S/Y Hilde

Foerst en stor takk til alle dere som sender oss hilsner. Vi har foer fortalt hvor godt det er aa faa hilsner fra dere og hvor viktig det er for aa holde motivasjonen vaar oppe naar vi vet at det er noen som foelger oss. Tusen takk og saa maa dere ha oss unskyldt naar dere ikke faar umiddelbar respons. Vi har naa lagt ut bilder paa de tidligere hilsnene uten bilder.

Vi ligger naa i marina og paavirkes ikke av tidevannet, har faatt tilgang til internett, visum til Indonesia er invilget, vi har proviantert det flytende vi ikke faar tak i eller som er veldig dyrt nordover i Asia, bestilt reservedeler og vi har bare noen faa ting som skal repareres/forsterkes foer vi setter kursen til Kupang, Indonesia den 24.juli..

Etter et par doegn paa anker var det et enstemmig manskap som konkluderte med at “marina” er fremdeles “marina”. Man skulle tro at manskapet derfor bare faar fine dager naar vi legger fast i en marina, men slik er det slett ikke. Etter flere uker med frisk seilas og masse salt, gaar det flere dager med spyling og vasking foer roen kan begynne aa senke seg. Og, …tenk…dette arbeidet gleder manskapet seg til.

Bibliotekaren, ja hun fyker opp til foerste vakemaskin og magasinstabel hun kan finne og der blir hun…en stund. Vi har dessverre gjort henne urett gjennom lang tid ved ikke aa fortelle at det er henne som har ansvaret for klesvasken ombord. I lopet av noen faa timer etter at saltet var spylt og vasket av, saa HILDE ut som en taterbaat. Klaer over alt, og en stolt Bibleotekar som kunne fastslaa at naa kunne hun snart bare konsentrere seg om den literaere delen av jobben.

Maskinisten derimot, han fyker stort sett rett paa land og borte blir han. Han sier han er aa kjoeper og bestiller deler, men vi er litt usikker paa om det bare er det han gjoer. Det lukter ofte litt rart av ham naar han kommer tilbake. Ingen stygg olje eller verkstedlukt. Nei det lukter faktisk “humle” og han er slett ikke i daarlig humoer heller om han ikke har faatt utrettet det han skulle. Den lille jernfolen som driver KRISTIAN klagde paa vann sist den ble spent for i Gove, og det tok ikke lang tid foer Maskinisten sto med en impeller i haanda som alle saa trengte aa bli utskiftet. I folge maskinloggen har det ikke vaert skiftet impeller siden folen var ny for 14 aar siden. Gratulerer Mercury, ordet kvalitet hadde en annen betydning den gang. Naar maskinisten har vaert borte for lenge sier han at han fremdeles leter etter Mercuryforhandleren. Forleden fikk han adressen fra en nabobaat og da saa vi at han ble glad. Hvor hadde han lett…? Vi har faatt tilbakemelding fra BLUES om at han har hjulpet dem med aa faa kontakt mellom kartsystemet og GPS’en og vaert med paa aa konstatere at vannpumpen til generatoren paa BLUES dessverre ikke kunne repareres. Som vi ser av uttrykkene var tilfredsheten noe forskjellig.

Styrmannen har faatt landlov og vi har kun sett henne et par ganger siden vi fortoeyde. Hun har som dere vet ansvar for all medisin og vaksiner og hun sier hun har alt under kontroll i forhold til det som kan moete oss paa andre siden av dammen. Manskapet hadde fryktet naaler og tablettkurer men den gang ei. Slik er det ikke …og saa gjenstaar det aa se hva det da er! Samtalene med medisinkolegaer ser ihvertfall ut for aa berolige resten av masnkapet.

Kokken derimot, hun er hoeyt og lavt. Baker, inviterer til luncher, middager og sundownere. Og ikke for aa snakke om de frokostene resten av manskapet faar servert.  Nei det er en helt annen stil aa ligge i land enn aa vaere der utpaa! Proviantering av ferskvarer avventes og det er bare det som gaar til daglig bruk som innkjoepes.

Byssegutten, ja det er en storry for seg og det eneste vi saa langt kan skrive om er at etter aa ha gjort en kjempeinnsats med vasking da vi kom inn og en lang loepetur for aa levere “noe” til reparasjon, ja …saa har ingen sett ham foer i morges da han igjen var ombord og serverte Skippern frokost. Hvor han har vaert vites ikke men han er jo ung den karen…og trenger vel litt armrom etter saa mange uker i  sjoen.

Skippern er som ellers foerst oppe og sist i seng. Ja naa betyr det ikke at han sovner sist, for det gjoer han ikke. Det er vel ikke en kveld uten at han velter seg over paa rygg ute i cocpit og foeler roen komme og saa finner han koeya litt senere utpaa natta. Det kan vaere varmen som gjoer dette for her er det mellom 24gr paa natta og 33gr paa dagen, og enten dere tror det eller ei, saa er det “vinter”. Glad vi ikke er her paa “sommeren”. Klargjoering av formalia og papirkart videre vestover er bestilt, og VHF’en som ikke har vaert helt god i det siste er satt paa Maskinistens arbeidsliste. Overfarten til Indonesia er klarlagt og de foerste ankringsplassene er merket. Noen fellesturer har det ogsaa blitt til sentrum og paa torsdagskvelden spanderte Skipperen markedsmiddag paa de av masnkapet som var tilgjengelig. Foroevrig en herlig kveld med masse god stemning.

Vi treffer mange seilere vi har truffet tidligere og etter hva vi er kjent med er det over 100 baater som skal seile i samme retning som oss. Men som tidligere vil vi vel oppleve at havet er stort og at i loepet av et doegn saa ser vi nok bare de som har valgt aa seile sammen med oss, om det da blir noen…Det er jo et “rally” og kanskje noen vil forsoeke aa komme foerst.

Beskrivelse av “severdighetene” i Darwins naeromraade haaper vi aa komme tilbake i neste uke. Her en smakebit av hvordan de kommunale arbeiderne tar de tunge loeft. Kraner ukjent!

Til alle dere som koser dere med sommerferie…God sommer… og til dere som jobber…kos dere ned de lange sommerkveldene.

Darwinhilsen,

S/Y HILDE

Reidun & Finn

Soendag 11.juli 2010