S/Y Hilde

Søndag morgen satte vi seil utenfor havna i Bangor og surfet sørover i medvind og medstrøms så det skummet om baugen. HILDE likte seg skal dere tro og innen vi ut på ettermiddagen la til i Ardglass nådde vi igjen den norske båten ”Ruffen” med Steffen og Hildegunn om bord,   som hadde forlatt Bangor noen timer før oss. De seiler sammen med danske “Helena”.

Vel fortøyd i en god havn like ved ”Ruffen”, ble det en liten velfortjent forfriskning til oss alle fire. For dere som ”er” mine treningskamerater på TIS vet godt hvem Steffen er. Han var på rolandslaget for ikke så mange år siden.

Ardglass er en liten landsby hvor fiske er hovednæringen. Det lå minst 20 fiskefartøyer på havna da vi kom og alle var dratt ut da vi dro søndag morgen. Stedet bar preg av utstragt velstand og var ikke slik vi har sett Irland og Skottland forøvrig. Husene var velstelte og mange var ganske nye. Hagene og plenen var like strøkne som den 18 hulls golfbanen som lå pent anlagt utover mot havet. Grønt kort???? For øvrig var det mye gamle minneverdige bygg, flere kirker og ikke minst et slott. Det virker som om alle steder på denne kysten har minst ett slott, og - som de har tatt vare på. De hadde også sin møteplass hvor alle ungdommene var samlet.  Det hører også med å fortelle at de her hadde “Øl og spritutsalg” akkurat som vi hadde rundt omkring i Norge tidligere. Det besøkte vi ikke..! Og… flo og fjærefenomenet er spesielt. Der vi manøvrerte da vi kom inn, var det bare fjell senere på kvelden. 4-5 meter forskjell var det på de kantene.

Etter en god natt la skipperen grytidlig ut fra kai i ”blekkstillæ” mens styrmannen hadde frivakt. Ikke før var vi utenfor moloen kom ”søvæsten” og ga oss en god seilas utover Irskesjøen  i retning midt-England og Holyhead. Der ankom vi i sekstida og etter en god dusj, en herlig middag (lurer på hvor kokken tar det fra), en rusletur, en tur på puben,    ja så var det tid for Jon Blund.

Holyhead fremstod for oss som en fergeterminalby mot Irland og som den store småbåthavna i mils omkrets. Det var spor etter både nye og historiske forsvarsverk. Så en gang var nok dette et enda travlere sted enn det vi opplevde. De var for øvrig i ferd med å ferdigstille et gigantisk marinaanlegg med leiligheter og tilhørende fasiliteter.

Da dieselfylling, småshopping og betaling i havna var unnagjort neste formiddag, satte vi seil for Wales.

Det blåste friskt de første timene og med vinden midt i mot ble det noen lange kryss nedover til vinden utpå kvelden forsvant. HILDE har stor forkjælighet for fiskebruk og skal stadig sjekke disse. Ja, hun klarte det igjen… men heldigvis slapp det umiddelbart.  Vi hadde snitt på 5 kn på rett distanse i forhold til kryssing så det gikk unna skal dere tro. Så ble det motstrøm, stille og motorseiling og det fortsatte hele natten gjennom og helt til vi ankom St Peters Head og videre til Neyland like om tuppen på Wales, like innenfor Milfordhaven.

I natt og i dag opplevde vi hva tidevannstrømmer i havet virkelig er. Joda, vi har Saltstrømmen og noen flere, men det er så innlysende at der blir det strøm. Men…midt ute i havet, 4kn motstrøm…og da vi rundet St.Peter’s Head som er det vestligste punkt av fastlands-Wales, hadde vi over 7kn motstrøm.

Ja, da tenkte jeg virkelig at jeg måtte gi opp, men den som leter den skal finne står det i skriften, og så plutselig var det liksom en ”sti” mellom to strømmer som ga oss noen knopp og så var vi gjennom. Ja, gjennom…Dette tok nesten to timer på en strekning som ellers ville tatt 15 min. Helt utrolig å oppleve at havet oppfører seg som en vårflo elv. Dette var mellom øya Skomer og fastlandet og vi skulle nok ha seilt utenfor og langt til havs. Og fisk var det også i all strømmen.

Naturen her borte er utrolig grov men med veldig grønn vegetasjon, enten det nå er dyrket mark eller utmark. Innløpet til Milford Haven som må inneha noen av de største raffineriene  på denne kanten, var ikke noe unntak. Et gedigent forsvars-/kystkommunikajonsanlegg , masse seilbåter på fjorden, gamle festninger, nybygging av laseterminaler, badene folk på strendene, store tankere, ferger som kom og gikk,…og så oss.

Etter 150nm seiling og mototseiling fant vi en nydelig havn innerst i fjorden, en time fra havet. Her kom vi inn på fjære sjø og skogen ligger ”der oppe”.  For å klare dette tidevannet i forhold til flytebrygger, har havnene på denne siden av landet, svære pæler (slike som brukes under svære bygningskonstruksjoner) som bryggene beveger seg opp og ned på og som forankrer bryggene. Det virker utrolig bra og kjettinger ville ha vært nyttesløst.

Vi har nå fått tilgang til billig og godt internett-forbindelse så nå har vi lagt inn bilder som vi håper dere kan glede dere med. Hvis teknikken står oss bi vil det også være bilder å finne annen sted på nettsiden, under ”Opplevelser” i løpet av helgen.

Nok en gang tusen takk til alle dere som sender en liten hilsen til oss enten det er på e-mail eller som kommentar til bloggen.

Hilsen oss.

