S/Y Hilde

Vi seilte fra St Lucia 01.02.09 etter nok en koselig uke. Foerst maatte vi si ordentlig ha det med Barolofamilien og for aa sikre at vi en gang skal moetes igjen laante de noe …hos oss.

Vi hadde mål for Bequia nok en gang, naa bare for å sjekke inn. Seilturen ned tok ca 10 timer. Vi hadde god vind og kom i god tid før mørket kom. Vi hadde jo feiret jul og nyttår der så vi valgte å seile videre til Mayreau neste dag.

Da vi seilte ut kom det en megayacht og for aa beskrive stoerrelsen hadde den to smaa baater paa dekk som etterhvert ble sjoesatt. En cabincruiser paa ca 50-55ft og en seilbaat paa ca 60-65ft.

Vi hadde tidligere vært paa Mayreau med ungene, men vi hadde lyst til å utforske øya igjen. Da vi ankret opp i Salt Whistle Bay,

 ….som ikke paa noen maate er nydelig…..bare skjoenn…

laa det 3 norske båter der. 

Det var Ruffen, med Hildegunn og Steffen. Vi traff dem i Irland flere ganger, så gjensyns gleden var stor. Så var det Kaisa og Jippy.

Gummibåten ble sjøsatt og vi skulle nå utforske øya. Will mistet svømmebrillene sine her sist vi var her, men vi fant dem ikke….. Det lå en landsby ca 1 km unna og der skulle det være en gammel kirke. Den var utrolig koselig og lå selvfølgelig på høyeste punkt med en utrolig utsikt. Det var lokale puber og restauranter og på en av dem møtte vi alle de  norske  seilerne . Vi hadde ikke truffet dem før og vi anlednig til aa bli kjent med dem senere paa kvelden ombord i Ruffen som serverte ”franske draaper”. Neste dag seilte Kajsa og vi som var igjen koste oss. Takk for gode PC raad, Kristian og saa haaper vi den solbrente leppa til Vibeke likte spesialsalven fra oss.  

Utpå neste dag etter en god natt søvn tross mye svell om natten, våknet vi uthvilt til svømming og kos. Vi hadde bestemt oss for å gå til Union Island for nok en innsjekking.  Stedet heter Clifton og for den som er godt kjent i Bristol (UK) finner vi i tillegg Ashton her ogsaa som begge er bydeler i Bristol og hvor foroevrig vaar Hilde bor i en av dem. Vi ville naa inn til havn og la til ved Anchorage Yacht Club. Foer vi kom saa langt passerte vi en av de mest orginale barer langts denne kysten. Alene paa et skjaer ligger den..

Her har vi også vært 3 ganger før så noen av de som arbeider i havnen kjente oss igjen og det var sydlanske hilsesermonier . Formen er bedre denne gangen så en gåtur på øya i dag ga en bedre foelelse av omgivelsene og menneskene her selv om dette er beskrevet i egen “dokumentar” fra Stine, Hilde, Aurora og Will’s vandretur paa oeya. Det kan anbefales aa spise paa de lokale spisesteder.