S/Y Hilde

Hei, Vi avsluttet gaardagens hilsen i relasjon til regnet og vi maa dessverre plage dere enda litt til med regn. Faar dere for mye av det saa …hopp over…bare maaaa skrive om det.
Regnet ble faktisk borte og det toerket nesten opp. Nei,ikke putene. De er saa salte at de trenger solstraaler for aa toerke og det fikk vi ikke. Solen var kun aa skimte bak skyene og de var det desto flere av. Men, vi fikk derimot mere regn og da fikk Stillehav vaere Stillehav….Paa med den gode kalesjen som om det var hjemme en hoestdag. Kalesjen gjoer jo at det er mulig aa seile nesten “toert” og kunne sitte lettkledd i cokpit. Og den staar paa enda for etter at regnet gaa seg utpaa natta mente Styrmannen at det var saa lunt og godt aa ha den paa. Naa er stjernehimmelen over store deler av himmelen klar og om ikke saa mange minutter kommer solen forhaapentligvis tittende frem, saa da skal den ned.
Vinden var borte store deler av gaardagen og vi motorrerte igjen….naar skal vi finne vinden??? Vi trodde den kom utpaa kvelden, men igjen….det var bare en byge! Selvfoelgelig betyr det ikke hva det er bare det er vind, men naar vi ikke er i byga saa blir jo vinden borte. Og da var det motor igjen ….
Av posisjonen ser dere at vi er kommet oss veldig langt soer, 06:11S, noe lenger soer enn vi hadde haapet paa. Utseilt doegndistanse var ogsaa i gaar ca 150 nm og totalt har vi seilt 470 nm paa tre doegn. Det blir nok mye mindre dette doegnet ser det ut for.
Etter en “peptalk” pa SSB radioen med MIKADO i gaar ettermiddag, bestemte vi oss for aa gjoere det samme som MIKADO og BLUES hadde bestemt seg for. De ville gaa ned mot 7grader foer de boeyde mot “maalet”. Utpaa nattmorran kom det litt vind, motoren kunne stoppes, seil trimmes og vi seiler naa i 6 til 7 kn og haaper at dette ER vinden vi skal faa foelge av resten av veien. Av farten ser dere at den ikke er sterk, men den har saalangt lagt seg paa liten til frisk bris og seilerfoelelsen har igjen overtatt motorbaatfoelelsen. Det er ikke tvil hvilken av disse to foelesene manskapet liker best.
Foelelser ja….Nei,nei.. ikke bli redd for at dette skal bli en lang kvasifilosofisk utredning eller en paa kanten historie. Det skal heller ikke bli en diskusjon om hva som er best av aa seile eller bruke motor. Nei, dette er kun en kort hylles til “noe der inne” som vi stadig kjenner paa og som vi er utrolig heldige til aa ha tid for aa reflektere over. De av dere vi vet foelger oss er ogsaa med “der inne” og gjoer at foelelsesbildet blir rikt og sammensatt etterhvert som tankene reiser avgaarde paa besoek til dere. Det er da godfoelsen kommer og enten vi “moetes” paa treningen, paa butikken hos hain Arild, paa Kjelsaas Stadion, i hyggelig lag med noe godt aa bite i, ja, det er ikke maate paa alle de stedene den imaginaere lukta av kaffe, poelser og de koselige stemmene som om dere var her. Rart…? Fire dager i havet og saa allerede litt smaarar? Nei, det er bare at seilasen har laert oss aa sette umaatelig pris paa dette…og vi kaller det foelser. Noen ville kalle det minner, men det vil vi ikke. Minner er historiske mens vaare foelser for dere. er her og naa! Kanskje dere av og til kjenner at vi er innom? Hvis du ikke har kjent det, er det fordi du ikke var hjemme!
Morgenkaffehilsen fra
S/Y HILDE Reidun & Finn Onsdag 29.april 13.00 UTC (0700 Galapagostid som vi enda foelger)

Det ble ikke mye hvile paa “jernhesten”. Etter noen timers seiling besluttet vi aa starte opp igjen for aa holde foelge med de to andre baatene og det er bare noen timer innimellom at det har vaert motorstille. Utpaa natta kom det grei vinf og fra “riktig” kant og vi trodde at naa hadde vi naadd “vinden” som skulle foere oss til Marqueses. Men, nei! Det var det ikke og utpaa morrakvisten i dag var det bare aa starte opp igjen og komme seg lenger soer paa leting etter “vinden”. Noen baater vi har kontakt med fant den nede paa 5grader soer, og vi ligger naa paa ca 3,5 grad, saa det var nok noe optimistisk aa tro at vi hadde faat den allerede.
