S/Y Hilde

Endelig har vi klart aa komme oss paa nett igjen. Vi har lagt ut to “reisebrev” som har ligget noen dager, men vi haaper de likevel vil gi dere en liten foelelse av Portugal. Bilder vil bli lagt inn i reisebrevene i loepet av helgen.

Til de av dere som har faatt med seg at Reidun har faatt en prolaps, saa er hun mye bedre i dag. Etter gode raad fra diverse hold og ikke minst fra Haagensen og Asbjoern, og taping og medisinrekvirering utfoert av skipperen, ser alt mye lysere ut i dag. Tilogmed regnet har gitt seg… Naa senker helgeroen seg…..

Loerdagshilsen

Reidun & Finn

Etter over en uke i en havn og ferske rundstykker levert om bord av Frode nesten(!) hver dag, og anskaffelse av litt havfiskeutstyr, trodde vi at vi hadde fått havcnesyken!!! Men, da grålysningen kom søndag morgen gled HILDE sammen med MANGO og BAROLO ut av havnen i Povoa de Varzim med retning Figueiro da Foz. Det ble motorseiling med sol og ”flatt vann” og etter hvert så mye vind at turtallet kunne holdes på nesten lydløst i hvert fall for oss som trekker på årene og ikke hører så godt.

Ja, hører så godt… Når vi tre båtene seiler sammen blir det jo uvilkårlig litt småprat på VHF’en og på en av ”seilerkanalene”. Vi regner oss jo som ganske alene og at ingen hører oss, men den gang ei. Den norske båten TOM B med Sissel og Per fra Oslo, var et par timer foran oss og de hadde etter eget sigende en spesiell underholdning av våre samtaler. De hørte nemmelig bare oss i HILDE og da jeg annonserte besøk om bord og mine kommentarer til MANGO ble det uvilkårlig noen merkelige vendinger da de jo ikke hørte MANGO eller BAROLO.  

Besøk ja… En liten sliten spurvlignende fugl kom plutselig flyende inn og satte seg under sprayhooden og sovnet momentant. Jeg så at den ikke var død, bare dødssliten men lurte på om den var i ferd med å vandre hen. Etter en tid våknet den opp igjen og da var det full rulle. Styrmannen eller var det kokken(?), hadde tatt seg en liten dupp i salongen og fuglen ville utforske hva dette var. Den satte seg derfor på hodet til den sovende og begynte å utforske hårbunnen, med det resultat at følgende utbrudd tok sted: Finn, Finn…(stille) Ja, hva skjer? …Det er en fugl her nede og den satt akkurat på hodet hos meg! Bedre vekkeklokke kunne det ikke ha vært for det vaktskiftet. En annen fugl tok en stopp paa et bord

Et annet spennende besøk ble annonsert fra BAROLO utpå ettermiddagen: ”Hei, MANGO og HILDE. Dere får besøk…(stille) … av delfiner!” Og dere skulle sett! Like etter kom de sprettende og hoppende og det var som å oppleve sekstiåras Flipper for de av dere som husker ham. I tillegg til at Hans fant ut at de kom når han plystret på dem (han husket nok Flipper), oppførte de seg helt likt med det vi husket. De koste seg med skroget til HILDE og svømte om kapp ved å ligge ved baugen og ”kikke opp” på oss som sto og så på. Så lekte de foran nesten som de prøvde stanse HILDE. Vi var så opptatt av det fascinerende dyreopptreden langt ute i havet, at da fotkameraet ble funnet frem var delfinene på vei over til MANGO…og der ble de. Hva Frode gjorde der framme på baugen vet jeg ikke, men pratet med dem klarte han ihverfall.

Omtrent da delfinene kom ble vi obs på masse ”brunt” i vannet. Det første jeg sa var at dette så ut som fiskerogn. Frode mente at dette var det samme som brunalgene som kom inn til sørlandet for noen år siden, men Per (TOM B) mente at dette var identisk med det han hadde opplevd ved oljeutslipp i Nordsjøen, (ref Bravoulykken). Vi tok dessverre ikke vannprøve men kommer vi over dette igjen skal det gjøres. For øvrig var vannet ut i havet utrolig skittent og det innbød ikke til bading selv om temperaturen og kroppen tilsa det.

Like før innseilingen til Figueira da Foz som er veldig farlig ved stor sjø, (en engelsk båt ble brutt ned av bølgende i 97 da de trosset meldingen om at det ikke var lov å gå inn), revet MANGO alle seil for at barna skulle få bade. Vi hadde da inntatt et gourmemåltid og ingen av oss følte trang til å kaste oss i vannet og vi fulge BAROLO inn til havnen hvor vi behørig ble sjekket inn av av havnemyndighetene/ tollvesnet før vi ble henvist til plass i havnen, ved siden av TOM B. Det ble tidlig kveld og i dag morges dro TOM B videre men vi koste oss med vandretur i byen og en koselig lunch med en kelner som kona hadde gått fra…og så kom hun tilbake…tror vi …mens vi ble servert..

Figueira da Foz er en industri og turistby med skipsbygging og en eller annen form for  steinproduksjon. For oss ser det ut som om turismen er ganske ny etter som hotellene langs stranden er ganske så ny og det ser ut som om det er turisme også for Portugiserne. Stranden er utrolig lang og bred og det minner om strendene i Rio. Det er et stort fiske og grønsaksmarked rett ovenfor havnen og Frode serverte jo selvfølgelig ferske rundstykker også her. Etter en lengre spasertur fikk vi et utrolig godt inntrykk av byen som en velstelt og koselig by med en ”grønn lunge” som strakte seg fra byen og helt opp til ”åsene”. Byen er absolutt verdt å besøke for den som kan legge ferieturen innom.

Prisene her i Portugal er som vi husker dem i Spania ”før i tida”. Holder vi oss utenfor turistløypa kommer en middag for oss to med alt tilbehør på under 250kr og kolonialvarer er tilsvarende billig. Jeg vil nesten ikke nevne rødvin på dunk.. 5 liter for 4-5 euro, og det verste, den er slett ikke verst. Så nå har vi jo for en stund.

Skipperen har i lang tid vært på utkikk etter et ”enkelt” dykkeutstyr for inspeksjoner av det som befinner seg under vannlinjen, og nå ble fristelsen for stor. Fornøyd ble utstyret presentert for MANGO og BALORO og nå venter rent vann for den første inspeksjon. Både MANGO og BAROLO har hatt kontakt med bruk på turen og HILDE hilste med skutesiden på kysten av Wales.

Her tenkte vi bare å stoppe et døgn men da de andre ”kamerat-båtene” ble i et døgn til var vi ikke så vonde å be vi heller.

 På grunn av manglende internettforbindelse blir det mange “innslag” i dag. 

Hilsen

Oss