S/Y Hilde

Naa er vi paa lufta igjen og vi haaper dere ikke har ventet forgjeves.  Naa er vi virkelig i “syden” og for en tur ned hit.

Lørdag 14 september dro vi fra Marina de Lagos  hvor vi stoppet i to doegn. En helt grei by med en flott marina og minst ett sted med tradisjonell portugisisk mat og dertil servering. Bare ikke gaa paa de stedene i havna. Der er det full turismemeny og som vi finner overalt. I Marinaen laa foroevrig  en Turbo 36, som jeg legger ut som et lite minne til deg, Jens Petter! 

Supermercadoen like ved havnen hadde nesten alt vi trengte og den hadde vin…billig vin…utrolig billig vin….og den var god…kjempegod. Ja saa god at det ble flere kasser bragt ombord.  Provianten var ombord, vanntankene smekk fulle og vaermeldingen meldte bra saa naa kunne kursen for ” Kanariøyene” og Graciosa settes.   Mango og Tom B var fremdeles med. Været var sjekket på alle kunstens regler og vi var alle enige om at dette kom til å bli en fin tur. Overfarten ble beregnet aa ta ca 4 døgn. Vi forlot Portugal og fremdeles var det å holde utkikk etter fiske bruk. De poppet opp som …troll av eske, og selvfølgelig gikk vi på. Skipperen måtte da med rep om livet og dykkermaske dykke for å løsne oss. Vi hadde flaks denne gang! Tauet laa som en kveil rundt propellen men kunne løsnes etter et par tre dykk og turen kunne fortsette.  Propellen og roret var imidlertid uskadet og vi kunne fortsette ….lettet men litt betuttet da den nye flotte dykkermasken forsvant i dypet etter litt kloenete bevegelser av dykkeren.

Innloepet til Middelhavet er en sterkt traffikert led og vi var veldig spente paa passeringen av “separasjonen”. For de av dere som ikke er helt inne i termologien, har det ikke noe med forholdet mellom skipperen og styrmannen eller mellom stuerten og byssegutten. Nei dette er trafikkregulering paa havet som om det var et svaert veikryss. Vi var heldige med trafikken og i ettertid forsaar vi at vaar AIS ga oss noen fortrinn vi ikke forsto helt da det skjedde. Skipene som saa ut som om de maatte passere foran oss og at vi derfor maatte boeye bak, la om kursen bare noen grader og vips saa var passeringene i god avstand uten at vi maatte legge om seilfoeringen. Det var Tom B som senere oppdaget at vi hadde aktiv AIS, som “noen” sa enda ikke var utfoert! Naa ble vi sett, ihvertfall paa 7-15nm avstand.

Solen skinte, maanen og stjernene lyste og det var flott seilevind de foerste doegnene. Vi holdt faktisk nesten 7,5 knop i snitt over 2 doegn. Sjoen var grei, 3-5 meter saa det ble noe surfing med skummende topper som falt ned paa badeplattformen. HILDE saa igjen ut som en svane der hun med utstrakte vinger til begge sider bar oss fremover.  ”Andre styrmannen” (autopiloten) sto til rors nesten hele tiden og var helt utrolig uansett hvordan boelgene kom. Skippern kunne innta overvaakningsposisjon i cocpit og ryggen til Styrmannen fikk proevd seg i sjoegangen og lugarskifte maatte til flere ganger for aa finne den rette stillingen i forhold til hvordan vi krenget. Det er helt utrolig hvordan stjernehimmelen faar en til aa falle helt i “staver” og bli ett med omgivelsene og med Jon Blund. Store delfiner, havskilpadder, blekksprut paa dekk og flyvefisk fikk turen til aa bli enda mer fantastisk og det var ikke i droemme.

 Vi fikk god tid til lesing, soling og til og med bading midt uti storhavet, med tau rundt livet . Temp 23 gr, vi nærmet oss varmen og de store boelgene var ikke saa skumle naar vannet var varmt. Vi spiste og koste oss på overfarten og siste natta kunne styrmannen ta sin nattevakt tørn. Ryggen har gradvis bedret seg… men har nok et stykke igjen. Vi trener under veis, men det blir dårlig med kondisjonen. Prøver å ta det igjen når vi kommer i land. 

