S/Y Hilde

Stroem, stroem, og atter stroem. Rett i baugen og tvers paa vaar kurs. I det hele tatt ikke saerlig gunstig for aa komme frem til Alore som planlagt. Men, …Ja, helt riktig tenkt. Hva er planlagt naar vi seiler? Har ikke vi gjentagne ganger beskrevet at tiden kommer til oss og at vi er fremme naar ankret sitter som det skal. Saa hvorfor bekymre seg om litt streom paa 5kn i baugen. Vi kommer jo bare frem paa et annet tidspunkt eller…?
Og det gjorde vi! Utpaa ettermiddagen mandag vel et doegn etter at vi forlot Kupang, gled vi inn “fjorden” til Kalamahi, hovedstaden paa oeya Alore. Ja, hovedstaden fordi det er det de lokale kaller byen som slett ikke er noen by i vaar forstand, men hva vi kaller det spiller nok ingen rolle. Seilturen var spesiell paa grunn av stroemmen men ellers hadde vi en fin tur videre nordover i det Indiske hav som skiller Timor og Alores oeyene.
Alore er nok en av de fattigste delene av det Indonesiske oeyrike, og vi maa konsentrere oss for ikke aa vaere doemmende i forhold til vaar oppfattelse av fattigdom. Beboerne er glade og vennlige og det ser ut for at de har det de trenger for aa leve selv om standarden er langt fra det vi kunne akseptere. Det er masse smaa butikker og det meste er aa faa tak i selv om “supermarkedet” med vakumpakkede paaleggspakker og foroevrig hygieniske forhold, ikke finnes her.
Fjorden innover maa vaere svaert fiskerik for fiskerne ligger bare 10-15 min bortenfor ankringsplassene vaare og der fisker de baade med “baannsnoere” og garn. Lenger ute i fjorden seilte vi forbi et tyvetalls fiskebaater som laa og fisket paa dypet og de dro og dro, uten at vi saa at de fikk opp noe mens vi passerte. I tillegg til fiskebaater her det en masse “fiskeflaater” som ser ut som en “fiskehjell”. Ja kanskje ikke helt riktig skrevet, men en slik som vi toerket fisk paa i “gamledager”. Herfra lyser de opp vannet paa kveldene og hiver garn over fisken som kommer opp i lyset. I det hele tatt ser det ut som fisk er en stor del av foeden her. Vi har hittil ikke sett kjoett noen steder uttatt, hanene som staar aa galer og forteller at de er ferske og fine og klar for gryta. Kokken har klart og bastant konstateret at vi ikke trenger noen proviant ombord. Men, litt groent blir nok foer vi forlater Alore.
Ja, forlater…I dag var det offisiell velkomst for oss som foelger Sail Indonesia og som tidligere er det volsomme greier vi blir presentert. Ja, volsomt i den forstaaelse at det er dansing og synging i flere timer. Taler paa indonesisk og med oversettelser som skjerper sansene for aa faa med seg det viktigste. De legger seg virkelig i selen for aa vise oss det beste fra den kulturistiske siden og vi storkoser oss. I tillegg til oppvisninger hadde de ogsaa laget istand en “messe” hvor alt fra myndighetenes planlegging av Alore til lokale matretter var fremlagt til smaking og samtaler. En ting som vi har maattet jobbe mentalt med er alt soepplet i havet og paa land. Ja, soeppel i form av plastembalasje slik vi opplevde det i sekstiaarene da plasten for alvor inntok Norge. Heldigvis ikke noe illeluktene avfallsdynger eller slikt soeppel.
Med bakkgrunn i hva Skipperen opplevde i dag, vil vi komme tilbake med spennende detaljer i forhold til forsoepplingen her.
I kveld er vi invitert til “gallamiddag” i “raadhuset” og fem par av oss vil bli oppdresset i lokale klesdrakter saa naa er det like foer vi skal moete skredderen.
Ellers begynner ting aa skje ombord i de forskjellige baatene som har vaert ute noen aar og i gaar var baade Maskinisten og Byssegutten i fullt arbeid ombord i hver sin baat. Den ene med data/elektronikk problem. Den andre med watermaker-problem og begge baatene var veldig takknemmelig for at arbeidet gaa resultat og den franske baaten takket ekstra ved aa by paa middag senere paa kvelden.
Fortidshilsen fra S/Y HILDE
Reidun & Finn Onsdag 4.august 14.00 Indonesisk tid