S/Y Hilde

Islas Tortuga ligger ca 95 nm fra Porlamar,Margarita, og etter aa ha seilt oss gjennom natten ankom vi Playa Caldera utpaa morrakvisten og til en flott ankerplass .

Ankret ble hevet i halv femtiden soendag ettermiddag i Polamar og vi fikk de foerste timene i flott vind og med boelger paa “laaringen” og med flott utsikt over den delen av oeya vi ikke hadde faatt sett noe av. Margarita er en forholdsvis stor oey saa vi folot ikke vestspissen foer langt utpaa kvelden. Skulle vi ha utforsket oeya maatte vi nok ha vaert her en ukes tid saa det faar bli en annen gang!
Seilturen var flott iforhold til vind og stroem, men Kokken kunne nok ha unnvaert boelgene og vinden vi fikk de siste timene foer vi kom i land. Men vi tar det vi faar og gjoer det beste ut av det, og da foeles det slett ikke verst. Denne turen seilte vi ogsaa sammen med REA og etter som de seiler daarligere enn oss med vinden bakfra, seilte vi med bare litt av seilene oppe. Etter aa ha seilt lange perioder med baater som seiler raskere enn oss, har dette vaert en ganske good foelelse, ja aa bare kunne “sette inn” mer fart, naar REA kom for naer. Skipperen er fremdeles imponert over hvor godt HILDE seiler med vinden bakfra, og takker igjen for raadet om aa installere Kutterfokk paa rull. Det at spribommen er montert paa glidevogn i masten, er “fiksert” med to nedhal- og en opphal-line (i baugen og paa midten og i masta), og alt er foert tilbake til cocpit, gjoer at vi foeler at seilfoeringen kan trimmes mye mer enn tidligere. I forhold til at det plutselig blaaser opp, slik det ogsaa naa gjorde (vips saa var det 35kn vind), og at vi kan reve forseilene fra cocpit er dette en sikkerhetsinvestering alle som drar avgaarde paa slike turer burde vurdere. Vi ser bare hvor “plaget” REA blir, som ikke har denne muligheten med deres bruk av spribom.
Vi kan ikke unngaa aa fortelle at da vi moette en stor ferge, begynte den aa “vingle” foran oss i stedet for den kursen den kom paa. Hva skjer….og etter flere unnamanoevringer passerte vi hverandre med grei avstand, med REA rett bak oss. Vi seilte da med vindroret som “3 styrmann”, og blir da litt vinglete og at dette innen skipperen overtok med haandstyring, var aarsaken til fergas kursendring. Men hvorfor dette for en seilbaat??? Litt senere paa kvelden kom REA paa hoyde med oss og kalte oss opp pa VHF’en. “Vi ser ikke den groenne lanterna i masten hos dere??? Den ser helt blank ut! Joda, vi kikket opp og saa riktig saa riktig. Den var blank og med husk om at flere hadde faatt problemer med sin tricolor, var det vel vaar tur naa. Men…, det er jo ankerlanterna…og etter en kort sjekk og to brytere senere, kunne REA ivrig fortelle, “naa ser vi den groenne helt klart”. Og hva hadde saa skipperen ombord i ferga sett.. Jo et hvitt lys hoyt oppe som vinglet fra side til side, og med normale signallys paa stoe kurs(REA), og det er jo ingen seilbat som har hvitt lys saa da antok han vel at det var en fiskebaat eller et daarlig merket slep etter som han sikkert saa oss paa radaren. Foelelsen av flauhet var stor og vi kunne ikke annet enn aa takke REA for at vi videre paa seilasen kunne ha riktig signalfoering.
Ogsaa paa denne seilasen fikk vi beoek av delfiner som lagde tuneller i morildvannet og vi hadde en koselig “prat” utover natten. Selv om det vi naa beskriver ikke skjedde paa denne seilasen, maa vi nevne at vi to ganger naa har hatt eventyrlige opplevelser med delfiner. Den siste paa turen til Margaritas hvor vi moette de hittil stoerste delfinene vi har sett, og etter aa ha “pratet” en stund (ja dere husker vel plystringen fra Portugalkysten), fant de ut at de ville ha oppvisning for oss. De danset paa halen, spratt kjempehoyt opp fra vannet foer de hilste farvel og dro sin vei. Nok for vaere nok med saa mye prat paa et “fremmed” spraak! Den andre opplevelsen var da vi seilte fra Martinique og hvor vi like foer kysten av St.Lucia, fikk besoek av saa mange delfiner paa en gang som vi ikke har sett tilsammen paa turen. Etter aa ha “hilst” paa oss tok de oppvisning for oss ved aa surfe paa toppen av de to til tre meter boelgene…og …paa rekke…At det var tredve delfiner paa rekke og at vi tilsammen saa to til dels tre rekker samtidig, saa kan dere tenke dere for et syn. Da det var over kom de forbi oss, stoppet opp litt “takket for applausen”, saa ha det og dro.
Morrasola her i bukta Playa Caldera har nok gitt inspirasjon til aa reflektere litt, saa dere faar baere over med litt mimring.I forhold til mimring ble vi ved flere anledninger paaminnet om tidligere koselige sommerkvelder “hjemme” baade paa Heroey og i Oslofjorden, ved at det paa bukta ligger masse “kabinkrusere” og hvor det inne paa stranden er liv og roere

