S/Y Hilde

Ja, her er vi…etter en toeffere seilas enn vi trodde da vi var paa “lufta” i gaar. Colombiakysten er sammen med Biscaya de to hardeste strekningene paa reisen vestover, sa en tysk seilerbekjent i dag etter at vi hadde ankommet. Biscaya gikk jo aldeles flott faar vaart vedkommende og saa gjorde Colombiakysten, selv om…..vinden la seg mellom sterk kuling og liten storm, boelgene vokste og vokste til de ble kjempehoeye.
Det er alltid vanskelig aa maale hoede paa boelger, men alle fire baatene hadde “maalt” de hoyeste til mellom seks og syv meter. Med fraaende skum paa toppen saa de ikke innbydende ut der de kom, men….Ja foelg naa med…HILDE maa vaere en enestaaende baat for hun bare3 “vrikker” litt paa raeva og saa vips, er hun over boelgene uansett hvordan de kom. Og det kom mange. I leopet av ettermiddagen og kvelden var det bare to boelger som dusjet lett inn over bakre del av cocpiten, ja ikke saa mye at skipperen ble vaat i haaret engang og etter hva vi hoerer fra andre faar de vann inn i cocpit rett som det er. Naa ble det “rett som det er ” for oss ogsaa utpaa nattmorran. Vi hadde som vanlig forberedt oss godt og skalket lukene ned til salongen for den store boelgen kommer en dag du aller helst tror den skal komme og naa er det 5.sesongen u….. Neida, det ble det ikke…
Skipperen hadde noen smaaern nede i salongen, skalket lukene etter seg og hadde ikke foer satt seg til rette nede foer det smalt. Ja alle dere som har hoert lyden naar en boelge “treffer” vet hva jeg mener. Dere andre kan forestille dere folgende: Ja, lukk oynene …og tenk at dere er inne i et oljefat og der har dere det fortreffelig (ikke spoer meg hvordan) og saa smeller det. Hva var det og saa begynner oljefatet og du og rulle. Proever du aa komme deg paa bena vet du ikke hvor du er og ikke hva som har skjedd. Nesten saann er det … Bare vi saa altfor godt vet hvor vi er. Langt til havs utenfor Colombia paa en av de mest vaerharde strekningene paa “pasatseilingen” som for overig er mye soendagsseiling. Da jeg kom opp i cocpit var det liten skade skjedd. Bare en full boette der gassbeholderer staar og som foraarsaket at den floet opp og sprengete festet for setet vi sitter paa bak i cocpit. Og saa hadde det vaert mye vann bak cocpit. VHF apparatet som staar bak kommer nok ikke til aa bli det samme etter dette. Men, HILDE ordnet opp. Hun la seg litt til den ene siden saa til den andre siden og saa dro hun avgaarde som hun hadde den stygge etter seg. Etter lyden aa doemme og senere flukter i natt, hadde hun nok over 17 knop i flukten fra flere boelger. Og det bloe med den ene. Resten av gangene enten stoppen hun opp, ja ikke sper hvordan, og andre ganger drar hun avgaarde. Hun vet formelig hva hun gjoer… Vi hadde 15 knop flere ganger i natt saa dere skjoenner at det gikk unna.
Det ble som dere sikkert ikke saa mye soevn foer vi ligsom ble vant til dette og da kom soevnen saann utpaa morrakvisten. Det var godt aa komme inn til Cartagena i ettermiddag.
Cartagena er en storby og snarlik Singapore i den nye arkitektur. Vi har hoert mye om den gamle byen som vi skal ut aa se paa i morgen og kanskje faar dere vaaere med paa en liten tur….
Inntil saa skjer faar dere ha det riktig saa bra og saa skal vi inn aa sjekke inn og se paa de lokale forhold foer vi trekker mot koya som skal bli god aa finne etterhvert.
En spesiell hilsen til Andreas og Marit som vi tenker veldig paa naar vi naa er akkurat her!
Og til alle dere som groesset av det vi har fortalt. Bare groess, det gjoer ikke vi…for det rare er at naar det star paa saa kan man ikke gjoere annet enn aa la tiden komme…Etterpaa er det utrolig godt aa vaere akkurat her og naa!
Rullende hilsner fra
Reidun og Finn