Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/formatting.php on line 82
Strict Standards: call_user_func_array() expects parameter 1 to be a valid callback, non-static method GeoMashup::the_content() should not be called statically in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/plugin.php on line 59
Det er snart 2 uker siden forrige oppdatering så en mens solen steker her i St.Kathrine’s dock midt i London, passer det godt med en ajourføring.
Seilingsruten.
Ved siste oppdatering var vi kommet til Svendborg i Danmark.
Vi bevilget oss en ekstra dag i denne perlen av en by, men dro videre mot Tyskland om morgenen den 17. juni med kurs for Tyskland. Strålende vær, men absolutt ingen vind gjorde at motor var eneste alternativ hvis vi ville frem. Og det ville vi. Under veis mot Tyskland hadde vi kontakt med vår venn fra Moss, Gabbi Lund, som var i Danmark og Tyskland for med sin 1915 bygde spissgatter og seilte klassiske trebåtregattaer. Denne dagen seilte han regatta i Kappelen - en idyllisk by ca 25 n.mil nordvest for Kiel - så vi dro inn det lange sundet inn til Kappelen. Til Gabbis glede. For vel er hans lille spissgatter, “Jeløen”, morsom å seile og et smykke å se på, men den er en åpen liten båt og da er det praktisk å få besøk av “forsyningsskipet” “Coulant” som kan tilby toalett- og dusjfaciliteter samt full forpleining om bord. Festen om kvelden med alle veteranseilergutta hadde Gabbi billetter til og det ble en durabelig fest. Vi tilbrakte mye tid den kvelden med Dan Houston som er redaktør av det engelske magasinet Classic Boat som vil kjøre en større artikkel om Jeløen.
Etter Kappelen bar det videre med supre seilforhold til Kiel. Det var starten på Kieler Woche med en rekke seilarrangementer både i byen Kiel og ikke minst i Olympiahavnen hvor det var et voldsomt liv. Så lørdagen brukte Gabbi og skipperen den fine vinden til å seile “Jeløen” i Kielfjorden og få med seg mest mulig av livet.
Søndagen morgen kom nytt mannskap, Per Horne og Sigurd Coates, med Kielerfergen og det avtroppende mannskap tok den samme Kielerfergen hjem igjen. Det nye mannskapet hadde bare et ønske: å komme i gang så fort som mulig. Det passet skipperen utmerket. Vi tok derfor hele Kielerkanalen på søndag og kom til Brunsbüttel søndag kveld. Fra Brunsbüttel går det en sluse rett ut i die Elbe og den ønsket vi å ta neste morgen for å få med oss tidevannet ut.
Og det gjorde vi. De neste dagene seilte vi de øst Frisiske øyene (Tyskland) og de vest Frisiske øyene (Nederland) før vi ved Vlieland tok inn i Nederland og over de oppdemmede innsjøene i Ijsselmmer og Markermeer før vi dro gjennom Amsterdam og ut til Ijmuiden. Fra Ijmuiden tok vi den lange overfarten over Nordsjøen til Harwich i England og fulgte så østkysten av England ned til munningen av River Thames til et lite sted som heter Queensborough. Her lå vi og ventet på tidevannet og søndag morgen tok vi så sjarmøretappen: de 40 n.mil opp til Tower Bridge hvor St.Katherine’s dock ligger. På veien opp River Thames passerte vi forøvrig de første 1.000 n.mil på turen. Vi sluset inn i St. Katharine’s dock på høyvann kl 14:00 søndag. Første delmål var oppnådd og skipperens store drøm var oppfylt.
Dagen etter, mandag, reiste mannskapet hjem og skipperen er nå alene ombord og steller med båten og gjør klart til neste etappe som starter til helgen. Den vil ta oss til Dover, langs sydkysten av England til Plymouth, til den engelske kanaløyene Alderney, Guernsy og Jersey før vi tar fatt på Biscayabukten.
