S/Y Hilde

For en morgen.
Solen skinner paa et speilblankt hav, doenningene vugger HILDE mykt fra side til side, lukten av nytrukket kaffe ligger tett i cocpit, morgenbadet er unnagjort og ferske baquett (ja den var fersk i gaar) med brunost ligger aa smaadamper og venter paa at tennene skal sette sitt evigvarende stempel og fortaere dette gourmetmaaltid mens stillheten enda preger bukta.
Som dere kan se paa posisjonen vaar ligger vi paa anker sammen med et trettitalls andre baater, utenfor den lille byen Ayora og Mette og David har moenstret av og vi takker dem for en kjempehyggelig tid sammen.
Hvis vi igjen forteller hvor utrolig nydelig det er her, blir det vel som aa rope “ulv-ulv”, og til slutt klarer vi ikke aa formidle inntrykkene til dere etter som vi jo gir inntrykk av at det er veldig fint “alle steder”. Men hva skalo vi gjoere???. Det er…. utrolig fint her og vi haaper aa kunne faa lagt ut noen bilder etter som det hvisnok er gode internettforbindelser et eller annet sted inne paa land. Innen da gjoer vi et lite forsoek paa aa beskrive hva vi ser…:
Soerover ligger storhavet og langt der ute kan vi skimte oya Santa Fe. Her faar nok noen av dere allerede assosiasjoner og baade Morgan Kane og Route 66 dukker vel opp….men dette er altsaa bare en oey vi saavidt skimter langt langt i soer. Etter som vi naa er paa den soerlige halvkule, ser vi da videre oestover….. og da moeter vi natur som paa denne avstand ikke er saa ulik den man ser naar naar en drar soerover Alstenlandet fra Sandnessjoen. Smaaskog, bratt terreng rett ned i havet, boelger som slaar lett mot land og avgir en liten hvit skumstripe foer de skyller videre men ellers ingenting aa se foer oeyet treffer de foerste palmene som staar spredt innover og faar oss umiddelbart til aa flytte tankene fra Alstenlandet til sydlige stroek og da antar jeg at hver og en av dere har et bilde i hodet som naa umiddelbart dukket frem…Tok vi feil eller…?
Helt nede ved havet ligger det en klynge hus, som i bildesammenligning godt kunne ha vaert paa Heroy og den spredte bebyggelsen videre innover med baatene nedenfor er som Heroeysundet paa vei fra Brygga til Fagervika. Forskjellen er at i bakgrunnen ligger det lange sletter som strekker seg oppover til fjellene som om det var til Doennamannen. Slettene er groenne og med lett skogkledning saann som utover mot Engan. Uten aa ha faatt nakkesleng, har vi naa snudd oss mot nord -nordvest og kommer da begynner tettbegyggelsen aa ta form, men heldigvis…Vi faar ingen assosiasjoner om by etter som det bare er smaahusbegyggelse, godt gjemt av busker og palmer i hagene og langs veiene. Sammenligningsbildene har tatt slutt og det spanskpregede bybildet strekker seg en liten kilometer mot vest der det ender opp i en liten bukt for saa aa “komme” utover mot oss igjen. Bildene tar visst aldri slutt, ….naa, naa, ikke forhastede slutninger….skal ikke plage dere for lenge…men jo mer oeyet ser paa byen stroemmer minnene tilbake til tidlig nittitallet og til “Lestarditt” (..lydskrift..) , spaniakysten , Bente & Steinar. Noe maa vaere likt den byen!
Innerst i denne bukta ligger det steinbelagte brygger som om det var i “Ravnkloa” i Trondheim. Her legger alle taxibaatene til. Taxibaatene, ja de er det mange av og man er rett utenfor supern. Om det ikke er forbudt aa ta gummijolla inn til land, saa er det ihverfall ikke det man gjoer. Sjansen for aa finne jolla okkupert naar en kommer tilbake er mer enn sansynlig og arbeidet med aa faa den ren etter en slik okkupasjon, er nok i forhold til aa velge taxibaat. Hva som okkuperer jolla? Jo, det er selene…og det har vi allerede faatt sett. En av de lokale baatene som det tydeligvis ikke er folk mbord hver dag, var helt full av sel. Overalt paa dekk, oppe paa styrehuset og overalt der det var liggeplass, laa de aa veltet seg..
