.

Lørdag 14 september dro vi fra Marina de Lagos  hvor vi stoppet i to doegn. En helt grei by med en flott marina og minst ett sted med tradisjonell portugisisk mat og dertil servering. Bare ikke gaa paa de stedene i havna. Der er det full turismemeny og som vi finner overalt. I Marinaen laa foroevrig  en Turbo 36, som jeg legger ut som et lite minne til deg, Jens Petter! 

Supermercadoen like ved havnen hadde nesten alt vi trengte og den hadde vin…billig vin…utrolig billig vin….og den var god…kjempegod. Ja saa god at det ble flere kasser bragt ombord.  Provianten var ombord, vanntankene smekk fulle og vaermeldingen meldte bra saa naa kunne kursen for ” Kanariøyene” og Graciosa settes.   Mango og Tom B var fremdeles med. Været var sjekket på alle kunstens regler og vi var alle enige om at dette kom til å bli en fin tur. Overfarten ble beregnet aa ta ca 4 døgn. Vi forlot Portugal og fremdeles var det å holde utkikk etter fiske bruk. De poppet opp som …troll av eske, og selvfølgelig gikk vi på. Skipperen måtte da med rep om livet og dykkermaske dykke for å løsne oss. Vi hadde flaks denne gang! Tauet laa som en kveil rundt propellen men kunne løsnes etter et par tre dykk og turen kunne fortsette.  Propellen og roret var imidlertid uskadet og vi kunne fortsette ….lettet men litt betuttet da den nye flotte dykkermasken forsvant i dypet etter litt kloenete bevegelser av dykkeren.

Innloepet til Middelhavet er en sterkt traffikert led og vi var veldig spente paa passeringen av “separasjonen”. For de av dere som ikke er helt inne i termologien, har det ikke noe med forholdet mellom skipperen og styrmannen eller mellom stuerten og byssegutten. Nei dette er trafikkregulering paa havet som om det var et svaert veikryss. Vi var heldige med trafikken og i ettertid forsaar vi at vaar AIS ga oss noen fortrinn vi ikke forsto helt da det skjedde. Skipene som saa ut som om de maatte passere foran oss og at vi derfor maatte boeye bak, la om kursen bare noen grader og vips saa var passeringene i god avstand uten at vi maatte legge om seilfoeringen. Det var Tom B som senere oppdaget at vi hadde aktiv AIS, som “noen” sa enda ikke var utfoert! Naa ble vi sett, ihvertfall paa 7-15nm avstand.

Solen skinte, maanen og stjernene lyste og det var flott seilevind de foerste doegnene. Vi holdt faktisk nesten 7,5 knop i snitt over 2 doegn. Sjoen var grei, 3-5 meter saa det ble noe surfing med skummende topper som falt ned paa badeplattformen. HILDE saa igjen ut som en svane der hun med utstrakte vinger til begge sider bar oss fremover.  ”Andre styrmannen” (autopiloten) sto til rors nesten hele tiden og var helt utrolig uansett hvordan boelgene kom. Skippern kunne innta overvaakningsposisjon i cocpit og ryggen til Styrmannen fikk proevd seg i sjoegangen og lugarskifte maatte til flere ganger for aa finne den rette stillingen i forhold til hvordan vi krenget. Det er helt utrolig hvordan stjernehimmelen faar en til aa falle helt i “staver” og bli ett med omgivelsene og med Jon Blund. Store delfiner, havskilpadder, blekksprut paa dekk og flyvefisk fikk turen til aa bli enda mer fantastisk og det var ikke i droemme.

 Vi fikk god tid til lesing, soling og til og med bading midt uti storhavet, med tau rundt livet . Temp 23 gr, vi nærmet oss varmen og de store boelgene var ikke saa skumle naar vannet var varmt. Vi spiste og koste oss på overfarten og siste natta kunne styrmannen ta sin nattevakt tørn. Ryggen har gradvis bedret seg… men har nok et stykke igjen. Vi trener under veis, men det blir dårlig med kondisjonen. Prøver å ta det igjen når vi kommer i land. 

Den siste natta løyet vinden og uansett hvordan vi (og Mango) provde med seilfoering, maatte jernhestens krefter tas i bruk. Med seil og motor de siste 6-7 timene naermet vi oss naa land. Tirsdag så vi land og det var god temp og det var paa tide aa fire det portugisiske flagget og faa opp det spanske.

Roque del Este ligger nordoest for Lanzarote og var det foerste landemerket vi saa. Det ligner overkroppen paa et menneske som ligger paa ryggen i havet.  

