Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/formatting.php on line 82
Strict Standards: call_user_func_array() expects parameter 1 to be a valid callback, non-static method GeoMashup::the_content() should not be called statically in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/plugin.php on line 59
Den karibiske epedimien har også truffet skipperen.
Det deilige mottoet som herjer i Karibien: “HASTER det så veldig da?” har fått skikkelig tak i skipperen. Og HASTER gjør det jo sjelden her borte. Så derfor kommer rapporten fra seilingen i Grenadinene selfølgelig alt for sent. Men forhåpentligvis godt. Fra en utmerket bar på Guadeloupe. Som kommer med ny, kald øl hver gang de ser den forrige er tom. Og til en særdeles rimelig pris.
Er det egentlig de som har skjønt det?
På tur med Færdergjengen.
2. januar ankom 4 bleke, men særdeles fattede “Færdermannskaper” Marinique og var klare for seiling. I 28 år har vi seilt Færderseilasen sammen og i de senere år har vi også seilt sammen på andre tider av året og i andre land. Og nå var de knallklare for å seile i Karibien. Nærmere bestemt sydover: til St. Vincent og Grenadinene.
Skipperen hadde seilt alene opp til Martinique for å hente gjengen og ta den med tilbake til St.Lucia som var vårt utgangspunkt. Vi startet med stor middag, men ga oss tidlig da tidsforskjellen kom som en hekkbølge på de fleste av det nyankomne mannskapet. Moskitoen fikk følgelig lett match på det ferske kjøttet fra Norge den natten.
Neste dag bar det til St.Lucia som etter hvert er blitt et “hjem” for skipperen. Her ble gjengen introdusert til Rodney Bay og Rodney Bay Marina.
Neste dag tok vi fatt på reisen sydover: langs vestkysten av St.Lucia - inklusive den kjente Marigot Bay - nattseilas forbi St.Vincent og rett til Bequia for innklarering i landet “St. Vincent and the Grenadines”. Deretter fulgte Mustique, Canouan, Tobago Cays, Mayreau, Palm Island, Union Island, Wallilabo på St. Vincent før vi seilte tilbake til St.Lucia. På turen passerte også Coulant det punktet som vil bli det sydligste på hele turen på 15 måneder: Palm Island på 12 grader 35 minutter syd.
Paradis funnet?
Den øya som var turens desiderte høydepunkt var utvilsomt Mustique. Et helt utrolig rent og azurblått vann, en øy med strålende infrastruktur og med rene og ryddige forhold, fantastisk natur, hyggelige mennesker og mange spennende båter på reden gjorde dette til en virkelig “højdare”. Vi leide “golfbil” - dvs et litt stor utgave da vi var 6 personer - og kjørte rundt på øya og fant badeplasser og interessante restauranter og barer. Huset til Mick Jagger fant vi også. Og selvfølgelig Basil Bar helt i vannkanten i havna (av Newsweek kåret som en av verdens 10 mest kjente barer) hvor vi trivdes svært godt. Hit kommer vi svært gjerne tilbake. For en kort stund følte vi oss faktisk hjemme i “de rikes og berømtes verden”.
Tobago Cays
er et “must” når man er på disse kanter. Dykkernes og snorklernes Eldorado. Vi fant en bøye ute i naturparken og koste oss med det mest utrolige marine liv som utspant seg rundt båten og ute ved revene. Store havskilpadder, hai, Barracudaer og en mengde annen tropisk fisk. Dette er jo et verdens mest kjente dykkereldoradoer så forventningene var høye. Men de ble infridd!
Wallilabo på St.Vincent
ville vi gjort en stor tjeneste ved å ikke nevne stedet i det hele tatt! En havn som var trist og uinteressant, men som hadde to attraksjoner: 1. Det var den uklareringshavnen (immigrasjon og toll) som var nærmest St.Lucia og - ikke minst - det var et av hovedinnspillingsstedet for “Pirates of the Caribean” som herjet kinoene for en del år siden. Et lite museum var bygget opp i et av pakkhusene som var bygget i forbindelse med filmen inneholdt hele historien/scriptet, masse bilder og ikke minst mange av kjøreplanene som ble brukt under innspillingene. Skipperen tok da også mange bilder som skal videreformidles til datter Annette som nettopp studerer filmproduksjon ved University of Miami.
