S/Y Hilde

Cartagena er en utrolig flott by. Den har det som mange av oss ikke har sett saa mye av foer. Nemmelig, gammel arkitektur fra 14-16 aarhundre i bruk! Ja, det er aktivitet og fullt liv nesten doegnet rundt innenfor og utenfor bygningene. Gatesalg, bodsalg, innemat, utemat, varm drikke, kald drikke, gode lukter, vonde lukter, … ja, her har vi funnet nesten alt av den en kan tenke seg fra en “annen” kultur.
Vi maa innroemme at skulle vi ha faatt sett byen og omegn saa maatte vi ha vaert her i mange uker og det hadde ikke vaert oss i mot. Hadde det ikke vaert for at vi fikk oss lokal guide saa hadde vi heller ikke faatt tak i alt vi oensket heller. Lokal guide… Er det turistinformasjon eller lignende. Neida, neida….det var Delimiro.. og hoer….tro det eller ei…
Vi satt sammen med noen Australierer og snakket om loest og fast, og saa sa Reidun noe paa norsk til meg. Jeg svarte og vi vekslet noen stille norske setninger. Saa stod han der med sine 1,45 paa stoempelesten! Brun som en kaffeboenne, som skapt av Aukrust, noen tenner manglet fremst i gliset, …og ut av dette glade ansiktet kom det: “Saa det er saan det er…Dere skjoenner jeg har bodd i Norge i mange aar. I Trondheim kalte de meg bare for “Brundalen” for det var der jeg bodde!” Han hadde seilt paa Norske skip inkludert hurtigruten og var en ekte Norgesambasadoer og Cartagenapatriot.
Kan der tenke dere at vi ble overrasket. Det skulle ikke komme norsk ut av en slik kar, men det gjorde det, Da og….i flere dager etterpaa. Han tok oss med paa kjoepesentre som vi aldri hadde kommet til uten lokalbekjentskap og hvor det var ekstra billig. Vi fylte opp taxien og satt som sild i toenne paa tur tilbake til havna. Dagen etterpaa bar det paa samme maaten inn til gamlebyen paa jakt etter brille og kabelbutikk. Hva har dette med hverandre aa gjoere. Ingenting… men jeg trengte nye lesebriller og HILDE trengte ny VHF kabel. Og Delimiro han fant frem til de utroligste steder hvor vi selvfoelgelig fikk det vi trengte. Vi kjoepte billigbriller som ikke er saa mye billigere enn hjemme men vi fikk det vi trengte. Vi hadde ikke anledning til aa vente paa “designerbriller” for de maatte bestilles. Det var synd, men saann er det. De kostet rundt 160 kroner og det tok fra 2 timer til 3 dager for aa faa de levert. Dette gjorde vi selvfoelgelig siste dagen og da blir det saann. Skal man ha briller saa pass paa aa bestille naar man ankommer Colombia. VHF kabelen ble ogsaa et godt kjoep i forhold til priser vi har sjekket andre steder saa langt. Men, det blirt foreloepig lagt paa “lager” saa faar vi trekke den senere en gang.
Hvorfor skifte VHF kabel? Jo,.. og naa kan alle som monterer slikt utstyr og dere som har en antenne langt unna motaker/sender enheten, spisse oerer. Etterhvert som tiden gaar viser det seg at det trekker fuktighet nedover i kabelen og reduserer kabelens egenskaper. I tillegg er de alle fleste anlegg paa seilbaater lagt med “tynn” kabel som montoerne sier er gode nok. Men naar vi legger opp et VHF anlegg er det jo for at vi oensker aa bli hoert og naadd. Vaar VHF har faatt veldig redusert rekkevidde og etter aa ha sett “irr” der kabelen kommer ninn under masta, fikk vi maalt refleksjon i kabelen. Og heldigvis var den ikke av nevneverdig betydning slik at aendr/mottakerapparatet ikke tar skade. Men ved aa skifte kabel oppnaar man en helt annen rekkevidde, noe baade MANGO, EMBLEM og BALORO har erfart. Naa er vi der!
Nei, naa rotet vi oss fullstendig inn i teknikkens verden og bort fra Cartagena….Sorry, sorry…..
Etter aa ha ankret opp, faatt gummibaaten paa vannet, kom vi oss fort inn til Club Nautico Marina hvor REA hadde avtalt med en “agent”, aa moete oss for aa ordne innsjekking. Her gjoer man det bare ikke selv slik vi har vaert vant med tidligere. Agenten, en alminnelig godt holden tysker med navn Capt. Manfred, forsikret oss om at bare han fikk alle papier og pass fra oss, saa skulle han ordne resten….Ja, selvfoelgelig med en lite salaer i bakgrunnen. Det kostet 60 US$ aa sjekke inn og ut. Alt ble levert oss, stemplet og klar for avreise akkurat som lovet og vi kan trygt anbefale denne karen.
