Arkiv for 9. februar, 2010

8. februar, Martinique - Dominica

Da vi kom hjem etter vår lille utflukt i går, skulle det vise seg at det nok en gang kom skvalpelyder fra “kjelleren”.  Begynner å bli rimelig rent nedi der, så vi føler det får holde nå. Litt stress til å begynne med fordi vi forsto ikke hvor lekkasjen kom fra denne gangen, og det er jo det verste! Etter å ha øst ut fem-seks bøtter, og gjort endel research, fant vi ut at det renner vann fra utedusjen og inn via festet hvis ikke vanntilførselen er skrudd helt av (til tross for at det er en av/på- knapp på dusjhode). Ved tidligere lekkasjer har problemet gjerne vært at når kjølsvinnet tilsynelatende er gjort tørt og fritt for vann, ligger det litervis på lur i  spantene. De har små gjennomføringer, så hver gang vi krenger/gynger renner det ut i kjølsvinnet. Never ending storry, på en måte… Lykken var derfor stor da Lars fra Safari kom over og lånte oss sin håndpumpe som hadde tynn nok slange til å pumpe ut fra gjennomføringene. Da Cecilie i tillegg hadde bakt muffins som vi fikk, var jobben raskt glemt og det ble likevel en fin kveld ;)

Det var en natt preget av mye svell, så selvom Mont Pelée ligger der aldri så flott, orket vi ikke bli her en natt til. Martin dro tidlig inn på land for å sjekke ut av Frankrike, men customs ble nedlagt for en stund siden så nå må man ordne det på en restaurant/internettkafé. Men Frankrike er Frankrike, så den holder stengt på mandager… Kyrre hadde fått beskjed i Fort de France at da han sjekket inn og sa hvor lenge de skulle bli, holdt det også som utsjekking, mens andre har hørt noe annet. Ble likevel enige med både Havfrilla og Safari om å dra videre uten flere dikkedarer.

Vi er på ett års seiltur, og hva er vel da bedre enn en deilig dagsseilas? Etter litt forvirret vind i le av Martinique hadde vi perfekte forhold fra vi gikk klar av øya til vi kom frem til en ankringsplass litt syd for Roseau på Dominica. 18 - 20 knops vind og fulle seil, ga en fart rundt 9 knop, - det kan vi like :)

Mye som forteller oss at vi er i Frankrike Havfrilla i en bølgedal (Albin Vega, 27,5 fot) Safari i fint driv Musikk til arbeidet På vei inn til Dominica Vakker solnedgang avslutter en vakker dag 

7. februar, Martinique

Så var dagen kommet for videre forflytting. Vi ville gjerne se Saint Pierre, som tidligere var den viktigste byen her på Martinique og ble kalt Antillenes Paris. Her var øyas første havn, og byen ble et viktig handelssenter.

Saint Pierre ligger ved foten av Mont Pelée, og det er dette fjellet som har fått stor betydning for byens historie. I 1902 bodde det over 26.000 mennesker her, og da det 8. mai dette året var et kraftig utbrudd fra Mont Pelée, døde stort sett alle inbyggerne. Hele byen ble mer eller mindre utslettet/nedbrent, da fjellet spydde ut glødende steinblokker. I tillegg lå det mange handelsskip i bukten, og samtlige brant og sank. I byens fengsel satt imidlertid en morder, Cyparis, og flaks for ham var fengselsmurene så tykke at han til tross for ekstrem varme overlevde fire døgn der inne uten mat. Han ble lenge presentert som katastrofens eneste overlevende, og ble hyret inn av et sirkus fra USA som viste frem brannskadene/arrene hans og fortalte hans dramatiske historie som pauseunderholdning!

I 1923 er Saint Pierre igjen for by å regne, og bl. a. katedralen blir bygget opp igjen som en tro kopi av den som sto her før 1902. Men dette skulle likevel ikke igjen få bli Antillenes Paris, for Mont Pelée hadde med ujevne mellomrom nye utbrudd, og i dag er det en by med ca 6000 innbyggere som stort sett lever av fiske og turisme.

Det var interresant å besøke byens vulkanmuseum, og å se restene etter den nedbrente byen.

Mont Pelée og deler av Saint Pierre Katedralen ble rekonstruert, som et symbol på gjenfødelsen av byen Oppvarming til karnevalet, som her feires i mars