Mannskapet.
Begge de to mannskapene som har vært med er fra Moss.
Per Horne, pensjonert jagerflyver og kaptein i SAS, har hatt stålkontroll navigeringen og således tatt en byrde av skipperens skuldre. (Han synes nok han har bedre tid på navigeringen nå enn da han som jagerflyver skulle navigere i hastigheter rundt Mach 1,3). Per har dessuten tatt ansvaret for byssetjenesten.
Sigurd Coates.
Kanskje mest kjent som den som har fått bygget replikaen “Britannia” i Arkhangelsk og som nå ligger til ferdigstillelse i Son. Som elektroingeniør har Sigurd hatt oppgaven som “reparatør” - eller chief engineer som høres bedre ut - i tillegg til sine oppgaver som rormann.
Positive erfaringer siden sist.
- Kartplotteren som hadde gitt oss problemer første uken, har nå skjerpet seg og fungerer utmerket.
- Gjestehavnene (særlig i Nederland) er meget bra. De koster riktignok en del (fra Euro 25 til 35 for Coulant), men vi har følelsen av vi får valuta for pengene. Det er ingen standard pris: de fleste marinaer ser ut til å ha sin egen formel. (Eksempelvis ble havneavgiften i Vlieland regnet ut som følger: Båtens lenge i meter x båtens bredde i meter x Euro 0,66 + 1,15 Euro per person om bord.
- Det er bra å seile i forkant av sesongen. Det er alltid plass i havnene selv om vi kommer sent inn.
- Det norske flagget er en god inngangsbillett i Nederland. De er “lei” av alle tyske gjestebåter og ser på norske båter som et positivt innslag.
- Kommunikasjonen over VHF’en i Tyskland, Nederland og England er presis og disiplinert og gjør oppkallinger, avmeldinger og forespørsler enkelt. (Skipperen har blant annet erfaringer med VHF bruk i russiske farvann hvor disiplin og presisjon var totalt fraværende).
Negative erfaringer:
- Den nederlandske kystvakten la sin elsk på Coulant og kontrollerte oss to ganger på tre dager. De holdt på å kontrollere oss en tredje gang også, men da oppdaget de at de hadde allerede kontrollert oss dagen før. Vi hadde alle papirer i orden og kystvakten var korrekte og hyggelige, men det er et “hassel”. De innrømmet imidlertid at det var fint vær, de hadde lite å gjøre, de hadde “targets” de skulle møte, det var lite utenlandske båter på tur og da sto en norsk seiler lagelig til for hugg!
Andre erfaringer/refleksjoner.
- De grunne farvannene har gitt andre utfordringer enn de vi er vant med. I Nederland kan det se ut som at de har bestemt at båter ikke skal være mer enn 1,8 m dyptgående (Coulant er 2,0 m) og kanaler og innløp er gravd ut til 1,8 meter. Vi tenkte at det kunne ikke være så nøyaktig og tenkte at vi skulle prøve å gå en utgravd kanal fra Harlingen og til slusen som fører inn til Ijsselmeer på lavvann (med oppgitt dybde i kartet; 1,8 m). Vi gikk forsiktig av gårde og gikk rett inn sanden og måtte vente 20 min til vannet hadde steget 20 cm og vi kunne fortsette!
- De store tidevannsforskjellene kan være både venn og fiende. Brukt riktig kan de gi deg en “push” fremover (opp River Thames f.eks hadde vi planlagt nøye og fikk 3 knop ekstra fart pga medstrøm). Men det bestemmer også i stor grad din avgangstid, din “reisetid” og din ankomsttid. Eksempelvis ville vi bare kunne sluse inn i St.Katharine’s dock i tiden fra 2 timer før høyvann til 1,5 timer etter høyvann.
Turen har ellers ikke gitt de helt store utfordringer og alt er gått rimelig i henhold til planen. Skipperen er storfornøyd og ser frem til fortsettelsen.