Loch Ranza er et lite sted på øya Arron. Hit ankom vi i går tirsdag 15.Juli etter en frisk seilas i liten til sterk kuling fra utløpet av Crinan kanalen.  Her er det ikke kai som vi kan ligge til så vi har ligget på bøye i natt og brukte gummibåten inn til land. Her må jeg berømme de skotske myndigheter som har lagt ut bøyer for turister som oss slik at vi i til dels meget sterk vind…kunne sove trygt. Bøyene var merket med bruttotonnasje og dette burde være et forbilde for videre arbeid i KNBF bøyearbeid. Kai, kanskje en studietur ville vært spennende!

Loch Ranza består av hotell, kjøttutsalg, golfbane, vandrehjem, bed & brekfast, ”forskningsstasjon”, og ……destilleri……! Ja, en vaskekte whiskyprodusent og ikke en hvem som helst. Isel of Arran destillers har etter bare 13-14 år i markedet oppnådd stor anerkjennelse for sin single malt og ligger på en av de tre første plassene i ”whiskyårboka”. Kanskje ikke så rart når selve Chivas sjefen er grunnleggeren og det påstås at det her er det beste vannet i Skottland. Lykketreff å finne dette stedet. Her ble det omvisning og smaking av diverse typer og vi bar tungt da vi gikk tilbake til gummibåten.

Jane og Bill hadde vært her for tredve år siden og inne på hotellet var baren og spisesalen ennå den samme. Skottene vet å ta vare på kulturen sin og så koster det jo kanskje noe å renovere? Dessverre fristet ikke været til å besøke andre steder på øya noe Iren White, Isobel Stead og Alison Montgomerie hadde gjort. De hadde gått til fots over fjellene fra sørøstdelen av øya. Alison var for øvrig fysioterapeut og manuell terapeut på samme nivå som Asbjørn. Det var artig at hun kjente Olaf som en av guruene i denne sammenheng.

Like før vi skulle sette seil ved utløpet av Crinan kanalen, kom vi over en makrellstim og sikret oss fersk makrell til middag. Etter å ha servert den på godt norsk vis, med en nydelig Chardoney til, var øynene svært tunge på manskapet og selv skipperen måtte innse at det ville være godt å legge hodet på puta.

  For de av dere som ønsker å se mer på hvor vi har vært kan jeg anbefale www.scottishcanals.co.uk som beskriver kanalsystemet og til dere av mine whiskyelskere anbefaler jeg å gå inn på www.arranwhisky.com. Under omvisningen i går fikk vi vite at begrepet ”whisky” stammer fra det gailiske ordet ”ancient uisage beatha” som betød Aqua Vitae, og som på 18 hundre tallet ble forkortet til ”usky” og senere til hva vi kjenner i dag som ”whisky”. Når likheten til det vi kjenner så godt hjemmefra som Akevitt var så stor, var det nærliggende for meg å foreslå at vi ville ”skape” en ”Arron Singel Malt Linie”, noe vi behørig allerede har forberedt. For øvrig må jeg nevne at de stadig nevnte min favoritt whisky Laphroaig og de sammenlignet sin kornbrenning i forhold til den. Besøk Arron om dere en gang kommer på disse kanter.På grunn av litt småproblemer med nettilkobling fikk vi ikke lastet opp dette før vi ankom  Campeltown sør for Loch Ranza, for øvrig etter nok en frisk seilas i liten til stiv kulig og rask forflytning. Gå til “Posisjon” på toppen av siden om dere ikke allerede har vært der, så ser dere hvor dette er.Reidun & Finn

Etter å ha seilt ut fra Mandal i liten østlig kuling, sol, blå himmel og ei bør som vi nesten bare hadde håpet på, økte vinden til stiv kuling utpå natta. Sjøen ble litt grovere etter hvert uten at det påvirket HILDE. Hun storkoste seg og lot oss få en herlig følelse av å sveve utover havet.  Utpå morgenen minket vinden for så å forsvinne helt utpå ettermiddagen. Da ble det fiske, (makrell), bading (tett do), litt småsying på storseilspileposene, middag og starting av motor. Den gikk for øvrig i ett til vi kom til Inverness, tilsammen 40 timer.

Det var spennende å passere byer av oljeplattformer og på morrakvisten lørdag fikk vi besøk av fire-fem delfinlignende fisker som jeg tror var Niser. Vi ankom Inverness søndag morgen og fikk vi oppleve hva motstrøm er. 5knop i mot ved innseilinga og det var godt vi hadde noen ekstra knop å gi på med. Ved flo sjø gikk vi inn i de to første slusene og la oss i en koselig marina i i østenden av Caledonian kanalen. Det var rart å bli løftet opp til nye høyder og enda rarere å kjøre innover ved siden av plenene til folk. Her ligger vi enda og drar ikke videre før Bill og Jane (Hildes svigerforeldre) kommer på onsdag.

Inverness er en koselig by og mye større enn vi hadde forventet. I dag har vi vært rundt omkring og fått med oss litt av dagliglivet inkludert pubene. Vi har hatt problemer med internettforbindelsen men håper vi nå er på lufta.

Hilde er enda på sykehuset med lille Aurora aurora-bilde-3.pdfså Reidun avventer å reise nedover til Hilde kommer hjem. Når det blir er enda litt usikkert og det ser ut for at Reidun og Jane blir med gjennom hele kanalsystemet til vestkysten.

Takk til dere alle som var med på å lage en koselig ramme rundt avreisen fra Aker Brygge og til dere som har benyttet telefonen.  Vi seilte ut til Sandspollen og etter en sen middag og noen små gjøremål gikk vi inn i dvale……I dag har vi fortsatt småarbeid ombord, hilst på Jørn, Anders og Kari , og Martin Hansen, fyldt diesel og vann på Filtvedt og proviantert i Horten. Nå setter vi seil og lar tiden bringe oss til Mandal.  Det er godt varsel og vi satser på å komme oss over Nordsjøen før helgen.