med familier paa camping og ungdommer med musikk og dans. Playa Caldera ble av en av beboerne fra fastlandet som vi snakket med inne paa stranden, betegnet som den femte flotteste stranda i Venezuela. Stranda er rundt to kilometer lang og paa andre siden av revet ut mot det ytterste revet, er en tilsvarende strand som ender opp utenfor “flyplassen”… Hit kommer fastlandsbeboerne i hurtiggaaende store baater og noen kommer i smaafly. Ja, smaafly….For selv om oeya er ubebodd er det en liten flystripe her. Om Sverre Kvaale i Luftsverket ville kalle det en flystripe kan vel betviles, men den funker..Laget av sand, tre meter bred og plasert helt i vannkanten har turistene fra Caracas og de andre storbyene tilkomst til dette eldoradoet av en natur. En annen gruppe som ser ut for aa ha funnet oeya er “kaiterne”. Det var en egen camp av dem i naerheten av de gamle skurene som fiskerne bruker i sesongen, naar naa den er. I forhold aa toerre a besoeke Venezuela, har vi enda ikke moett en uvennlig person eller foelt oss truet paa noen maate. Heller motsatt etter som det er mange “soete” mennesker her og som tydeligvis likte aa ta kontakt med oss.
Tortuga har flere ankringsplasser men ingen saa godt beskyttet som Playa Caldera. Vi besluttet oss derfor til ikke aa seile videre og overnattet. Det er litt doenninger men til aa leve godt med, og det er en god bunn for ankerfeste. Vannet er ikke klart paa grunn av at det er grunt, mye sjoe som bryter og vegetasjon rives av revene, men det er godt aa bade i. Temperaturen har sunket og det er bare 23-24 grader. Det kaldeste siden vi forlot Kanarioeyene. Det har blaast frisk over revene siden vi kom, da det jo nesten er helt flatt land ut mot storhavet, og det gjoer at vaare vindmoeller lader godt og batteriene er naa nesten helt oppladet selv om vi har brukt masse siden vi kom. Solcellepanelet vi “overtok” fra SAGA TIBA, flyttes rundt etter hvor solen skinner og gir sine 4-6 Amp i tillegg til vindmoellene. Takk Stine og Morten, dette gjorde susen.
En annen flott plass er Cayo Herradura som ligger 10-15 nm fra Playa Caldera og er et rev like utenfor nordvestkysten av Tortuga. Iflg Cris Doyle (forfatter av Cruising Guide to Venezuela & Bonaire), er dette den fineste bukta paa Tortuga. I skrivende stund vet vi ikke om dette stemmer men vi skal komme tilbake med vaare inntrykk om vi finner aa kunne besoeke oeya i leopet av dagen. Vi seiler forbi paa vaar videre ferd vestover.
Etter Tobago Cays som fremdeles fremstaar som det fineste stedet vi har opplevd, ligger Playa Caldera tett opptil. For de som seiler vestover…legg kursen innom!
Solfyldte og avkjolende hilsner fra
Reidun & Finn S/Y HILDE Tirsdag 24.februar 0915 Lokal tid 1300UTC