S/Y Hilde

På vei til byen Pineche fikk vi igjen besøk av delfiner og hvor jeg nå benyttet meg av plystresnakkingen. Jeg hadde minst en halvtime på baugen sammen med en flokk på 6-8 dyr. Det virker kanskje rart på dere at vi skriver om dette igjen, men det er ganske spesielt å oppleve at delfiner som er i ferd med å svømme fra oss, snur og kommer tilbake når jeg plystret på dem. Ved et tonefall dukket de og svømte ut på siden. Med et annet tonefall lå de og koste med baugen på HILDE. Dette gjentok seg flere ganger og etter hvert følte jeg at jeg virkelig kommuniserte med dem. Mine plystreferdigheter avtok etter hvert og da dro de. 

Saa kunne vi bade litt…..

Naturen nedover kysten slutter ikke aa overvelde.

Her maa det sannelig vaere noen fra NordNorge som har slaatt seg ned.

Vi ankom vi Pineche utpå ettermiddagen og her så vi med en gang at her var det bare et sted for å sove og komme seg videre. Havneforholdene var heller dårlig, men byen i seg selv med en flott borg og museum var absolutt verdt å få med seg. Vi tok oss en kveldstur og fikk se en by med en hovedgate hvor det ikke var annet enn restauranter. Men utenfor denne gaten fant vi en tradisjonell og koselig gammel fiskerby med lokalt liv og røre. Der satte vi oss ned og nøt kvelden med nydelig kaffe før vi vente tilbake til ”tomta” som dessverre var og hadde vært okkupert av ”måsen” og så dertil ut. Dette var selvfølgelig lite tiltrekkende og det var ingen som tenkte tanken på å bli lenger enn til neste morgen.

Det eneste vi kan si om turen ned til Cascaise er at det igjen var motvind og lite vind. Men i motsetning til flere vi har snakket med, har vi i hvert fall unngått uvær som flere dessverre har hatt og enten måtte snu eller finne andre havner å gå inn til. Ortaket ”lytt på værmeldingen” og velg din kurs deretter, er nok minst like viktig på havet som i fjellet.

Cascaise derimot var er flott opplevelse. Her var det kongelig mottagelse, nesten bokstavelig ettersom det danske dronningskipet lå i havna vi kom til. Profesjonell innsjekking, en flott havn og et lite snev av Riviera-look av internasjonalitet, ga en virkelig godfølelse. En liten tur opp i byen ga respons på følelsen. Her var det liv og røre, med sterkt innrykk av norske gutter og jenter. Midt oppe i byen ser jeg plutselig et kjent ansikt og jamme var det ikke Alexander Rein som satt der. Han ble nok minst like overrasket over å se oss. For de av dere som ikke vet hvem Alex er, så er han en av fotballgutta på Kjelsås som Kristian har spilt sammen med siden guttedagene og som er en av gutta bak ”Kjelsåssjela”.

Hvor lenge vi blir her vet vi ikke men vi skal nå ha god tid til å se Lisboa og så får vi se etter hvert hva tiden bringer med seg.

Håpe dere alle har det bra.

Beste hilsner fra Reidun og Finn