Etter en natt med mye regn, forsvant alt av skyer iløpet av morgenen, så da Martin hadde fått sjekket oss inn i landet og fått kjøpt en tørr variant av pain chocolat, var det på tide å brekke anker. Ankervinsj konsollen har fått litt hard medfart de siste månedene, så knappene har en tendens til å henge seg litt opp, men opp kom i alle fall ankeret.
I dag var det silkeføre (ja, vi har det på sjøen også), vi seilte bare med genoa og det var langt fra et slit å ligge og lese på dekk… Passerte nok en Diamond Rock (forrige var ved Carriacou). Det er utrolig mye fiskeredskaper langs kysten her.
Grande Anse skulle vise seg å være en lun, fin bukt med klart vann og med store fisk svømmende under båten. Da ankeret skulle slippes, viste det seg at den tidligere nevnte konsollen hadde hengt seg helt opp, så på 5 meters dyp lå det nå 50 meter kjetting. Ja, da er det fint at vi har en vinsjegorilla ombord (se under fanen; besetning). Han kunne raskt, på gamlemåten, dra inn de overflødige metrene med stål (jern?). Det viser seg at pga slitasje i plasten rundt konsollen, er det kommet salt/vann inn i den, og den var helt rusten.
Etter bading og noen episoder RR, hadde vi gleden av å spise lammestek til middag, og da kvelden ble avsluttet med å se The Perfect Storm, var vi glade for at vi er ferdige med å krysse Atlanteren…
