S/Y Hilde

Foerst av alt… Tusen, tusen takk for mange koselige hilsner fra dere. Det er godt aa se at dere har det bra og at dere fremdeles har oss litt i mente. Og saa kom det da noen bilder….

Det er torsdag , vi skriver den 24.april og vi ligger fremdeles paa anker utenfor byen Ayora paa Santa Cruz. Det duver og duver og doenningene har vaert veldig store med dertil hoerende rulling etter som de har kommet inn fra siden. Jeg er helt sikker paa at her ville Hans pa BAROLO ikke likt seg paa anker og ville sagt “…vi flytter oss..her er det for mye swell..” Men hva kan vi gjoere. Jo, sette sjoebein, passe paa at loese ting ikke kan bevege seg…og saa kan vi dra til land. Siden “sist” har vi derfor faatt sett litt mer av severdighetene paa oeya og begrepet Galapagos begynner naa aa faa en noe annen betydning enn for bare noen uker siden. Vi har fremdeles ikke funnet veien til internettkafeen og det foelger heller ikke naa med bilder, men… vi lever i troen og bilder skal nok komme….Reisebrevet som skulle sendes i gaar morges gikk floeyten i det PC’en av en eller annen aarsak laaste seg og “svenskeknappen” maatte brukes. Motet til aa starte forfra igjen, forsvant paa samme maate og her er vi…..

Tirsdag ettermiddag gikk vi til noen flotte strender paa vestkysten av oeya, Tortuga Bay. Det var en surfe- og en badestrand og paa surfestranda var det ingen som badet selv om sanden var hvit og fin, langgrunt var det ogsaa, men understroemmene var veldig sterke fra de enorme boelgene. Tenk dere slike boelger som dere har sett paa paa TV fra de kjente surfeparadisene. Ja, jeg vet….at flere av dere har surfet paa andre store boelger og foelgelig kan forestille dere hvordan det var. Badestranden derimot laa inne i en lagune og vi ble nok litt skuffet over at vannet tydeligvis hadde saa lite utskifting at sikten var minimal. Det var et rikt dyreliv der ute, med sjoeloever og iguanaer rundt oss.

Iguanene her ute er ganske saa forskjellige fra de vi saa paa Auroba og Bonaier. Disse er svarte, haarete og ser ut som de kjempeoeglene som levde for mange tusen aar siden. Selvfoelgelig er de smaa…opp til en meter lange.
Veien ut til strendene var verdt turen alene. Det tok oss ca tre kvarter paa en steinbeslaatt gangvei omkranset av kaktus. Nydelig….og ettersom vi var heldige med litt skyer over oss ble det heller ikke saa varmt. Naar solen staar som hoeyest og skinner fra skyfri himmel er det ikke mye skygge som kastes. Da skal man helst vaere under noe eller dekket av solfaktor 50. I tillegg til at David og Mette var med oss, var ogsaa besetningene fra BLUES og MIKADO med. Saa vi var en hel gjeng som vandret innover “heiene”.

I gaar var vi budne opp til Torvaldo,s farm for aa se hvor han hadde vokst opp og hvordan de drev jordbruk her ute. Det var en minnerik tur og da spesielt fordi dette er og blir betraktet som en norsk farm. Norsk???Ja, …de av dere som har leste de andre reisebrevene har hoert navnet Torvaldo som den som driver hotellet som Mette og David bor paa. (Naa bor ogsaa Jan Erik og Elisabeth der. De kom over med TO FLUER). Torvaldo er barnebarn av en utvandret norsk familie fra Rukan (Torvald og Marie Kastdalen med soennen Alf) som kom hit i trettiaarene. Bestefareldrene og faren er alle doede og Torvaldo har holdt det gamle huset til besteforeldrene vedlike for aa ta vare paa det norske av ham selv.

Han snakker derfor bra norsk og var stolt av sitt opphav. Huset innvendig var spartansk innredet men det var ikke tvil om hvor eierne hadde kommet fra.

Bildene paa veggene, gardinen, dukene, talerknene, ja alt var i norsk stil.

Noe kom tilogmed fra Norge og maatte ha vaert veldig verdigfullt for dem etter som det fremdeles sto paa sine plasser.

Norske boeker i bokhyllene og Torvaldo fortalte hvordan bestefaren hadde lest for ham og fortalt om Norge. Faren hadde doedd en tragisk doed da Torvaldo bare var 13aar og hans tilknytning til bestefaren hadde derfor bare blitt sterkere. I 1959 hadde Thor Heyerdal vaert paa besoek, etter signatur og hilsninger i en bok aa doemme. Dette var som et bruksmuseum, nesten som aa komme til “Heroeymuseet”.

Gaarden var i full drift med melkekuer og griser. De hadde omstilt fra aa produsere ost til aa produsere youghurt og smaksproevene ga mersmak. Den var nydelig.

Grisefjoeset var rent og flott med betonggulv og faa griser i hver binge saa det saa virkelig ut til aa vaere en stjernefarm. (Den staar foroevrig i brosjyrene som en av severdighetene her paa oeya.)

Midt paa tunet sto et tre som de kalte “norske paerer” og en gutt klatrer opp og hentet ned noen “paerer” til oss. Men, paerer var det ikke…Historien var slik at en norsk skipper hadde hatt med seg denne frukten og saa hadde de plantet en stein fra denne og ettersom ingen visste hva dette var, ja saa ble det “norske paerer”. Youghurten hadde ogsaa faat navn med norge inkludert, saa det er helt tydelig at det selger. Den som en eller gang har tenkt seg hit til oeya boer ta inn pa hotellet til Torvaldo (tror det heter Esmaraldo).

Senere paa dagen besoekte vi Darvinsentret.

Der fikk vi et innblikk i faunaen og arbeidet med aa bevare de forskjellige artene paa oeyene.

Det er et imponerende arbeid som er gjort av denne organisasjonen for aa oeke bestanden av skilpadder som naa er i ferd med aa ta seg opp igjen. Det var nesten som et universitet med forskjellige fakulteter og midt oppi alt, masse skilpadder.

Fra de mini mini, til kollossene med skall paa over en meter i diameter. Fokusen paa Darvins laere var tonet ned, og skylles nok religioese aarsaker.
Ellers blir det jo noen gode lokale maaltider og det er mye god mat her. Ferske og gode raavarer tilberedt paa lokalt vis og servert paa “gata” gir god matfoelelse. Borgermestervalget er i sin avslutning og det har vaert et yrenede liv for aa promotere kandidatene og det grilles og kokkeleres midt i gatene paa kveldene….og naar det ogsaa er greie priser vi lar oss ikke be to ganger….
Provianteringen for videre seilas er saavidt begynt og i dag skal vi forsoeke aa trekke ny kabel til vindmaalerinstrumentet i toppen av masten. Med all “duvingen” her ute blir nok det en “opplevelse” for meg som skal opp. Vi nevnte den norske baaten TO FLUER som saalangt er den eneste av de norske som har kommet hit til Santa Cruz. Vi vet enda ikke naar vi seiler videre men det blir nok sammen med de andre baatene vi saalangt har seilt sammen med.
Da vi var innom intenettkafeen for aa proeve nettet klarte vi ikke aa faa opp kartet med “posisjonene” vaar. Vi vet ikke hva som har skjedd men om dere kan gi oss tilbakemelding om dere “ser” disse, ville det vaert fint.
Morgenhilsen fra S/Y HILDE Reidun & Finn
Torsdag 23.april 15.00 UTC (09.00 lokal Galapagostid)