S/Y Hilde

Et utrolig syn moette oss da vi i solnedgang naermet oss Darwinn og en ny milepael var naadd.

Her blir det en “velfortjent” stopp, marinaliv og forhaapentligvis sightsing i naeromraadet. Foroevrig et begrep som har helt annen betydning enn man skulle tro etter som det tar et doegn med tog til Alice Springs, som Oslo-Bodoe,..slaa den!

Tilbake til fyrverkeriet. Med solnedgangen i hekken og masse glimt i baugen forsto vi ikke hva som skjedde der inne paa land. Vi var da 2 timer unna byen. Ettersom moerket falt paa saa vi jo fort at det var fyrverkeri. Og som Byssegutten sa det..Skipper, hvordan kan alle vite at vi kommer? Ja hva svarer man da…for det var et syn ingen av oss har sett maken til i hele vaart liv. Hvis nyttaarsfyrverkeriet i Sydney er verdenskjent maa det vaere paa grunn av markedsfoering. For noe stoerre, flottere og mer utstrakt i tid enn dette,… milevis, utskytningsstasjoner tett i tett og hver saa store at vi tidligere hadde blitt imponert over hver og en og med en varighet paa nesten fire timer, …ja da er det umulig aa beskrive mer om det. Lukk oeynene, tenk paa det flotteste festfyrverkeri og hold oeynene igjen i et halvt minutt. Hvis soevnen ikke tok overtak var dette en varighet som var 1/500 av det vi opplevde.
Seilasen fra Alcaro Bay og inntil Darwin hadde vi planlagt i to ettapper etter som den er nesten 110nm. Men med 9-11knop over grund de foerste timene gikk det fortere enn vi hadde beregnet og da vi naadde den planlagte ankringsplassen og igjen fikk medstroem, ja da var valget enkelt. Darwin neste…Vinden avtok og kulingen vi har hatt den siste maaneden tok en pause, stroemmen avtok ogsaa, farta gikk ned, jernhesten pustet og peste og milene ble lengre og lengre. Heltigvis har vaart Raymarine navigasjonssystem med Navionic kart, vaert til aa stole paa og igjen var vi glade for at vi paa denne maaten kunne entre meget trangt farvann og trygt inn paa bukta med masse ankrede baater i stummende moerke.
Her ligger vi paa anker i Fanny Bay, det er helt stille, de siste fyrverkirimestre skyter ut restlagret, saltvannet paa kroppen er erstattet med sjampo og ferskvann og vi koooooser oss. Ole Lukkoeye har allerede ankommet og tatt plass hos deler av manskapet og det blir nok ikke lenge foer resten maa bukke under med et velfortjent smil om munnen…Jammen ble det vel 2500nm denne gangen, nesten like langt som over Atlanteren….
Skippern’s svar til Byssegutten var at det nok var “Indepentant Day” for Northern Territory som ble feieret og etter han mente det var 30aars feiring.

Milepaelshilsen fra
S/Y HILDE

Reidun & Finn
Torsdag 1.juli 2010