Lanzarose og Graciosa var ogsaa i sikte. Vi hadde nå vært over 3 døgn i havet og gledet oss til å slippe anker. Playa Francesa sør på  Graciosa var vaart mål. Nydelig bukt, med en liten landsby , Caleta del Sebo ca 3-4 km unna, og med et av fjell toppene, (172  m) rett ved . Vi ankeret opp og hoppet i havet og svømte over til Mango på forfriskninger. Og sent ble det…

Graciosa er 6,5 km lang og 3 km bred. Den er flat og med mye sand og med 4 lave vulkaniske topper hvor den høyeste er 265 m høy. Det bor en del mennesker i Caleta del Sebo og i Pedro Barbra. Turistferger kom med gjester til ” vår bukt” og ble satt i land. Det var mulig og leie sykler og 3 mil vil det ta å sykle rundt øya. Vi så mange fot turister.Vi måtte jo ha oss bytur og joggeskoene kom frem. Flott gå tur, men du verden så varmt. Da var det godt at vinden var der. Lunch på den første pubben ble inntatt. Mango familien var med og barna var slitne men kom seg raskt. Vi ruslet etterpå i byen, koselig med hvite hus med flate tak og med blått rundt vinduene. Handlet litt og stoppet en bil som mot betaling kjørte oss til bukta. Det var over stokk og stein og ikke på vei. Torsdag blåste det opp og vi hadde også mye vind og regn på natta. Vi bestemte oss for å gå til havnen i byen med der var det ikke plass. Tilbake til bukta og vi bala for å få feste til ankrer. Klarte det til slutt, men i halv 3 tiden natt til fredag slapp det og nytt feste maatte finnes. Da var det bare for skipperen å stå opp og resten av natten hadde han ankervakt. Morgenbadet gikk sin gang men i ti tiden blåste det opp og vi hadde bare å dra.  Lanzarote var i sikte men foer vi kom saa langt soekte vi ly under det gedigne fjellet som danner Lanzarotes kystlinje mot vest. Helt i nordvest ligger, Punta Fariones og vi satte seil og seilte soerøstover mot bedre havn. Paa denne siden av Lanzarote ligger de kjente byene for alle som har vaert paa ferie her nede, bla Arrecife  og Puerto del Carmen. Vi skulle ned til Puerto Calero som vi hadde faatt fortalt var en flott havn.Før vi gikk inn i havnen stoppet vi opp og badet. 25 gr i havet og 27 i lufta, ..nydelig… baade for HILDE og MANGO’s besetning.  Godt å komme i havn og båt vask var en nødvendighet. Byssegutten gikk på med krum hals og haandvaskemaskinen på kaia ble startet. Skulle hatt med gammeldags vaskebrett! Vi er flinke til gjenbruk og ikke skitne oss ut. Ja og så når vi kan er det nudistene som rusler rundt. Gratulerer Stine vår svigerdatter, med vel overstaatt bursdag 18. sept. Jeg vet de feiret med hele familien fredagen etter. Vi skulle vært der men kaken de spiste for oss smakte godt. Også hyggelig at hytta er i bruk av Hilde, Will og Aurora. Ha en hyggelig bursdagsfest hos Marthe og Bo som vi gratulerere med feiring av sine respektive 30 års dager.Hilsen Reidun og Finn

Endelig har vi klart aa komme oss paa nett igjen. Vi har lagt ut to “reisebrev” som har ligget noen dager, men vi haaper de likevel vil gi dere en liten foelelse av Portugal. Bilder vil bli lagt inn i reisebrevene i loepet av helgen.

Til de av dere som har faatt med seg at Reidun har faatt en prolaps, saa er hun mye bedre i dag. Etter gode raad fra diverse hold og ikke minst fra Haagensen og Asbjoern, og taping og medisinrekvirering utfoert av skipperen, ser alt mye lysere ut i dag. Tilogmed regnet har gitt seg… Naa senker helgeroen seg…..

Loerdagshilsen

Reidun & Finn

Etter over en uke i en havn og ferske rundstykker levert om bord av Frode nesten(!) hver dag, og anskaffelse av litt havfiskeutstyr, trodde vi at vi hadde fått havcnesyken!!! Men, da grålysningen kom søndag morgen gled HILDE sammen med MANGO og BAROLO ut av havnen i Povoa de Varzim med retning Figueiro da Foz. Det ble motorseiling med sol og ”flatt vann” og etter hvert så mye vind at turtallet kunne holdes på nesten lydløst i hvert fall for oss som trekker på årene og ikke hører så godt.

Ja, hører så godt… Når vi tre båtene seiler sammen blir det jo uvilkårlig litt småprat på VHF’en og på en av ”seilerkanalene”. Vi regner oss jo som ganske alene og at ingen hører oss, men den gang ei. Den norske båten TOM B med Sissel og Per fra Oslo, var et par timer foran oss og de hadde etter eget sigende en spesiell underholdning av våre samtaler. De hørte nemmelig bare oss i HILDE og da jeg annonserte besøk om bord og mine kommentarer til MANGO ble det uvilkårlig noen merkelige vendinger da de jo ikke hørte MANGO eller BAROLO.  