Episoder verdt å nevne fra turen.
- Etter en bedre middag på øya Canouen ville flere av mannskapet ha en Irish Coffee. Servitrisen tok bestillingen, men det varte og rakk og ingen kaffe kom. Til slutt kom servitrisen tilbake - lettere beskjemmet - og sa at de nok desverre ikke hadde kaffe fra Irland!
- Da skipperen dro til flyplassen i samme Canouen for å bestille fly tilbake til St.Lucia for Anne Grethe, spurte han når flyet til St.Lucia skulle gå neste dag. “When do you want it to leave, Sir?” var svaret. Og da skipperen svarte kl 11:00 var svaret at “da sier vi kl 11:00″. Ordningen er at de setter opp fly straks det er en passasjer som melder seg og så fyller man opp med andre passasjerer som skal samme sted, men som ikke har noen tidspreferanse. Skipperen likte denne ordningen og holdningen svært godt!!
- Etter en bedre hummermiddag på en særdeles primitiv “restaurant” på stranden (”the last bar before the jungle”), insisterte innehaveren at han skulle spille trommer - og synge - for oss (vi hadde sannsynligvis betalt alt for mye for middagen allerede) som ekstra “bonus”. Han var imidlertid på det tidspunkt så neddopet at den store konkurransen oss i mellom var å gjette hvilken sang han prøvde å synge. Til slutt var det bare en løsning: å betale han nok så han sluttet!
Generelle kommentarer/observasjoner.
- For de som lurer på hvor det blir av de gamle vestlandsfergene etter hvert som de ikke møte kravene til klassifisering hjeme, er tydeligvis svaret: Grenadinene. I Bequia og på Mustique var det en masse ferger innom hvor vi kunne lese - under den nye malingen - at fergene kom fra vestlandet.
- Dette området i Karibien har hatt et usedvanlig værbilde i år med mye vind og regn sammenlignet med det som er normalt for denne årstiden. Fra St.Vincent og til St.Lucia hadde vi således 17-20 m/sek på overseilingen og stadig korte regnbyger. Det positive ved denne værtypen er at vi unngår den drepende varmen og den ubønnhørlige solen. Det er likevel sol 70 % av dagen. Og det holder!!
- Det har for Coulant etter hvert blitt færre marinaopphold og mer å ligge for anker. Og så bruker man jolla til land. De fleste ankringsplasser er imidlertid helt åpne mot vest (det blåser alltid fra øst) slik at det blir en del slingring i de bølgene som alltid er der. Til tider kan det bli i meste laget av slingring og søvnen blir oppsplittet.
- Båten fungerer perfekt: Vi seiler daglig i 12-16 m/sek og har funnet en optimal seilsetting som gir oss 7,2 - 7,5 knops fart i det seilingen stort sett foregår med vinden inn 60 - 70 grader inn på styrbord. Drømmeforhold med andre ord.
- De lokale forteller om et spesiellt forhold i januar i år: det er mye mer båter enn det som er vanlig, MEN hotellene har mye mindre belegg enn det som er vanlig. Ingen synes å kunne gi en god forklaring på dette fenomenet.
- Skipperen har etter hvert bygget opp et rimelig stort nettverk blant seiliere i Karibien. Således er det nesten ikke en havn som entres uten at skipperen møter kjentfolk. Hyggelig!
Med nytt mannskap på vei nordover.
14. januar var eventyret over for Færdergjengen over og kuldegradene og snømåkingen ventet. Kl 06.15 ble de hentet og kjørt til flyplassen for igjen å la “tælan” få boplass i deres kropper om noen skarve timer.
kl 18:15 kom imidlertid Gabbi og Ingerid med fly til St.Lucia og igjen var Coulant full av liv. De ble umiddelbart tatt med på gatefest i en av de tilliggende landsbyer og fikk virkelig en “lokal start” på oppholdet i Karibien.
Senere har vi hatt super seiling først til Martinique deretter til Dominica og i går til Guadeloupe. Her liker vi oss så godt - og har hatt så mye å gjøre - at vi har blitt liggende stille i hele dag. Men i morgen venter nye naturhavner - nye laguner - og ferden går videre nordover. Blir det Antigua til helgen??
Guadeloupe, 20. januar 2011