S/Y Hilde

God helg til de av dere som finner dette i dag soendag 1.mars. Vel overstaatt til dere andre.

I gaar morges kom vi til Bonaire som er B’en i ABC-oeyene og som tilhoerer de Nederlandske Antillean. 

Det ble igjen en nattseilas for aa kunne ankomme i dagslys. Joda det gaar ann aa komme naar det er meorkt ogsaa (bare se nedenfor) , men vi proever aa forlate og ankomme de forskjellige steder mens det er lyst.  Hadde det ikke vaert for “auto-track” som noen av dere vet hva er, ville det ikke vaert mulig aa komme seg ut fra revet paa Borlavento.  For dere som ikke vet hva “..track” er for noe, kan det enklest beskrives som om vi legger igjen et strek i kartet der vi kom inn og saa kan autopiloten eller en av oss haandstyre etter denne streken ut igjen. Vi gikk ut i sekstiden og i greit lys og vi kunne se alle grunnene vi burde unngaa, og ute var vi.

Vi sjekket ut i Porlamar og skulle egentlig seilt direkte til Bonaire, men som dere har forstaatt, …Det gjorde vi ikke! Og ingen hadde sett oss eller brydd seg der langt ute i havet. Men, ….midt i natten og paa gebrokken engelsk,

“Sailboat in position …..please identify!”, Vi avventet et opprop, saa et til i haap om at REA som vi ogsaa naa seilte sammen med, skulle svare, men ikke en lyd. Bare gentagne opprop. I ettertid viste det seg at REA ikke hadde lyttet pa kanal 16. Saa, det ble vi som svarte og etter et langt “forhoer” hvor vi maatte melde baade nummer og navn og hvor vi kom fra og hvor vi skulle, oensket de oss god seilas videre. Det var den Venezuelanske kystvakta som hadde registrert oss (eller REA). De saa ihvertfall bare en baat og ikke vet vi hva som identifiserte oss. Kanskje radarstraalene vaare gir en eller annen refleks REA ikke gir??? Vi hadde ikke paa vaar AIS saa det kunne ikke vaere den. Vi var ihvertfall veldig glade at de ikke har online datasystem i Venzuela. Da hadde vi faatt braak for vi saa jo at vi kom direkte fra Porlamar…etter som vi ellers skulle ha sjekket inn igjen for aa besoeke de oeuene vi hadde gjort. Men, vi var enig om at vi hadde jo faatt visum for et aar saa det skulle vi bruke og gjoere oss dumme om vi fikk problemer. Men problemer fikk vi ikke.

Det ble mer vind og foelgelig gikk det raskere til Bonaire enn vi hadde beregnet og moerkt var det da vi kom frem utpaa nattmorran. Men med god lyskaster og varsam fremferd, fant vi en boeye midt innimellom andre fortoeyde baater, og vi kunne legge oss godt tilrette.  REA fant ikke noen boeye (de hadde ikke “lyskaster”) og fikk legge seg ved siden av oss selv om det i boekene staar at det bare er tillatt med en baat paa hver boeye. Men det var stille og godt vaer saa det gikk greit.  Det er strengt forbudt aa ankre her og vi forstaar naa hvorfor. Bunnen bestaar av koraler som man vil bevare saa godt som mulig aa ankrene er en “doedare” for koraler.  Det er krystallklart vann og det var fullt av fisk rett under oss.  Snorkling kunne gjoeres der og da , men foerst en hoeneblund!

Etter et par timer paa oeye, et forfriskende bad og en liten svoemmetur gikk vi inn til Harbour Village Marina, fyldt vann og fikk anvist plass hvor vi naa ligger godt fortoeyd og har det bra.

Marinaen er et kompleks av leiligheter, restauranter og aktivitetssted og som det fremgaar av bildene, i en hoyere prisklasse.

Vi har enda ikke landstroem, men etter som vinden er frisk lader det greit fra vaare vindgeneratorer saa det er ingen problem. Vi fant ut at det naa var en maaned siden vi sist var i en marina saa det var greit med “fast grunn” under beina som koken uttalte det.

Marinaen ligger i en liten by (tettsted) som heter Kralendijk. Ja, et typisk Nederlansk navn, ikke sant, og her er valuttaen Guilden, men en lokal variant. I motsetning til Venezuela er det ikke noe svarteboers kurs her og prisene paa matvarer er ok. Restaurantprisene er saapass hoeye at det blir ikke mye utespising paa oss, men i dag har Daniel (REA) bursdag saa da skal vi ut aa ta oss en matbit sammen med dem.  Butikkene og utvalget de har, er av “europeisk” standard saa det ser ut for at den Nederlanske innvirkningen er stor.

Vi har enda ikke utforsket annet enn deler av byen og de formelle toll- og emigrasjonskontorer som er fast rutine naar vi kommer til nye land, og saa langt har vi et veldig godt inntrykk av byen og befolkningen. Da vi kjoepte internett tilgang i gaar tilboey eieren aa kjoere oss tilbake til byen eter som vi ikke hadde funnet “den” butikken som de mente vi burde besoeke.  Han ventet tilogmed til vi hadde handlet og kjoerte oss helt utover tilo marinaen.  Det maa vi si oppfattes som utrolig elskverdig.

Etter en nydelig biffmiddag med en god flaske roedvin til, var loerdagskvelden i ferd med aa ebbe ut for oss allerede i nitiden. Da kom Ole Lukkoeye igjen paa besoek og tok oss med paa sine reiser, forst fra cocpit saa vandret vi ned til forpiggen og han ga seg ikke foer han igjen hadde oss med paa allverdens underlige opplevelser!!! Saa koselige alle sammen at da vi vaaknet i dag tidlig, fullstendig uthvilte fant vi ut at noen av de smaa krypene vi hadde opplevd paa Ole’s reiser, virkelig hadde vaert her…Saa mange “stikk” har ingen av oss faat paa en natt tidligere, saa naa er det bare aa ta frem myggnettene. Det ser ikke ut for aa vaere mer farlig enn at det kloer, men det er jo noe som heter at etter den soete kloe kommer den sure svie, men det var vel noe annet…..

Vi kommer tilbake med flere inntrykk fra Bonaire etter aa ha vaert rundt paa oeya.

De fem foregaaende reisebrevene har naa blitt oppdatert med bilder og litt tilhoerende tekst saa for de av dere som vil nyte noen av stedene slik vi klarer aa faa dem presentert paa bilder, har naa litt aa gaa tilbake til.

Soendagshilsen med skyer og vind,

ogsaa denne gang fra

Reidun og Finn