Vel inne og alt overlevert til Manfred, maatte vi ha cach. Her er det Pesos som gjelder og vi fant cachmaskinen og ut stroemmet det millioner av pesos. Naa var vi klar for aa kunne bese byen. Sammen med BLUES ble det bybesoek og for et kveld-natteliv. Musikk, gatejongloerer, mat, drikke, hestevogner, cafeer, gateselgere,….Her likte vi oss …og vi ble sittende og nyte livet som floet forbi oss. Samme opplevelse hadde vi en kveld senere med REA og EQUINOX (for de av dere som ikke har faatt det med dere, en Australsk og en Skotsk baat) og det eneste vi kan klarer aa uttrykke fra disse kveldene er at det bare maa oppleves. Det er ingen vits i aa beskrive lukten av grillet mat, fargerike mennesker med handlevogner, hester som puster og peser deg opp i nakken, litt hestelortlukt, salzarytmer med dertilhoerende nydelige dansende, kunst i alle former baade paa gateplan og som skulpturer og arkitektur….Nei det er ingen vits i aa proeve aa beskrive dette!
Vi gikk fra havnen inn til byen, noe som tok mellom 30-40 min og vi gikk hjem igjen senere paa kvelden. Og tro oss, det var ikke med hjerte i halsen… Nei, det var ikke et sekund at vi foelte at dette burde vi ikke ha gjort i forhold til at “det e fali det”. Naa gikk vi jo ikke ute i de mest lokale stroek, som vel kan sammenlignes med Harlem i en annen kjent by, men likevel ut fra hva vi hadde hoert om hvor farlig det var i Columbia osv,osv…Ja, vi kan selvfoelgelig ikke gi oss ut paa aa lage statistikk ut av noen dager her, men vi vil paastaa at dette er en by som er sikrere enn de aller fleste storbyer. Politiet som det var mange av, var nesten aa betrakte som et “servicepoliti” som blide og fornoeyde svarte og pekte naar vi spurte etter “det” og “det”. Jeg skulle tro at det var her Odd Einar hadde vaert paa befaring da han som Justisminister soerget for aa faa flere politifolk ut i gatene. Det virker!!!
En spesiell opplevelse vi har hatt her er en spesiell lukt. Vi vet ikke hva det er men det minner oss om lukten som moette oss i Mosjoen “foer i tiden. Jeg tror det hadde noe med aluminiumsverket aa gjoere og det er rart hvordan lukt bringer tankene til de kanter. Det er alltid lite vind her om morgenene og det er da vi vaakner av en stikkende lukt og for de av der som kjenner seg igjen saa bragte det meg tilbake til overnatting hos “onkel Herman” langt tilbake i sekstiaarene.
Club Nautico er en en grei marina med alle fasiliteter, dog ikke sanitaeranlegg i ypperste klasse, men funskjonelt og godt. Gratis vann for oss som ligger paa anker og internett for enkelt bruk. John bestyrer marinaen og det er ikke noedvendig aa laase gummibaaten naar den forlates. Det sies …og av oss erfart aa vaere sant. Naa ligger den paa dekk, klargjort for seilas utpaa nattmorran. Da legges kursen til Panama og Colon hvor vi etter et par doegn i sjoen planlegger aa ankomme torsdag formiddag og haaper aa kunne gaa gjennom kanalen i loepet av noen dager. Vaeret har vaert friskt i det siste og for aa faa en myk start paa overfarten bestemte vi oss for aa vente til tirsdagsmorgen foer vi seiler.
De av dere som har lest Seilas nettversjon (tror jeg det var), har sett at det kanskje er blitt vanskeligere aa entre kanalen enn foer. Men sammenlignet med i fjor hoest er dette ingenting. Da var det to til tre mnd ventetid. Naa er det bare dager og vi har via en annen norsk baat , faatt en kontakt med en agent som vi har stor tiltro vil soerge for at vi kommer gjennom naar vi ankommer. Han har hittil skaffet oss marinaplass paa den andre siden av kanalen slik at vi kan ligge trygt og godt naar vi kommer gjennom. Det er jo stor forskjell paa flo og fjaere paa Stillehavssiden saa vi var veldig glade for aa faa bekreftelse paa marinaplass.
Vi oensker aa meddel til alle som lurer paa om de skal seile innom Cartagena, at det MAA dere for all del gjoere og ikke hoer paa alle skremselshistoriene om hvor fali det er her. Men, sjekk vaermeldingen og legg kanskje opp til en stopp eller to naar seilasen langs kysten skal planlegges. Da kan kanskje ogsaa denne kysten forseres uten de helt store hendelsene.
Etter som vi dessverre heller ikke naa har godt nok internett for aa faa ut bilder, maa dere nok bare leve med den forenklede beskrivelse.
Kulturell hilsen fra Reidun & Finn