S/Y Coulant

Nyttårshilsen fra St.Lucia.

Siste melding fra Coulant var etter målgang i ARC regattaen og vi hadde da såvidt kommet inn til marinaen i Rodney Bay her på St.Lucia.  Det var for 15 dager siden.  Dagen etter ble vi flyttet til en ny brygge med 220 Volts tilkobling og der har Coulant ligget siden.

Etter vår innkomst har vi fått veldig mange hyggelige tilbakemeldinger fra kjente og ukjente.  Mange som har ønsket å dele sine erfaringer fra tidligere ARC’er med oss, noen som har gode råd og anbefalinger for den videre ferden og ikke minst alle de som sender hyggelig jule- og nyttårshilsen til Coulant.  Skipperen er overveldet at så mange har funnet det interessant å følge oss på ferden - først ned til Kanariøyenen og deretter via ARC’en til hit til St.Lucia i Karibien.  Tusen takk til alle dere der ute som følger med.  Vi synes det er morsomt å inspirerende å ha dere “med” på turen og håper også at - i alle fall en del av dere - følger med videre når Coulant kaster loss rett over nyttår med kurs for St.Vincent og the Grenadines.

Rapporter fra Atlanteren i “kjedelig” format.

Vi har fått noen spørsmål hvorfor rapportene fra seilingen i Atlanteren ble så tettpakkede.  Uten avsnitt, overskrifter etc etc.  Så det så ut som en lang, kjedelig offentlig rapport.  Forklaringen er enkel.  Når skipperen skrev rapportene fra sjøen, var de redigert akkurat på samme måte som de tidligere rapporter.  MEN når de ble videresendt over satelitt for publisering, gikk de først i gjennom et program som “pakket de godt sammen” for at ikke regningen fra satelittoverføringen skulle bli for høy og da ble redigeringen endret og forenklet.  Skipperen håper imidlertid at innholdet i rapportene var så pass interessante at de oppveide den kjedelige formen de fikk.

Halvveis.

Coulant har nå tilbakelagt over 7.500 nautiske mil (n.m.) siden avreisen fra Moss 9. juni i år.  Av dette utgjør reisen Moss til Kanariøyene ca 4.300 n.m. og ARC’en ca 3.200.  Den totale distansen før Coulant er hjemme i Moss igjen en gang i 2011 ble opprinnelig beregnet til 16.500 n.m. Men etter at seilingen i Middelhavet ble redusert og den også blir noe redusert i Karibien, antas den totale turen på å bli ca 15.500 n.mil.  Det vil med andre ord at vi er kommet ca halvveis på turen  -  i utseilt distanse.  Det er ca 7 måneder siden Coulant forlot Moss, men den er ikke beregnet tilbake til Moss før månedsskiftet september/oktober i 2011.  Dvs at vi har lengre tid på å seile den siste halvdelen på, men da har vi ingen lange havseilaser over flere uker som drar opp distansene per måned, uke eller dag.

Coulant kaster loss umiddelbart over nyttår for å ta fatt på nye eventyr.  Da kommer “Færdergjengen”, dvs Ragnar, Tom Olaf, Per og Georg - gutta som skipperen har seilt Færderseilasen med i 28 år med - og vi har tatt sikte på å seile St. Vincent og Grenadinene i ca 2 uker.  Alle de 4 gutta kan jo båten like godt som skipperen (Tom Olaf har sogar helt maken båt selv) så her skal det bli seiling for alle penga.  De har selv lagt opp en seilingsplan for disse ukene så skipperen gleder seg nå til å komme på havet igjen med et “overivrig” mannskap.

Avslutningen av ARC’en.

Som de fleste sikkert har fått med seg fra rapportene under ARC’en, ble det en lang ARC i år.  Tidenes lengste.  Men den ble gjennomført uten de store uhell (2 brakk dog masten og 1 fikk store problemer med roret, men de kom seg til St.Lucia) eller andre hendelser.  Noen fikk problemer med forsyninger da turen dro i langdrag og det er mange historier om godt sjømannskap og kameratskap med utvekslinger båter i mellom av diesel, mat, vann og sogar en dynamo langt ute i Atlanterhavet.  Siste båt inn til St.Lucia, Mariposa fra Sveits kom inn lille julaften.  En båt som hadde ligget oppankret i 3 uker og som var den ene delen av mållinjen - og som registrerte alle målganger - hadde da forlatt mållinjen og gått i havn.  Mariposa ble imidlertid registrert inn og kom inn til Rodney Bay Marina til jubel fra de andre båtene.  Mariposa hadde ikke vært på Kapp Verde og hadde således vært ute i godt over en måned da den gikk i mål.

Coulant endte til slutt på en 122 plass noe som var i overkant av våre forventninger etter at vi jo som kjent to dager “fri” på Kapp Verde og lekte turister og senere brukte relativt mye motor (noe som er tillatt, men som tidsmessig straffes hardt) da det ble lite vind på slutten og vi skulle i havn for å få med oss “den ukeslange banketten”.  Og for en uke!  Utrolig stemning i den nye/oppgraderte og fine marinaen i Rodney Bay.  Vi har fått en mengde nye venner og det skal bli artig nå å seile videre i Karibien hvor vi forventer å treffe ARC båter i nærmest hver eneste havn de nærmeste månedene.

