S/Y Hilde

Fredag 24. oktober ankret vi opp på bukta i Patalavaca  Gran Canaria, der ideen til turen ble til for 7 år siden. 

Følelsen vi hadde da vi etter ett døgn seilas fra Lanzarote, kunne stupe uti fra egen skute og etterpå kose oss med nydelig egenlaget lunch, er dessverre ikke mulig å gjenskape med bokstaver. Finner heller ingen uttrykk som kan få dere til å delta i den følelsen. Nei, det må oppleves!

Midt i VM og med FRAM XVI som slett ikke seilte så verst,

forlot vi Puerto Calero torsdag 23.oktober like før morkets frembrudd. Vi hadde da hatt noen ekstra flotte dager og takker for hyggelig sosialt samvaer til nye seilerbekjente som fulgte FRAM XVI og til familien Bratbakk i MADONNA.

Fin seilvind nedover kysten med Papogayastrendene i nydelig kontrast til solnedgangen. Vi var igjen på havet! Joda, etter en måned i havn var det virkelig en omstilling som måtte til før sjøbeina satt. Middag ble laget og vi planla inntak med duk og pene manerer. Men da oppdaget vi plutselig hvor vi var. Reving av seil, bølger, vind…ja, alt slik barske seilere ønsker det skal være, men da ikke akkurat oss. Middagsinntaket måtte improviseres og turen var i gang.

Vi hadde 150nm foran oss og med Fuertoventura på babord og sørspissen av Lanzarote om styrbord, bar det av gårde i 7-8kn. Det fosset om baugen og det ble etter hvert mye skvett innen vi kunne legge vinden aktenfor tvers. Natten var flott og med lite skipstrafikk og få delfiner var det bare stjernenes vandringer som holdt øynene åpne på nattevakta. Inn mot kysten av Grand Canaria får vinden av en eller annen årsak en kraftig akselerasjon og selv om det ikke var av det kraftigste slaget da vi kom, hadde vi stiv kuling ned mot sørspissen inntil vinden plutselig døde hen og vi hadde motvind i løpet av noen hundre meter. Seilervenner av oss som kom inn i samme  type ”akselerasjonssone” på vestsiden av øya, hadde helt opp i liten storm.

Etter bading og lunch i Patalavaca, gikk vi på motor opp til Puerto de Mogan hvor vi hadde forhåndsbestilt plass.

Vi må nok bekjenne at skuffelsen ikke var til å unngå da vi ble henvist til brygga på motsatt side av havnebasenget og følgelig ikke slik vi hadde sett for at det skulle bli. Men som dere vet, ”tiden kommer”, og med ett så lå vi vel fortøyd og etter hvert har det vist seg at det har gitt flere positive sider. Kvelden tilbrakte vi i kjente restaurantomgivelser i havneområdet og med å besøke TEKLA fra Sortland som vi hadde møtt tidligere opp i Portugal. 

Lørdag fikk vi besøk av Per og Berit og vi hadde en flott helg sammen om bord. Mandag seilte vi til Patalavaca og igjen……..koste vi oss på bukta der vi så mange ganger har stått å sett utover og misunt alle som lå der med seilbåt. Fersk Bonita (liten tunfisk) ble filetert og servert til middag. For de av dere som enda ikke har smakt stekt tunfisk, prøv det! Dere vil ikke angre forutsatt at det da er fersk vare dere får. Ellers smaker det fort tran og tran anbefales fra flaske. Like før mørket senket seg seilte vi tilbake til Puerto de Mogan.

Lagret av brunost var tomt og nå hadde vi fått nye forsyninger. Nystekt pariser med geitost….De fleste kjenner vel hvordan det flyter i munnen  og for en som var avvent med den slags er det virkelig å friste skjebnen med den kombinasjonen. Prinsipper kan ikke vare evig …… og så får vi se hvordan kroppen tåler dette. De besøkende hadde også med seg ”godsaker” til jul, så nå er jula berga.

Søndag fikk vi enda mer Herøyfolk på besøk. Da kom Helge, Janne, Svein Cato og Inger. Vi satt nå åtte herøyfjærdinger ”hjemme hos oss”, langt fra høststormer og dårlig vær og storkoste oss mens beretningene om reisen så langt og planene fremover, ble ivrig diskutert. 

Torsdag kveld kom også Jens Petter og Kirsten til øya så nå er vi så mange at det sannelig ikke er lett å finne bord hvor vi alle får plass å kunne spise sammen, men gode lammeskuldre ble inntatt utover kvelden.

Puerto de Mogan er en skjønn liten fiskeby som ligger på sydvestkysten. Byen har selvfølgelig som alle byer her nede blitt turistifisert og hovednæringen er turisme men når vi går fra byen og ut hit vi ligger, går vi gjennom en slip, et fiskemottak og en av byens beste restauranter. Kombinasjonen er utrolig og vi har kommentert det mange ganger at dette hadde nok ikke gått i gamlelandet.  Her får de til å kombinere dagliglivet uten at byråkratisk EU-regelverk ødelegger. Forstå det den som kan. De er med i EU – vi ikke!

Turmulighetene er topp og hver morgen før frokost er vi opp på fjellet og avslutter turen med trappene opp til byens utkikkspunkt. Formen er på en uke blitt formidabelt bedre noe som jo forteller hvordan den var. Været er greit her nede, selv om det de siste dagene har vært noe blandet.

Nå er også de andre båtene vi har seilt med ankommet, selv om BAROLO måtte legge seg i Puerto Rico da det ikke var plass her. Hele familien var på besøk hos oss for noen dager siden og det gjorde godt å treffe dem igjen. Likeså med MANGO. De kom sammen med EMBLEM og AMOR FATI. Når så TEMPEST kom og det fra før ligger tre andre norske båter her, ja da føler vi at det norske flagg virkelig setter sitt preg over havnen.

Vi er ogsa veldig glade for den nye biminien som ble montert i Puerto Calero og takker John og assistenten og Henning for arbeidet.

Vi har fått tilbakemelding fra noen av dere at vi har vært for trege med å legge inn nytt stoff, så uten å love noe skal vi forsøke å bli flinkere. I den sammenheng vil det være nyttig for oss om dere gir oss noen vink om hva dere vil vi skal skrive om. Ingen av oss er jo journalister og det er ikke like lett å sette oss i lesersituasjonen. Men vi gjør så godt vi kan og ”spesialreportasjer” kan bestilles.

Til alle dere som bruker Herøyfjerdingen som link for å gå inn på siden vår, så kan jeg fortelle at det betyr at Herøyfjerdingen er nest største medie som brukes til å knytte seg opp til oss. Takk Charles for at du laget muligheten. Det er noe med det å kunne få dele det vi opplever med dere. Det er vi veldig glade for. Seilas og Seilmagasinet ligger med andre ord bak Herøyfjerdingen. Totalt er det over tretten tusen treff på siden vår siden vi reiste.

Koselige hilsner

Reidun & Finn