S/Y Coulant

.. og det har det vært siden torsdag 14. juli og det blir det frem til torsdag  21. juli.  Da er vi fullt mannskap om bord og vi seiler sydover igjen.

For de som ikke har fått det med seg: Nuuk - tidligere Godthaab - er hovedstaden på Grønland og ligger på vestkysten av Grønland.  På ca 64 grader nord (omtrent like langt nord som Trondheim).  Og vil være turens nordligste punkt. 

Siste blogg ble avsluttet på Canadas dag den 1. juli.  Det var en iskald og trist dag med 6 grader som makstemperatur.

Dagen etter var like kald og i tillegg sluttet varmeapparatet å virke.  Krise!  Vi lå til ankers og hadde heller ingen mulighet til å koble oss opp på noe el nett.  Vårt nye mannskap: Tarjei og Øystein kom imidlertid om bord og med dem - mye glede, moro og varme.  Øystein kastet seg øyeblikkelig over varmeapparatet og stilte diagnosen at apparatet var fullt av sot og dessuten måtte skifte brenner  -  noe som ikke kune gjøres i St.Anthony.  Men ved å “kakke” på apparatet mente han at han kunne få det til å fungere midlertidig - kanskje helt frem til Nuuk - og således få varmen tilbake i båten.  Og sannelig fikk han det til og reddet situasjonen  -  og ble øyeblikkelig utnevnt til Coulants reparatør.  Deilig med varme igjen.

L’Anse aux Meadows  - på nordspissen av Newfoundland - stedet hvor Leif Eriksson gjorde landfall da han “oppdaget Amerika” i år 1000.

Vi leide bil og kjørte opp til stedet hvor Anne Stine og Helge Ingstad hadde - i nært samarbeid med de Canadiske og de lokale myndigheter - gjennom sine utgravninger funnet hvor de første vikingene handde slått seg ned.  En stor bauta over de to blad Ingstad sto ved inngangen til Visitor Center og hadde til og med tekst på norsk!  Vi følte oss stolte og ydmyke.  Resten av dagen ble en stor opplevelse.  Så snart de oppdaget på senteret at vi var norske, fikk vi spesialbehandling og ble nærmest “båret” frem og fikk alle mulig interessante orienteringer.  Været var like iskaldt den dagen, men det gjorde ingen ting: Å være nordmann den dagen varmet.  Og skipperen følte at han hadde oppfylt løftet han ga til Helge Ingstad for mange år siden.  En av de viktigste milepælene for turen med Coulant var i havn.

Labrador.

Dagen etter var det avseiling for Labrador.  Og også denne gang var vi innom bukten ved L’Anse Aux Meadows på vår vei slik at vi fikk hele inntrykket også fra sjøsiden en gang til.

Battle Harbour. 

Så var det å navigere seg mellom isfjell og sette kurs over mot Labrador.  Og opp til Battle Harbour.  En havn som er karakterisert som “an old British Port” og som lenge ble kalt “The Salt Fish Capital of Labrador”.  Stedet er i dag (dessverre) helt fraflyttet om vinteren, men det er ca 10 personer som bor der om sommeren. De sørger for vedlikehold og tar i mot gjester som kommer innom med rutebåten.  Pluss noen få seilbåter - som oss - som kommer innom.  Nesten alle bygningene var gjort om til museumsbygninger og det var gjort særdeles profft.  Vi brukte timer på å gå rundt og fant stedet til å kanskje være det mest interessante stedet vi har vært innom på hele turen.  Det var bl.a. nettopp i Battle Harbour at R.Peary holdt sin pressekonferanse etter å ha erobret nordpolen og hvor journalister fra hele verden kom for å få med seg detaljene fra turen.  At Peary valgte Battle Harbour, skyldes at G. Marconi nettopp fra dette fiskeværet hadde gjennomført noen av sine første transatlantiske morsesendinger og at stedet således hadde et utmerket informasjonsutgangspunkt.  Mastene Marconi hadde brukt den var av tre og hadde selvfølgelig råtnet og forsvunnet, men vi kunne fortsatt se hvor de hadde vært.

