S/Y Hilde

Naa ligger vi paa anker utenfor Conord Marina i byen Porlamar som er hovedbyen paa Island Margarita og venter paa aa seile videre. Vi har faatt nok ……..noe vi kommer tilbake til nedenfor.

Men forst litt om Margarita som er den storste og viktigste oeya i Venezuela og er et stort turiststed for Venezuelanere paa fastlandet. Noen av dere har nok hoert om denne oeya som et turistmaal for europeere uten at vi har sjekket noe mer opp i den siden.

Av bildene som dekker bukta vi ligger i, ser dere storbyfasongen med hoteller tett som haggel langs sjoesiden og hvor arkitektene ser ut for aa ha faatt fritt spillerom.  Det bugner av flotte strender her og selov om fjelltoppene ikke kan maale seg med El-Teide saa strekker de seg vel 1000m til vaers. Hittil har vi ikke sett toppene pga av lavt skydekke.

Inne i Porlamar er det store og brede gater og infrastrukturen ser ut for aa vaere planlagt ut fra moderne transport og tett biltrafikk. Bilene viser et vidt spekter fra gamle “drog” av amerikanske biler til helt nye japanske biler og det tutes og tutes for aa varsle “her kommer jeg”. Bygatene bugner av smaa apne gatekjoeken som serverer alt fra paa stedet presset juice til pizza. Utvalget i de fasjonable butikkene staar ikke tilbake for det som finnes i europesike butikker , men i de oevrige butikkene er utvalget noe mer begrenset og minner om det en finner i de smaa lokale butikker paa Kanarioeyene. Men, man gaar ikke herfra uten aa ha funnet det man trenger.

Men……pass paa! Det kan bli fryktelig kostbart hvis man ikke er litt mer vaaken og informert enn det vi var. Her er det nemmelig to pengesystemer og begge fungerer side om side! Det ene har utgangspunkt i landets devaluering 1.januar hvor pengeverdien pa valuttaen “Bularer” ble nedjustert med “1000″.  Dette hadde vi ikke fatt med oss, men det skulle vise seg ikke aa bety noe. Ingen proevde aa lure oss med det.  Nei, det som skapte foelelsen av aa bli offentlig “ranet” har basis i at Bularer er knyttet opp mot amerikanske dollar i forholdet 1 US$ = 2.14 Bularer og at dette er valuttakursen vi fikk naar vi kom til minibanken og skulle ta ut penger. Saa langt ingen “bad feelings”. Vi er jo fra andre langturseilere og boeker vi leser for aa forberede oss for et nytt land, fortalt at man jo ikke boer ha saa mye kontanter ombord i tilfelle “piratene” kommer og at det jo finne minibanker over alt!  Husk alle dere som tenker aa dra hit, dette er ikke tilfelle i Vdenezuela. Dere MAA ha med cach. Helst dollar men Euro er nesten like populaert. Men, hva betyr saa dette…. Jo, at det andre pengesystemet er et “svarte pengemarked” som saa langt vi kan forstaa understoettes av det offentlige. Hva er saa kursen i dette markedet. Alle tilbyr 1:4, men flere 1:5 i forhold til dollar og de gir uten aa blunke 1:6 for Euro. Ja, naa aner dere uraa, men  det skal bare bli verre…(foelg med..)

Tilbake til overfarten. Vi maa jo ikke glemme seilingsgleden oppi alt dette….

Prickly Bay og Grenada ble forlatt tidlig onsdag morgen etter nok en gang aa kunne konstatere at vaart “kjempeanker” sitter som om det er stoept til bunnen. Det er derfor spennende hver gang vi skal ta det opp, hvorvidt vi klarer det eller ikke. Naa har vi faatt “teken” og glir lett forbi ankringstedet med stram kjetting slik at ankret vippes opp, og …..saa er det loest. Et lite tips til dere som planlegger aa seile ut i aar. Av ankre som er kjent hjemme er det saa langt vi har erfart Delta som har klart seg best her borte.  Vaart anker kan anbefales paa det sterkeste og om dere ikke faar tak i det hjemme, saa kjoep det i Inverness Skottland.

Vinden var helt optimal i forhold til at vi hadde ligget “stille” en uke og etter aa ha satt spribommen (selvfoelgelig paa feil side i forhold til hvor vi trodde vinden skulle komme rett ut av Grenada) paa riktig side, gled vi 7-8kn med 10-12kn vind. Joda, det var medstroem og boelgene var paa laaringen, men vi skjoente at vaskingen og fjerningen av “undervannskog” hadde gjort underverker. REA, en Australsk baat vi traff i foerste gang i Spania og som hadde seilt sammen med BAROLO helt fra Kiel, gikk ut litt foer oss og brukte motor for aa lade de foerste timene, men etter tre-fire timer laa de tvers av oss og vi revet og revet til vi hadde inntatt deres gjennomsnittsfart.  Med denne farten og i saa flott seilervaer var det naerliggende igjen aa proeve vindroret “Hydrovane”. Etter en halvtimes trimming var det en fryd aa kunne foelge med paa hvor godt vindroret styrte. Dette var en herlig opplevelse og foerste gang vi virkelig foelte at denne investeringen hadde fungert (nesten) like bra som autopiloten. Antar at med oevelse tar det kortere tid neste gang aa trimme kursen for Adam fikk ikke forbli i Paradis……for ut mot kvellingen…..

