Arkiv for februar, 2009
God morgen til dere som finner dette over morrakaffen!
En dagsseilas fra Francisquis (se eget reisebrev) er over og etter mye regn og en god boer opp mot liten kuling, ligger vi igjen midt inne i et rev og paa anker. Denne gangen tydelig saa langt unna folk og helgeturrister at det bare er oss her. Ikke helt, vi ser en liten seilbaat lenger inne paa revet og som ogsaa tydeligvis er langturseiler, men vi foeler oss virkelig ute i ingenmansland langt til havs.
(Tilfoeyelse 28.februar)”Neste dag ble det snorkling og tur paa revet….
Det ble ikke rom sjoe videre…som vi skrev i “Los Roques”.
Vi fikk en e-mail fra noen seilervenner som ligger noen dager foran oss, med gode anbefalinger om et sted vi burde besoeke, vi saa oeyen, Francisquis, utrolig vakker omgivelse og bestemte oss for aa gaa inn igjen. 
Og vi angret ikke.
Etter en nattseilas med litt for lite vind men akkurat nok til at vi kom frem etter at det ble lyst, laa oeygruppen Los Roques foran oss. Det er hundrevis av smaaoeyer og masse rev og det var spennende om vi skulle finne “aapningen”. Det gjorde vi og i halvnitiden ankret vi opp innenfor revet i det klareste vannet vi har hatt paa veldig lenge. 
Det har vi kanskje ikke fortalt men vannet har vaert veldig “gromsete” hele veien nedover, men naa fikk vi se bunnen ….igjen. Det er et utrolig syn aa se sjoen komme innover og bryte over revet som er mange kilometer langt, men veldig smalt.
Hei igjen, Vi lovte aa komme med en liten rapport i forhold til Cayo Herradura, en liten oey nordvest for Tortuga og et par timers seilas fra Playa Caldera.
Joda, bukta var flott og det var ikke noe bevegelse av doenninger og selv om vinden blaaste godt over revet, var det en behagelig ankringsplass. Som dere sere er revet saa lavt at det nesten ser ut som om baatene ligger midt ute i havet. (Dessverre har reisebrevene lagt seg litt i feil rekkefoelge og det betyr at “Tortuga” skulle ha ligget nedenfor “Cayo Herradura” og “Los Roches” etter som de to sistnevnte ble besoekt senere. Men det klarer dere…)
.
Islas Tortuga ligger ca 95 nm fra Porlamar,Margarita, og etter aa ha seilt oss gjennom natten ankom vi Playa Caldera utpaa morrakvisten og til en flott ankerplass
.
Naa ligger vi paa anker utenfor Conord Marina i byen Porlamar som er hovedbyen paa Island Margarita og venter paa aa seile videre. Vi har faatt nok ……..noe vi kommer tilbake til nedenfor.
Men forst litt om Margarita som er den storste og viktigste oeya i Venezuela og er et stort turiststed for Venezuelanere paa fastlandet. Noen av dere har nok hoert om denne oeya som et turistmaal for europeere uten at vi har sjekket noe mer opp i den siden.
Fortsett å lese ‘Vi er ble offentlig “ranet” i Venezuela’
Tante og onkel oensker paa denne maaten aa gratulere deg med dagen den 21.fabruar etter som vi denne gangen ikke kan moete i selskapet ditt. Vi haaper du faar en flott feiring og at du som alle andre bursdager faar storfamilien paa besoek og faar servert masse gode kaker.
Blir det plutselig borte et stort kakestykke ……ja saa vet du at onkel har vaert der!
Hilsen
Tante og onkel.
Vi har ikke faatt havnesyken, om dere lurer paa hvorfor vi ennaa befinner oss i samme bukt paa Grenada. Kanskje fordi vi liker oss her, kanskje det er av praktiske aarsaker da det er lett aa komme seg til “hvorsomhelst”, eller saa er det bare at vi ikke har tatt opp ankret? Og som dere da skjoenner, holder ankret oss godt paa plass og innen vi har bestemt oss hvor vi skal dra, ja ….saa er vi altsaa fremdeles her. 
Men, vi har da vaert noen andre steder i mellomtiden…..
Vi er fremdeles paa Grenada selv om vi i gaar “hoppet” litt tilbake til Carriacou. Grenada er en nydelig oey for oss seilere med mange flotte havner og ankringsmuligheter. En av disse heter True Blue Bay og vi trodde at dette kanskje kom av et saerdeles nydelig, klart og blaatt vann. Og kanskje har det vaert saann en gang foer “menneskene” tok over….. saa her hadde ingen av oss gaatt frivillig i vannet!
Hei igjen og takk til dere som tok dere tid til aa sende oss noen ord slik at vi ser at dere fremdeles vil vaere sammen med oss paa reisen.
Carriacou fortjener litt mer omtale og etter en rundtur paa oeya sammen med ABIM, velger vi aa dele ogssa dette med dere. Enten dette blir opplevelsen av Carriacou eller at dere en vakker dag kommer dit, ….hvem vet….jaa uansett haaper vi vaare opplevelser vil bidra til en liten mentalvandring bort fra kulde og snoe (og Tone, fra streik og tumulter).
Vi laa paa anker i Tyrrel Bay slik vi har skrevet om tidligere sammen med ABIM. De hadde akkurat kjoept ny gummibaat og vi kunne derfor sammen dra videre inn i bukta 
og inn i “Mangroveskogen” som var omtalt som steder vi burde besoeke paa oeya.
Joda, det var forsaavidt greit aa ha vaert der, men jeg tror man skal vaere veldig interessert i mangrovetraernes ve og vel for aa avsette mye tid der inne… 
Fuglelivet inne i “nasjonalparken” skulle vaere et av severdighetene, men selv om baade Bjoern Inge og Finn ikke hoerer gresshoppene lenger, kunne hverken Aud eller Reidun skryte av noen oredoevende fugleliv. 
Fortsett å lese ‘Litt mer om Carriacou’