S/Y Hilde

Dag 6 I skrivende stund er natten moerk selv om stjernehimmelen lyser saa godt den kan. Den sjette dagen har ebbet ut. Maanen har gjemt seg og vi vet ikke hvor. I gaar kveld var det et nydelig maaneskinn fra en liggende voksende maane og det er ikke lenger saa lett aa se Genakeren staa som et fjell foran paa styrbordsiden. HILDE beveger seg mykt over boelgetoppene. Ja, nesten som en katt som sniker seg frem. Bare raslingen fra Genakeren bryter stillheten. Det er foerste natta (ever) vi har seilt inn i moerket med Genakeren oppe og latt den staa hele natta. Vinden er til tider saa svak at selv det fallskjermaktige stoffet den er laget av, boelger seg sammen med vinden. Ikke engang autopilotlyden bryter stillheten….Hvem er det da som staar til rors?
Noen av dere gjettet riktig. I hverfall Morten paa Emblem. Han kjenner tvillingbroren meget godt uten aa utdype det mer enn at han flere ganger har maattet “reparere” ham. Joda, det er endelig 3.styrmannen som har faatt lov til aa komme inn i vaktordningen. Om dere ikke husker ham omtalt tidligere saa er det ikke rart. Han har vaert mest med som “vikar” i tilfelle det skulle skje noe som gjorde at 2.styrmannen (Autohelmen) maatte gaa ut av vaktordningen. Og noen ganger har han jo faatt lov til aa proeve seg men Skipperen har ikke vaert helt fornoeyd og Styrmannen vil ikke se ham paa sin vaktplan. For de av dere som ikke husker det eller rett og slett ikke bryr dere med hva han heter eller hvem han er, ja saa heter han HYDRAVYNE og er vaart vindror. Han bruker ingen annen energi enn den samme vinden som driver oss fremover og han gaar stille i doerene. Og her ute er det ikke mye energi aa hente unntatt den naturen selv skaper og med lav fart produserer vi lite. Vi var veldig spente paa hvor godt han skulle kunne holde kursen paa nesten platt lens (vinden inn nesten rett bakfra) og med Stillehavets lange men dog meterhoeye boelger. En vandring paa 15 grader er helt greit her ute hvor det bare er oss og hvor vi ikke akkurat foeler at vi er med i en kappseilas. Han har naa uten aa “mukke” staatt til rors i over et halvt doegn og begynner aa overbevise baade den ene og andre her ombord.
Foerste dagen med dorgesnoeret ute ble det ingen fisk. Vi hadde en halvveis inne ved lunchtider men det gjels liksom ikke naarn ikke blir med helt inn. Verken i gryta eller i fiskehistoriene monner det saerlig. Gleden var derfor desto stoerre i gaar kveld. Like foer solnedgang (det er ofte da vi har faatt fisk), satt den og den ble med helt inn. Det var en Dorado paa 4 kg saa ingen storfisk i forhold til den David fikk for fjorten dager siden. Men samme slaget var det og det er en nydelig matfisk. I fiskeboeker kalles den ogsaa for “Dolphin”, uten forvekling foroevrig med delfin. Det er det fiskeslaget vi har faatt mest av fra vi dro fra Kanarioeyene. Kokkens restemiddagsplaner som allerede var annonsert, falt selvfoelgelig i “fisk”. Ja, saa mye at Byssegutten ble komandert baade til aa ta vare paa fisken, og servere det Kokken ville ha. Og hun ville ha den stekt. Og det fikk hun. I tillegg ble bein og hode kokt til fiskekraft og det er store forventninger til fiskesuppa i morgen. Resten ligger beinfri i kjoeleboksen og vil nok gi manskapet noen kuliminariske maaltider i dagene fremover skal en sammenligne med det som ble servert blodfersk i gaar kveld. En liten takk til BLUES som tipset oss om hvilken redskap de brukte og som vi heldigvis hadde et tilsvarende eksemplar av.
Vaerprognosene er flott sett fra et fornoeyelsesstaasted. Lite vind og lite sjoe.Men fra et seilerstaasted, for lite vind. Men, man kan ikke faa baade i pose og smekk, og vi har heller ikke saa mye paavirkningskraft eller alternativer, saa vi tar det vi faar og storkoser oss med det. Det er slett ikke saa verst aa bade i Stillehavet og det faar vi jo god anledning til etter som vi ikke farer saa …fort frem. I dag har vi knapt vaert over 4 knop og hadde det ikke vaert for medstroem paa bortimot en knop saa hadde det ….bare tatt litt lenger tid. For saann er det her ute. Dagene og ukene kommer og vi vet det er mange av dem foran oss, saa vi fortviler ikke. Naar vi ogsaa beveger oss sammen med maten, skulle vi ikke ha noen fare om vi ikke kommer frem foer vi er der.
Uten aa bli beskyldt for aa gjenta oss, for det er jo en viss mulighet for at det gaar surr for oss, saa maa vi bare….nevne flyvefiskene. Paa femti og sekstitallet ble begrepet “Havets Soelv”, brukt om silda ut fra et oekonomisk staasted. I dag kunne vi ikke annet enn aa bruke et tilsvarende begrepet paa svermer av flyvefisk som foroevrig kan beskrives som brisling med vinger, og som svevde og svevde over boelgetoppene. Og de glinset og glinset som om de var av soelv og det var hundrevis, ja kanskje tusenvis av dem. Tenk dere …Stillehavets lange doenninger kommer rullende. Oppaa dem litt “skvalpesjoe” som gjoer at havet ser litt opproert ut… Og ….saa et glinsende teppe i soelv…..Ja, et teppe…som bukter seg like over disse kvasse boelgene fra “skvalpesjoen” for saa aa dukke ned i bolgene som om det var en lem som ble aapnet og hvor teppet ble dratt inn i. Oeyet ble neste vaatt saa nydelig var det. Og det skjedde ikke bare en gang. Nei det gjentok seg gang etter gang…. “Stillehavets Soelv”.
Naar dere kanskje har klart aa oppleve “Stillehavets Soelv” som vi velger aa kalle denne skjoenne opplevelsen, skal det sies at denne fisken har en “annen side” ogsaa. Den maa ikke fiskes for aa komme ombord! Det betyr at vi hver morgen maa ta oss en tur rund paa dekk for aa renske HILDE for disse etterhvert illeluktende, blodige, goerrete fiskene som gjennom natten har gjort sin entre. Naar de saa har tatt med seg blekksprutvennene sine inn i doeden, ja da maa vi dessverre meddele at de gjoer seg som mange andre, best paa avstand.
Etter som vi har faatt hoere at vaaren er kommet baade i nord og i soer, det er 1.mai og hvor noen av dere er ute i embeds medfoer og kanskje tilogmed holdt en tale eller to, noen av dere har pusset baat eller kanskje tilogmed vaert utpaa, sa vil vi oenske dere alle en flott dag og en nydelig helg. En spesiell gratulasjon gaar til Olaf som feirer bursdag og etter som jeg vet at han ikke leser “blogger” hadde det vaert flott om gratulasjonen kunne overbringes av en av dere som kanskje treffer eller prater med ham i dag.
1.mai hilsen
S/Y HILDE Reidun & Finn Fredag 30.april 10.00 UTC