Skipperen på Coulant var særdeles fornøyd med valg av mannskap.  Alle var var erfarne folk med tung båterfaring, men med forskjellig typer båterfaring slik at gruppens samlede erfaring var tilsvarende sterk.  De to vaktlagene, Tor/Mårten og Ulf/Per Andreas gikk 6 timers vakter om dagen (08:00-14:00 og 14:00-20:00) og 4 timers vakter om natten (20.00-24:00, 00:00-04:00 og 04:00-08:00) slik at hvilke vakttider hvert lag gikk, ble skiftet hvert døgn.  Det fungerte veldig bra.  Det var god stemning om bord hele veien, men da vinden begynte å svikte på slutten var vi alle litt lei og vi måkte på med motor for å komme i mål.  Som konklusjon må vi kunne si at vi var alle av den oppfatningen at turen (inklusive uken før og etter selve seilasen) ble akkurat det høydepunktet vi hadde håpet på.

Båten fungerte utmerket underveis og vi hadde godt med forsyninger av alle slag. Men som sagt ble det solid bunkring med diesel på Kapp Verde da det så ut til at det skulle ble en mye mer vindfattig seilas enn det det til slutt ble.  Da vi kom i mål hadde vi fortsatt 70 % av dieselen igjen på tankene.  (Husk at vi måtte i gjennomsnitt kjøre motor 2,5 timer hver døgn for å lade batteriene).

Vi produserte vårt eget ferskvann underveis (watermaker) og hadde således ingen problemer med vannforsyningen.  Ellers hadde vi nok mat og drikke igjen da vi kom til mål til at vi nok kunne ha seilt tilbake til Las Palmas igjen uten at det hadde vært nødvendig å toppe opp med nye forsyninger!  Nå skal det også sies at vi registrerte at alle om bord spiste stadig mindre for hver dag som gikk under seilasen slik at de fleste av oss (inkluderer i høyeste grad skipperen) kom i mål i en vesentlig slankere utgave enn det som passerte startlinjen i Las Palmas 21. november!  Dette var klart ingen ulempe så nå gjelder det bare å holde på den slankere utgaven!

Før seilasen var det et krav til alle båtene at de skulle ha e-mail ombord for hele seilasen.  Coulants skipper syntes det var litt vel mye mas om dette, men under seilasen ble fordelene åpenbare.  Vel fikk vi meldinger fra ARC-ledelsen - inklusive deres værmeldinger - hele veien.  Men like viktig var at vi selv hentet ut våre egne værmeldinger for akkurat det området som passet oss.  Og ikke minst: vi fikk mange oppmuntrende kommentarer og heiarop underveis og har også hatt hyggelig korrespondanse med mange kjente og ukjente.  Det var bare utrolig inspirerende - spesielt i den perioden hvor det var så lite vind at vi så at muligheten for at vi kunne måtte feire julen i sjøen så avgjort var til stede! Nok en gang:  En STOR takk til dere alle for den støtten.

Julen og nyttår på St. Lucia.

Etter den offisielle avslutningen av ARC’en den 18. desember reiste Tor hjem til sitt nye hjemland, Irland, Mårten hjem til Moss og Ulf seilte videre nordover i Karibien med sønnen Jørgen og hans båt.  Skipperen fikk besøk av familien og en vennefamilie fra Moss.  Julefeiringen ble naturlig nok vesentlig forskjellig fra den vanlige i Moss, men ble meget bra.  Det var mye “vær” umiddelbart før jul og ingen kom inn til St.Lucia uten en viss dramatikk og vesentlige forsinkelser.  Men vi har alle hatt en fin og avslappende tid og gleder oss nå til nyttårsfeiring i morgen før det blir avreiser igjen like over helgen.

St.Lucia er en sjarmerende øy og etter en lang biltur rundt om på øya og et par korte turer med Coulant (blant annet for å se den berømte Marigot Bay) er skipperen begynt å bli glad i øya.  Den er bare på ca 170 kvadratkilometer (det samme som Singapore), men har bare 165.000 innbyggere (Singapore: over 4 mill) slik at her er det “plass”.  Du møter vennlighet og godt humør hvor du enn snur deg og den Karibiske musikken er allesteds nærværende.  Deilig!!  Øya fikk et voldsomt tilbakeslag under Hurricane katastrofen for et år siden, men arbeider seg nå sakte tilbake igjen.  Effektiveiteten er ikke den samme som vi er vant med, men hvorfor i all verden skal den være det?  Haster det så voldsomt da?  Ikke her i alle fall.   

Vi koser oss her og har lest rapporter om kulderekorder i Norge og skipperen tror ingen her lengter hjem.  Selv begynner han å lengte etter å komme på havet igjen etter å ha bodd over 2 uker på land. Nå skal det bli godt med 3 måneders seiling i Karibien. 

Godt nytt år. 

Skipperen vil få takke for godt samarbeid og interesse i 2010 og ønske alle et Godt Nytt År.

Han ønsker dessuten å gjøre alle oppmerksomme på at han igjen nå bruker pav@coulant.no som mailadresse (og ikke coulant@mailasail.com som kun var en mailadresse vi brukte midlertidig når vi lå i havet).

Rodney Harbour, St.Lucia, 30. desember 2010.