“Two sailboats in position “h..xq.lluyt…hl, this is Towing Vessel xxxx. Do you read me?! ….. Kan det vaere oss kom det nedenfra salongen. Aner ikke svarte det fra cocpit. Plotteren staar ikke paa saa sjekk nede. Hoerte ikke posisjonen ….. “REA. REA, REA, HILDE”,  “REA here”, “Did you hear the Towing Vessel on 16?”, “No”, “Ok, they will try again if they want someting” …….Og det oensket de og det var oss de ropte paa .  Slepebaaten av type den stoerste supplybaat jeg har sett, hadde kjempelange kabler paa slep og de ba oss om aa endre kurs nordvestover for aa unnga kablene. Og ….paa denne kursen ble vi liggende i flere timer, foer de endelig ga oss “tillatelse” til igjen aa ta kurs mot Los Testigos, en oey halvveis til Margarita.

Moerket var naa seget paa og vi revet og revet igjen, saann at vi bare hadde noen smaa “filler” igjen i masten, foer vi saa at REA’s lanterner ikke lenger sakket akterut.  Naa var natteroen her, men pga lav fart ble det mye slinger da boelgene var knappe og ujevne. Soevnen ble deretter… men da REA tok innpaa igjen og vi kunne sette mere seil, ble alt saa mye bedre og da solen torsdag morgen sto opp og blandet seg med regn, var Margarita’s kyst like om styrbord.

Marina Margarita Yachting i byen Pampatar var planlagt som stedet som ut fra “skriften” skulle vaere en flott og sikker marina med alle fasiliteter. Men, det var det ikke saa det var bare aa sette seil igjen og runde soeroesttuppen av oeya. 

Anker ned, gummibaat paa vannet, motor paa og inn for aa sjekke inn. Vi var veldig spente paa hvordan det skulle gaa, men ettersom vi hadde ordnet med baade visum og turistvisum, var vi ganske saa sikre paa at dette ville ordne seg…..Og det gjorde det etter at vi hadde betalt 300Bularer, noe vi jo ikke kunne gjoere foer vi hadde tatt taxi inn til byen, funnet en minibank, tatt ut penger til kostbar kurs, ventet paa at lunchen skulle ta slutt hos toll og emigrasjonsmyndigheten og faatt stempler i diverse, diverse… Her er begrepet “Tiden kommer” enda mer aktuell…..for det skjer ingen ting foer den er der!

Med engang vi forteller om innsjekkingen maa vi ta med oss utsjekkingen. Den gjorde vi i gaar fordi det naa er helg og etter helgen er det ferie og fridager. Karneval heter det!  Utsjekkingen tok nesten hele dagen selv om vi naa hadde penger. De som skulle stemple var ikke der og da de kom var det i feil rekkefoelge for hvem som kunne stemple foerst og vi ventet. Da det hele var ferdig hadde vi paa nytt betalt ca 200Bularer og tilsammen hadde vi naa betalt omgjort i norske kroner ca 2000 kr. Dette foelte baade vi og vaare Australske venner som om vi var ranet av det offentlige. Derfor overskriften. 

Saken er at alt her er basert paa at man veksler til seg Bularer for dollar eller euro og da blir det jo selvfoelgelig en levelig pris baade paa inn-utsjekk og paa varene i butikken. Uten er det utrolig dyrt her….untatt diesel og bensin. Kom hit med tomme tanker saa er turen betalt. Med svartmarkeds vekslingskurs koster diselen ca 1.50 norske kroner og bensinen det samme. Da fra baat ute i bukta.

Selv om vi er utsjekket ligger vi fremdeles her og det blir vi til vi setter kurs mot Isla Tortuga soendag ettermiddag.

Vi har ogsaa i denne bukta truffet norske baater og selv om det er noen som burde skamme seg over aa forlate en baat med istykkerevet norsk flagg og ellers sjabby utseende,

traff vi ogsaa en hyggelig ung kar fra Risoer som er paa vei nordover til Karibia. Hadde det ikke vaert for ham hadde vi ikke faatt den opplevelsen vi fikk paa loerdag. Dette er tilfoeyd samtidig som innleggelsen av bildene (soendag morgen) og kommentert helt til slutt i reisebrevet. Den norske baaten S/Y Serendipity ligger ogsaa her, men vi har enda ikke sett noen ombord der. De skal samme vei som oss men vi har kun kommunisert med dem paa e-mail saa vi kjenner dem ikke enda.

Regn og vindfulle hilsner fra

Reidun og Finn

Tilfoeyelse soendag 22.febr.

Naa ligger bildene ute og vi maa innroemme at etter aa ha faatt vekslet Karibiske dollar til Bular hos “Risoergutten”, besoekt lokale gatekjoekken til smaasnacksmat, inntatt en aldeles nydelig sjoemat (muslinger, oesters, ++), glemt myndighetene, fyldt diesel og bensin, hoert paa live musikk og faatt betalt det hele med svartemarkedskurs. Ja saa ble plutselig Margarita mye koseligere. Hadde det ikke vaert for at vi naa hadde sjekket ut, kunne nok oppholdet blitt noe lengre. Vi treffer ogsaa stadig flere seilere som vi har truffet foer og i gaar kom et svensk par som vi foerste gang moette i Crinienkanalen i Skotland, til en liten prat. Ellers har vi kost oss sammen med Andrea og Daniel (REA).

Soendagshilsen med skyer og masse doenninger

Reidun & Finn