Den siste natta løyet vinden og uansett hvordan vi (og Mango) provde med seilfoering, maatte jernhestens krefter tas i bruk. Med seil og motor de siste 6-7 timene naermet vi oss naa land. Tirsdag så vi land og det var god temp og det var paa tide aa fire det portugisiske flagget og faa opp det spanske.

Roque del Este ligger nordoest for Lanzarote og var det foerste landemerket vi saa. Det ligner overkroppen paa et menneske som ligger paa ryggen i havet.  

Lanzarose og Graciosa var ogsaa i sikte. Vi hadde nå vært over 3 døgn i havet og gledet oss til å slippe anker. Playa Francesa sør på  Graciosa var vaart mål. Nydelig bukt, med en liten landsby , Caleta del Sebo ca 3-4 km unna, og med et av fjell toppene, (172  m) rett ved . Vi ankeret opp og hoppet i havet og svømte over til Mango på forfriskninger. Og sent ble det…

Graciosa er 6,5 km lang og 3 km bred. Den er flat og med mye sand og med 4 lave vulkaniske topper hvor den høyeste er 265 m høy. Det bor en del mennesker i Caleta del Sebo og i Pedro Barbra. Turistferger kom med gjester til ” vår bukt” og ble satt i land. Det var mulig og leie sykler og 3 mil vil det ta å sykle rundt øya. Vi så mange fot turister.Vi måtte jo ha oss bytur og joggeskoene kom frem. Flott gå tur, men du verden så varmt. Da var det godt at vinden var der. Lunch på den første pubben ble inntatt. Mango familien var med og barna var slitne men kom seg raskt. Vi ruslet etterpå i byen, koselig med hvite hus med flate tak og med blått rundt vinduene. Handlet litt og stoppet en bil som mot betaling kjørte oss til bukta. Det var over stokk og stein og ikke på vei. Torsdag blåste det opp og vi hadde også mye vind og regn på natta. Vi bestemte oss for å gå til havnen i byen med der var det ikke plass. Tilbake til bukta og vi bala for å få feste til ankrer. Klarte det til slutt, men i halv 3 tiden natt til fredag slapp det og nytt feste maatte finnes. Da var det bare for skipperen å stå opp og resten av natten hadde han ankervakt. Morgenbadet gikk sin gang men i ti tiden blåste det opp og vi hadde bare å dra.  Lanzarote var i sikte men foer vi kom saa langt soekte vi ly under det gedigne fjellet som danner Lanzarotes kystlinje mot vest. Helt i nordvest ligger, Punta Fariones og vi satte seil og seilte soerøstover mot bedre havn. Paa denne siden av Lanzarote ligger de kjente byene for alle som har vaert paa ferie her nede, bla Arrecife  og Puerto del Carmen. Vi skulle ned til Puerto Calero som vi hadde faatt fortalt var en flott havn.Før vi gikk inn i havnen stoppet vi opp og badet. 25 gr i havet og 27 i lufta, ..nydelig… baade for HILDE og MANGO’s besetning.  Godt å komme i havn og båt vask var en nødvendighet. Byssegutten gikk på med krum hals og haandvaskemaskinen på kaia ble startet. Skulle hatt med gammeldags vaskebrett! Vi er flinke til gjenbruk og ikke skitne oss ut. Ja og så når vi kan er det nudistene som rusler rundt. Gratulerer Stine vår svigerdatter, med vel overstaatt bursdag 18. sept. Jeg vet de feiret med hele familien fredagen etter. Vi skulle vært der men kaken de spiste for oss smakte godt. Også hyggelig at hytta er i bruk av Hilde, Will og Aurora. Ha en hyggelig bursdagsfest hos Marthe og Bo som vi gratulerere med feiring av sine respektive 30 års dager.Hilsen Reidun og Finn