Besøk ja… En liten sliten spurvlignende fugl kom plutselig flyende inn og satte seg under sprayhooden og sovnet momentant. Jeg så at den ikke var død, bare dødssliten men lurte på om den var i ferd med å vandre hen. Etter en tid våknet den opp igjen og da var det full rulle. Styrmannen eller var det kokken(?), hadde tatt seg en liten dupp i salongen og fuglen ville utforske hva dette var. Den satte seg derfor på hodet til den sovende og begynte å utforske hårbunnen, med det resultat at følgende utbrudd tok sted: Finn, Finn…(stille) Ja, hva skjer? …Det er en fugl her nede og den satt akkurat på hodet hos meg! Bedre vekkeklokke kunne det ikke ha vært for det vaktskiftet. En annen fugl tok en stopp paa et bord

Et annet spennende besøk ble annonsert fra BAROLO utpå ettermiddagen: ”Hei, MANGO og HILDE. Dere får besøk…(stille) … av delfiner!” Og dere skulle sett! Like etter kom de sprettende og hoppende og det var som å oppleve sekstiåras Flipper for de av dere som husker ham. I tillegg til at Hans fant ut at de kom når han plystret på dem (han husket nok Flipper), oppførte de seg helt likt med det vi husket. De koste seg med skroget til HILDE og svømte om kapp ved å ligge ved baugen og ”kikke opp” på oss som sto og så på. Så lekte de foran nesten som de prøvde stanse HILDE. Vi var så opptatt av det fascinerende dyreopptreden langt ute i havet, at da fotkameraet ble funnet frem var delfinene på vei over til MANGO…og der ble de. Hva Frode gjorde der framme på baugen vet jeg ikke, men pratet med dem klarte han ihverfall.

Omtrent da delfinene kom ble vi obs på masse ”brunt” i vannet. Det første jeg sa var at dette så ut som fiskerogn. Frode mente at dette var det samme som brunalgene som kom inn til sørlandet for noen år siden, men Per (TOM B) mente at dette var identisk med det han hadde opplevd ved oljeutslipp i Nordsjøen, (ref Bravoulykken). Vi tok dessverre ikke vannprøve men kommer vi over dette igjen skal det gjøres. For øvrig var vannet ut i havet utrolig skittent og det innbød ikke til bading selv om temperaturen og kroppen tilsa det.

Like før innseilingen til Figueira da Foz som er veldig farlig ved stor sjø, (en engelsk båt ble brutt ned av bølgende i 97 da de trosset meldingen om at det ikke var lov å gå inn), revet MANGO alle seil for at barna skulle få bade. Vi hadde da inntatt et gourmemåltid og ingen av oss følte trang til å kaste oss i vannet og vi fulge BAROLO inn til havnen hvor vi behørig ble sjekket inn av av havnemyndighetene/ tollvesnet før vi ble henvist til plass i havnen, ved siden av TOM B. Det ble tidlig kveld og i dag morges dro TOM B videre men vi koste oss med vandretur i byen og en koselig lunch med en kelner som kona hadde gått fra…og så kom hun tilbake…tror vi …mens vi ble servert..

Figueira da Foz er en industri og turistby med skipsbygging og en eller annen form for  steinproduksjon. For oss ser det ut som om turismen er ganske ny etter som hotellene langs stranden er ganske så ny og det ser ut som om det er turisme også for Portugiserne. Stranden er utrolig lang og bred og det minner om strendene i Rio. Det er et stort fiske og grønsaksmarked rett ovenfor havnen og Frode serverte jo selvfølgelig ferske rundstykker også her. Etter en lengre spasertur fikk vi et utrolig godt inntrykk av byen som en velstelt og koselig by med en ”grønn lunge” som strakte seg fra byen og helt opp til ”åsene”. Byen er absolutt verdt å besøke for den som kan legge ferieturen innom.

Prisene her i Portugal er som vi husker dem i Spania ”før i tida”. Holder vi oss utenfor turistløypa kommer en middag for oss to med alt tilbehør på under 250kr og kolonialvarer er tilsvarende billig. Jeg vil nesten ikke nevne rødvin på dunk.. 5 liter for 4-5 euro, og det verste, den er slett ikke verst. Så nå har vi jo for en stund.

Skipperen har i lang tid vært på utkikk etter et ”enkelt” dykkeutstyr for inspeksjoner av det som befinner seg under vannlinjen, og nå ble fristelsen for stor. Fornøyd ble utstyret presentert for MANGO og BALORO og nå venter rent vann for den første inspeksjon. Både MANGO og BAROLO har hatt kontakt med bruk på turen og HILDE hilste med skutesiden på kysten av Wales.

Her tenkte vi bare å stoppe et døgn men da de andre ”kamerat-båtene” ble i et døgn til var vi ikke så vonde å be vi heller.

 På grunn av manglende internettforbindelse blir det mange “innslag” i dag. 

Hilsen

Oss