I Battle Harbour hadde de fortsett en helt intakt  - og operativ - gammel landhandel til å toppe opplevelsene fra gamle dager.   Helt fantastisk.  Vi hadde virkelig problemer med å forlate denne perlen!

Overfarten Labrador - Grønland.

Vi hadde opprinnelig planlagt flere stopp oppover Labradorkysten før vi skulle setter over Labrador havet/Davis Strait til Grønland, men ingen ville være i nærheten så interessante som Battle Harbour.  Så da vi så at det kunne være et godt værvindu å komme seg over, slo vi til.  Fra en liten og fin naturhavn, Eagle Cove, dro vi kl 04.00 ut med kurs for Arsuk på Grønland.  Vi hadde beregnet distansen til å være ca 600 n.mil og regnet med å bruke 4-6 døgn - avhengig av vinden.  De første to dagene var det varmt og fint, men lite vind så det ble motor hele tiden.  Vi ble bekymret:  Vi hadde regnet med mesteparten seiling og hadde selvfølgelig ikke nok diesel til å gå for motor helt over.  Men det var ingen grunn til bekymring:  Vinden kom!  Så det holdt. 

Det ble en meget variert overfart: Vi hadde alt fra helt vindstille til 18 m/sek.  En del vind rett i mot, men heldigvis etter hvert på med 50-60 grader på styrbord baug.  Etter 1,5 døgn med sol og varmt, ble resten mere “slik det nok normalt er”:  med mye regn og mye oversjø.  På natten var vi nede i 2 grader og på dagtid kom vi opp i 7-8 grader.   Vi måtte skifte mål på Grønland fra Arsuk til Paamiut litt lenger nord da vi en periode ble drevet nordover.  Øysten og Tarjei som hadde ønsket seg en tøff seil-gjennomkjøring fikk sitt ønske oppfylt så det holdt.  Når vi nærmet oss Grønland, fikk vi også utfordringer med tåke og mange isfjell.  SIMRAD radaren var glimrende og vi plukket lett ut alle isfjellene.  Fullt så lett var det ikke med de såkalte “growlerne”: små isflak som gjerne følger isfjellene, men de ligger gjerne på lesiden av isfjellene.  Så ved å passere isfjellene i lo - og dessuten holde knallhard utkikk - gikk det hele greit.  3 timers vakter med to på hver vakt fungerte perfekt.

4,5 døgn og 624 n.mil etter avseilingen fra Eagle Cove kom vi inn til Paamiut på Grønland.   Det var riktignok formiddag da vi kom inn til Paamiut, men skipperen beordret triple ankerdrammer til mannskapet etter fortøyning.  Vi hadde jo tilbakelagt den tredje lengste havetappen siden avreise fra Moss 9. juni.  Og værmessig var dette nok den tøffeste.

Paamiut (tidligere Fredrikshaab - nå brukes kun de Grønlandske betegnelser).

Det første vi så da vi kom inn i havnen, var en annen norsk båt vi hadde truffet i USA tidligere: “Skamløs”.  Ingen om bord nå.  Dessuten lå “Artic Explorer” - en gigantisk norsk seismikk båt - der. Så de norske farger var godt representert.

Vi tok kontakt med den store fiskeforedlingsbedriften i Paamiut - Royal Greenland - og ble invitert å bruke en av deres leiligheter med dusj, badstu og boblebad.  Herrrrlig!.   I havnen fikk vi nå dessuten 220 volt strøm og europeiske gassflasker.  Velkommen til “Danmark”.  Paamiut har ca 1.500 innbyggere og var riktig så pen og fargerik.  Vi syntes at alt var veldig så nymalt og rent og fikk da også raskt forklaringen: Dronning Margrethe og Prins Henrik var på tur med det danske kongeskipet (eller heter det “dronnningskip” i Danmark?) og skulle komme på besøk den 19. juli.  Vi tok oss opp til politistasjonen for å klarere inn fra Canada.  Den eneste politimannen på vakt kunne fortelle om mye fyll og vold i byen, men advarte oss også om et par isbjørn som ruslet rundt i utkanten av byen og som av og til tok seg en bytur!

