S/Y Katrina

Kathrine og jeg våkner en time over midnatt, for det begynner å regne og det regner ikke lite. Det styrter ned, så vi må lukke de to lukene mot dekket helt igjen. Jeg er i cockpit, der det trommer på teltet som aldri før.

I dag ser det ut til at toalettet er tett, etter at vi byttet gummiventilen mot septiktanken i går kveld. Så er det på med PC’n, lese litt på nett og legge inn noen bilder. Nå går det nemlig raskere enn midt på dagen, ettermiddag og kveld, for nå er det ikke mange som gjør det.
Sover igjen mellom 07:45 og 08:15. Da er Wictor oppe, så jeg står opp igjen og vi spiser frokost, før vi begynner å jobbe. Wictor er oppe i riggen, der ha  begynner med å polstre nedre saling, så seilet ikke skal slites. Han taper skumgummi på baksiden.
10 går vi bort til for å kjøpe et beslag som vi kan bruke til å feste trikoloren i toppen av masten. Vi prøver i Beneteau - butikken. Der er det alltid mindre kunder, så det er ikke kø. Men de har noe annet. Taket deres ligger under fortauet langs motorveien, der veiarbeidere har pigget opp dekket for å legge nytt.  Når det så styrtregnet i natt, så begynte det å lekke ned i butikken, og det var ikke lite vann som sildret ned på plasten de hadde dekket varene med. Der får jeg et tilbud at de kan lage et beslag til oss, og at det skal være ferdig om to timer.

Mens vi venter på det er vi ombord igjen og Wictor heises opp, nå til øvre saling. Der dytter han de opp og setter på vireklemmer som holder de oppe, slik at det blir samme vinkel mellom øvre og nedre vant og salingen.

Nå er Bjørg kommet, og hun har følge av Tora og Erik. Vi har ikke tid til dem, men Kathrine gjør så godt hun kan.
12 er vi bort ei butikken igjen, men der er det ikke noe beslag ferdig, og nå kan de ikke ha det ferdig før i morgen. Heldig vis får vi trikoloren tilbake, og det skinner godt igjennom et jeg er meget misfornøyd når vi går ut av døren. Vi rusler bort til Morten, for å høre om han vet hvor vi kan få det, men ha aner ikke. Men Jon er der, så jeg spør om han har noe aluminium vi kan bruke til beslaget. Det har han, og det kan vi bruke.
Ombord i båten har jeg med en skrustikke, som vi monterer på bryggegelenderet, før vi bøyer til og borer opp fester til lanternen.

Mens vi står der kommer Jon forbi, og han låner oss en poppnagletang, før Wictor igjen heises opp i masten. Og nå blir han hengende lenge der oppe. Det tar tid å tape fast besleget med lanternen oppå, poppe det fast og tre ledningen vi har koblet til, ned i masten.

Mens han er der oppe, sitter jeg på fordekket og er redd for at noe skal skje med han. Men det går utrolig bra og etter planen, så ved 18-tiden kan jeg slippe han ned igjen. Da er han forslått etter å ha dinglet rundt der oppe, og blodet har nesen stoppet å renne. Det siste er for at stolen han har sittet i klemmer på alle steder. Men etter en ankerdram og en spasertur på kaia er han blitt bedre. Da er damene kommet tilake fra handling og seminar, så vi rydder opp etter jobben sammen, før jeg kobler opp ledningene til trikoloren og det hele virker.
Middag i dag blir etter at mørket har lagt seg, og vi spiser grillede oksekoteletter,

kokte poteter og salat, med rødvin til, to ganger til alle.

Mens jentene vasker opp skriver jeg et reisebrev.
I morgen blir det kaaaaanskje roooligere.

Seilerhilsen fra fire på SY Katrina