Rutinen ombord begynner igjen aa komme paa plass og vi har store utfordrfinger i aa bruke tiden mens den er her. Men, motorbruken har gjort at den virkelige roen enda ikke har kommet ombord. Det er jo uvant at Maskinisten loeper omkring slik han naa gjoer mens Byssegutten synes det er topp aa ha varmt vann ut av krana saa slippern aa koke opp vann til oppvasken. Biblotekaren har ikke samme avsetning paa boekene saa noe er enda ikke helt paa plass. Kokken derimot. Der er det full fres. De skjoenneste retter trylles frem og ikke foer er frokosten fortaert saa er det lunch. Og saa er det ettermiddagskaffe og i gaar glemte vi av “Happy hour” og oppdaget ikke det foer middagen sto paa bordet. Forresten en nydelig fiskesuppe uten noe som helst av Toropose. Naaja, Toroen er god, men denne var bare saa utrolig mye bedre.
I natt fikk vi besoek av smaatroll paa dekk, det haglet av smaa blekksprut. Nei, ikke spoer hvor de kom fra…Selfoelgelig fra havet! Men, hvordan kommer de ombord. De kan jo ikke fly, saa foreloepig er det en gaate. Men mange var de og de stoerste er flaadd, kuttet opp i smaa strimler og sammen med en fiskefilee lagt til marinering i lime og salt. For en lunch det skal bli…Kokken vil ikke ha noe med dette at manskapet spiser “raa” fisk, saa her har Byssegutten traatt til etter oppskrift fra Mette. Naar Skippern sier hopp, ja saa hoppert Byssegutten. Styrmannen er foroevrig enig med Kokken og der blir det nok fiskesuppe fra i gaar.
Vi har enda ikke begynt aa fiske ettersom vi hadde “medbragt” og uten fryser maa vi vente til vi har spist opp ferskmaten som er handlet inn. Det ryktes at det blir kjoett til middag i dag, men man vet aldrig foer det staar paa bordet. Det gjoer middagene saa spennende. De andre baatene har fisket men enda ikke faatt noe, saa det kan vaere en tolmodighetsproeve og det er ikke som bare aa dra ut aa “hente” smaasei slik man gjoer paa Heroey. Nei, her kan det ta dager foer det biter.
Mens skribenten har sittet foran ordmaskinen, har Maskinisten stanset motoren, seilen er trimmet og Styrmannen stevner 220 grader soervestover og farten er upaaklagelig til saa lite vind aa vaere(8-11kn). 6,5 knop.
MIKADO og BLUES ligger 12-14 nm soervest for oss. Vi klarte ikke aa holde foelge i natt men vi har enda kontakt paa VHF’en. Naar den avstanden blir for stor bruker vi SSB radioen , slik at vi holder kontakten.
Etter et forfriskende bad kom det en liten regnskur som vasket av alt saltvann og det er god og ren foelelse og bare sitte aa ta i mot varmt regn omtrent som om det var en dusj. Ferskvannet ombord sparer vi paa saa det er bare Bibliotekaren, Kokken og Styrmannen som bruker litt naar haar skal skylles. Vannet skal vare i mange uker.
Foerste doegn la vi tilbake over 150nm men ettersom det var med motorhjelp regnes det liksom ikke som god eller daarlig seiling. Dette doegnet blir nok ikke fult saa bra og saa er det bare at vi ikke lar oss bry saa mye med fart aa distanse. Vi har tross alt noen uker til vi skal vaere her ute, saa en dag fra eller til spiller nok ingen rolle.
I gaar fikk vi en hyggelig melding om at Vigdis og Anders var blitt morfar og mormor til en liten jente og alt sto bra til med jenta og Marit. Gratulerer saa mye!
Naa kjenner jeg at det snart er lunch saa dere faar ha det bra for denne gang og saa haaper vi aa vaere paa lufta igjen i morgen.
Regnhilsen fra S/Y HILDE Reidun & Finn Mandag 27.april 17.30 UTC

Hei, Mette og David er som dere har faatt med dere, moenstret av og har i skrivende stund ogsaa flyttet ut av sitt hotell og er paa vei til Isla Isabella, den stoerste oeya i oeygruppen. Mette har i mellomtiden funnet internett og sendt et nytt “reisebrev” til sine. Vi foeler at det som omhandler tiden ombord paa HILDE , fortjener en liten oppmerksomhet og vi har derfor med Mettes tillatelse, kopiert dette og saa kan dere jo faa en litt annen vinkling paa livet vaart.
Hilsen fra S/Y HILDE Reidun & Finn
Loerdag 25.april
“Utdrag fra Mettes reisebrev … …….Paa flyplassen i panama ble vi moedt av Reidun og sjaafoer. Hvilken luksus! Vi kjoerte rett til havnen hvor Finn ventet paa oss. Vi hadde en deilig mottagelse og vi fikk nydelig stekt indrefilet til middag! Hvilken lykke efter vaare utallige kyllingmiddager de siste dagene. S/Y “HILDE” er den deilig baat, god plass baade inne og ute, veldig praktisk og lekker paa alle maater. Marinaen hun laa i var flott, og aldri har jeg sett saa mange store cabincruisere og lekre seilbaater foer. De fleste cruiserne var utstyrt med noen enorme fiskeanretninger, saa det var tydlig at de ble brukt til sportfiske paa havet.