Utover “venstresida” av bukta som bestaar av grove bergformasjoner og krattvekster med en og annen palme innimellom, kommer vi til restauranter og noen flotte bolighus. En av restaurantene proevde vi i gaar kveld. Den het “Angemeier” og naar vi skulle bestille saa vi at dette maatte vaere en av de beste her paa oeya. Og hvis det er noen som er enda bedre saa er de kjempoegode…Det var besetningene fra OHANA, BLUES, MIKADO, WITH HAWK, EQUINOX og HILDE som paa denne maaten moettes og feiret aa ha lagt unna et lite havstykke og krysset ekvator. Ingen andre norske? Nei, de er ikke kommet enda, men vi venter dem inn i loepet av en dag eller to.
Bukta ender opp med et langgrunt floeskjaer som vasker toppene av doenningene foer de kommer innover ankringsplassen og rundt oss ligger det store seilbaater , store cabincruisere og noen arbeidsfartoey. Et av fartoyene kan karaktiseres som seilskip etter som det er minst er paa stoerrrelse med skoleskipene vi har i Norge. Forskjellen er at de ser ut som skoleskipene vaare gjorde foer de ble tatt ordentlig vare paa. Det vil si “smaaslitne”…
Etter denne mentalutladningen har dere nok ikke overskudd til saa mye mer inntrykk, og da kan det vaere greit med harde fakta som… Skittentoey ble levert i gaar, skal hentes i dag. Betales etter vekt og en stappfull IKEApose kostet ca 80kr og da haaper vi at alt er der naar vi kommer. Mette og David hadde faatt shortsen til yngstejenta pa MIKADO, en boksershorts fra oss, og MIKADO hadde saumfart undertoeyet vaart paa leting etter shortsen til jentungen. Agent for innregistrering ble “valgt”, ja for her er mange og ikke alle gjoer like god jobb. Vi var heldig. Fikk anbefaling fra MIKADO og valgte en agent som heter Rikado. Han er i tillegg til aa gjoere en god jobb ogsaa en av de rimeligste, noe vi selvfoelgelig sier takk til. I ettertid viste det seg at han ogsaa hadde blitt valgt av “ARC-organisasjonen” som ogsaa arrangerer jordomseiling, til aa innregistrere hele denne flaaten da den kom til Galapagos. Naar saa pass og papirer ble levert tilbake som avtalt i dag tidlig, har han saa langt gjort god jobb. Supermarkedet ble inspisert, priser sammenlignet og vi saa frem til aa kunne proviantere det vi trenger for veien videre vestover. Vannhull ble funnet og Mette, David, Ian (MIKADO) og vi kunne nyte en kald forfriskning utpaa dagen. Hotellet til Mette og David ble inspisert og det kan jo nevnes at den norsk aettede Torvaldo, driver hotellet de bor paa. Fra terrassen hadde de utsikt utover bukta og vi kunne beskue den vakre seilbaaten HILDE med sitt norske splittflagg, roede krabber som loep frem og tilbake nede paa berget, Pelikanene som svevde forbi takgesimsen, selene som laa og solte seg paa brygga bortenfor og fiskerne som bar teiner til nattens fangst.
Og alt dette er altsaa langt, langt …til havs. Ja, saa langt at hvis dere ikke sammenligner med noe er det vanskelig aa “oppfatte” hvor langt 900nautiske mil er. Til sammenligning er det ca 650nm fra Heroey til Island og ca 850nm fra Heroey til Groenland.
Inntrykkshilsen til dere alle fra oss.
S/Y HILDE Reidun & Finn
Tirsdag 21.april 15.06 UTC (09.30 lokal Galapagostid)