På vei ut fra Paamiut et par dager senere hadde Øystein og Tarjei fått til en avtale med en lokal båteier som tok dem ut i sin båt slik at de fikk filmet - og tatt bilder av - Coulant ute i havet med isfjell omkring. Øystein var hele tiden ivrig med sin filming og skipperen håper at han også fikk noen gode “snutter” fra den friskere delen av overseilingen fra Labrador til Grønland.

Paamiut  -  Nuuk.

Turen Paamiut - Nuuk har vært en rolig tur all den tid vi ikke har hatt vind og har måttet gå for motor.  Men vi har sett mye mektig natur og mange mektige og vakre isfjell så opplevelsene står i kø.  Dessuten var vår overnatting i Faeringehavn en hyggelig opplevelse med en god naturhavn og en interessant vandring i et fiskevær som ble fraflyttet i slutten av 1960 årene, men hvor bygningene sto igjen og ga et godt inntrykk av hvordan det må ha sett ut på den tid.  Et enslig inuit-par med dere tre små barn var der på sommerferie og var hyggelige guider for oss.

Nuuk.

Med sine 16.000 innbyggere er Nuuk en “stor” by.  Det er mektige omgivelser rudt om med sjø og høye fjell.  Byen er full av biler, men alle veier stopper ved utkanten av byen.  Skal man reise videre, er det to muligheter:  fly eller båt.  Derfor ser det da også ut som om det er en båt per person her.  Men det er små båter som ligger i “småbåthavnen”.  Der får ikke vi med våre 42 fot plass.  Vi var imidlertid heldige og fikk plass utenpå en dykkerbåt i hovedhavnen og har etter hvert blitt god venn med eieren av dykkerbåten slik at vi føler oss trygge på at vi får beholde plassen til vi drar.

Sømandshjemmet byr på dusjmuligheter, vaskemuligheter og billige måltider og blir mye brukt av Coulants besetning.  Ellers har byen en rekke meget gode restauranter og barer, men ALT er dyrt.  Men etter det sparsomme utvalg vi fant av kolonialvarer på Newfoundland og Labrador synes vi nå har kommet til paradis med alt tenkelig av danske meieriprodukter, kjøttvarer etc etc.  Noen varesammensetninger synes vi likevel er spesielle:  Svært mange forretninger selger geværer over disk.  Da vi var over for å fylle diesel i dag, hadde dieselstasjonen utstilt over 60 geværer som var til salgs over disk.  Diesel og gevær!  Og “no questions asked”.  Hmmm.

Serviceinstillingen er også her enestående.  Samme dag som vi kom inn til Nuuk sviktet varmeapparatet igjen (glimrende timing).  Intet problem.  Lørdag morgen kom en kar fra forhandleren og hentet apparatet.  Kl 15.30 var det renset, pusset og enkelte deler skiftet og hele stasen var montert i båten igjen til vår varme glede. 

På søndag kom Danebrog (det danske kongeskipet) innom og la seg rett på den andre siden av havnen for Coulant.  Et riktig hyggelig besøk selv om vi leser av avisene her at Dronningen ikke hadde vært heldig med en del av sine kommentarer om menneskeskapte klimaendringer.

Nå går turen sørover igjen.

Tarjei og Øystein reiste hjem fra Nuuk på lørdag.  I dag kom Hans-Jul og i morgen kommer Anders med fly.  Da er vi fulltallige for neste etappe.  Som går Nuuk torsdag 21. juli via en rekke interessante (vikinge)steder på SørVestkysten av Grønland før vi seiler over til Island.  En overseiling som kan bli til nok en fin opplevelse.

Så følg med, følg med.

 Nuuk, Grønland, 19. juli 2011.