Avreisen var utsatt en dag, noe som var helt i orden fra vaar side, Vi brukte denne dagen til aa handle litt med Reidun, bl.a. trengte jeg en bikini. Efter lunch ble vi hentet og kjoert til Miraflores. Det er de siste slusene i Panamakanalen foer baatene kommer ut i Stillehavet. Imponerende! Virkelig spennende aa see disse svaere tankskipene og containerbaatene komme inn i slusene, se hvordan vannet forsvant foer de kunne dra videre til neste sluse og tilslutt ut i havet. Noen seilbaater var der ogsaa.
Torsdag morgen forlot vi havnen, efter en behagelig morgen med frokost ombord, en dusj i land og noe klesvask i siste liten. Ferksvann var lett tilgjengelig paa kaien. Alle tanker ble fylt opp med diesel og ferksvann, og selv om det store tanker til vann, er det klart at man sloeser ikke med vannet paa noen maate.
Det var vidunderlig aa dra ut paa havet, vi satte seil, og David begynte aa fiske. Det tok ikke veldig lang tid foer han hadde napp, en ca 50 cm lang Skipjack tuna. Den ble renset og behandlet profesjonelt av Finn, noe hadde vi til middag, og noe tilberedte vi med lime, loek og hvitloek, for siden aa selverer det med litt ost paa. Ikke alle ombord syntes like godt om tunfiskcarspacho, men noen likte det veldig godt.
Utpaa eftermiddagen kom vi til Las Perlas, en oeygruppe syd for Panama. Her skulle vi vaere i to netter, sammen med noen andre norske baater. Vi snorklet, gikk pàa lang pa den deiligste hvite stranden man kan tenke seg, hadde grillaften samme med de andre baatene, drakk oel, vin og rom og hadde det bare vidunderlig. Jeg hadde selvsagt glemt meg bort igjen, hadde sittet i baugen for lenge, og straffen var en knallroed rygg som var vond aa sove paa. Nu er det meste av huden skallet av, men ny farve er kommet paa, saa nu er jeg bare brun.
Jeg har ikke tenkt aa skrive saa mye fra overfarten. Jeg har lest hva Finn har skrevet i bloggen, og jeg synes han har dekket det meste. Det har vaert et eventyr, jeg har nydt hvert sekund ombord, dagene floey avgaarde, altfor fort var det over og vi kom til Galapagos. Selvsagt var det godt aa komme til dette paradiset, men jeg kunne godt ha fortsatt reisen lenge enda. David fikk fisket en fisk til, det var en Dorado, 153 cm lang og minst 25 kg. Det var spennende!! Vi hadde dorado servert paa alle maater, alt fra fersk, garpacho, stekt, ovnsstekt, fiskekaker og saltet til fiskesuppe. Fisken er kjoettfull og kan minne og en blanding av kylling og kveite.
David og jeg har mange kvelder hat vakt fra 8 -9 tiden til kl 01 om natten. Da vekket vi Finn, og han hadde vakt resten av natten. Det er vidunderlig aa staa akter i en seilbaat, hoere paa sjoen og see pa stjernene uten aa bli forstyrret av et eneste lys. Naar man ser bort fra morilden. Den var som morild en sen sommerkveld i august, bare sterkere. Det var et lysende baand efter baaten. Jeg maa foresten fortelle litt om dyrelivet. Ved to anledninger ble vi oppsoekt av store flokker av hvaler, De var ikke store, men mange, og veldig nyskjerrige. De kom helt opp til baaten, luktet paa den, saa paa oss, pustet slik hvaler gjoer, helt tett paa. De ble fulgt av delfiner som svoemte om kapp med dem og med oss, de ble fulgt av den stoerste Manta Ray man kan tenke seg, den kom helt innpaa baaten bakfra, pent dekorert med pilotfisker, og et vingespenn nesten like bredt sombaaten, og det er ca 4 meter. Enormt! Vi saa flere skilpadder, flyvefisk, flyvende manta, hoppefisk og ganske mange fugler. Noen kom for aa hvile seg over natten, og andre floey bare forbi, ganske naermt. Spesielt interesserte ble de da Finn hengte hodet av doradoen akter. Det ble efterhvert mer atraktivt for fugler enn for mennesker, lukten ble intens og fiskehodet gikk efterhvert i bosset.
Vi har spist og drukket aldeles fortreffelig, Reidun laver verdens beste broed og har planlagt alt saa flott. Vi kunne ikke hatt det bedre. Vi er evig takknemlig til Reidun og Finn for denne reisen.
Vi ankom Galapagos mandag morgen, tok en vanndrosje inn til byen og fant raskt hotellet vaart. Der var vi ventet, og hadde faat det mest fantastiske rommet man kan tenke seg. Noen meter fra havet, utsikt over havnen, rent vann, lavasteiner, roede krabber (spesielle for Galapagos) og ikke minst sjoeloevene som soler seg eller sloss eller svoemmer rett nedenfor terrassen vaar……Mette”