S/Y Hilde

Hei, Foer vi forteller om trening ombord vil vi bare fortelle at vi fortiden seiler vi skarpt…
Siste doegnet har det blaast liten kuling og opp i kastene stiv kuling. Vi har revet seilene (rullet inn) noe slik at de er tilpasset vindstyrken og et visst behagelighetsnivaa ombord. Ettersom vi har vinden og sjoen paa “laaringen”, blir det noen surfer og “overhalinger” som gjoer at vi maa holde paa det vi har i hendene og serveringen gjoeres ikke med masse bestikk og hoeye glass. Sjoen er i forhold til vindstyrken mindre enn vi kunne forvente, men det er “nok”! Vi farter avgaarde i 7-8-og i perioder i 9kn som dere vet fra tidligere reisebrev, er dette fort til HILDE aa vaere. Hun er tung og hun er grodd saa hva dette ville gjort av fart i veltrimmet stand, kan vi bare lure paa.
Etter vaermeldingen aa doemme skal vinden avta utover natta (natt til fredag), men hittil i natt har vi heldigvis sett lite til det. Ja, vi sier heldigvis. Vi er jo seilere og trenger vind for aa flytte paa oss og det er bedre med vind enn ikke vind. Etter det prognosene sier skal vi glede oss over vinden vi har, for etter hvert (natt til soendag) og frem til Marquesesoeyene blir det nesten ikke vind. Og med oedelagt Genaker, blir det lite som kan trekke oss fremover naar de hvite seilene henger tungt og bare blafrer. Saa de milene vi faar naa blir nok saakalte “plussmil” i forhold til gjennomsnittet vi har hatt paa ca 150nm i doegnet. Siste doegn seilte vi nesten 200nm og det blir ikke saa langt unna dette doegnet heller. Saa dere skjoenner vi flytter oss! Men vinden og vaeret har endret seg foer og vil helt sikkert ikke vaere det varslet sier naa, naar det engang kommer. De andre baatene vi seiler “sammen” med, har ogsaa hatt god vind. BLUES og MIKADO er over et doegn foran oss men vi har “bitt” oss fast i den avstanden. WHITEHAWK er 3 doegn bak oss. De er en katamaran og naar vinden er sterk seiler de veldig mye fortere enn oss “monohull” baater saa de er vel opp i kjoelvannet vaart i loepet av noen dager.
Paa dagtid har det vaert sol og bare noen draaper med regn og om natten lyser maanen saa godt at det var “arbeidslys” paa dekk da vi berget restene etter Genakeren forrige kvelden. I kveld tror vi at det maa vaere fullmaane.
Vi har tidligere skrevet om at det snakkes mye om fysisk fostring (som det het i gamledager) ombord og sist gang dette ble nevnt fortalte vi at det ryktes at det skulle aapnes et treningstilbud ombord, ja noen snakket om et treningssenter. Her kommer en liten “titt” inn i det som har skjedd paa den fronten siden sist…
Aa faa tak i egnede lokaler skulle vise seg aa vaere vanskeligere enn forventet. Skipperen som hadde bedt Bibilotekaren om aa sette i gang dette “aktivitetsfremmende tiltaket”, hadde ikke annet enn nei og nei aa si naar forslag etter forslag ble fremlagt. Det saa rett og slett stygt ut for i det hele tatt aa finne en loesning. Men som alltid …saa kom Tiden …og som ellers hadde den med seg noe… til “de som venter”…En helt sproe idee..Hva ville Skippern si til dette.
Utefasilitetene! Ja de sto jo der ubrukt det meste av tiden. Cocpiten, som det heter her ombord…den ble jo bare brukt av og til…. I allefall, etter mye frem og tilbake og noen velvalgte ord fra Styrmannen om at han fremdeles ville ha god tilgang til seil og alt paa dekk, ble omraadet definert som sambruksomraade og Skipperen fristillte omraadet for et daglig begrenset tidspunkt.
Rommet er lyst, luftig og med panoramautsikt saalangt oyet kan se. Det eneste Bibilotekaren kunne sette fingeren paa var at “gulvet” ikke paa noen maate stod i ro. Ja, faktisk hele lokalet beveget seg, og det hele tiden og det er jo en helt omvendt situasjon i forhold til at det er mosjonistene som beveger seg i rommet og ikke motsatt….Begynner dere aa ane konturene av ny treningsprinsipper? Med tanke paa manskapets sikkerhet saa var det noen smaating som maatte paa plass. Sikkerhetsrutiner…..og her kom Styrmannen igjen…Han som hadde vaert saa velvillig aa overbevise Skipperen. Skulle han naa stoppe denne muligheten. Aaneidu… Sikkerhetsplakaten kom opp, i fine farger og med plastomslag som om den kom fra et trykkeri, forkyndte den sine krav i ekte forkortelsesspraak…. H-S-U sto det! Hold deg fast - sett Sjoebein - og vaer paa Utkikk etter bevegelser utenfra. Etter gjennomgang og signering av sikkerhetsmanefestet var alle enige om at dette ikke skulle bli noe problem.
Aapningsdagen kom og det var stort oppmoete. Arbeidsoppgaver paa dekk og i maskin (om der var noen i det hele tatt), var utsatt paa ubestemt tid. Kokken hadde lovet forfriskninger og om det var det som lokket, eller starten paa et nytt og bedre liv, skal vere usagt. Skipperen som hadde vaert litt treg og nesten uvillig til aa komme i gang hadde visserlig trent litt tidligere og da i “ordnede” forhold og etter kjoepslaaing sa han seg villig til aa lage treningsprogram til alle.
Felles oppvarming… Alle holdt seg fast og hadde joggetur i flotte omgivelser mens vi sto paa samme sted. Hvorfor har ingen funnet paa dette foer saa Kokken. Det er den foerste og mest behagelige joggeturen jeg har hatt paa flere aar sa han mens Bussegutten smilte litt lurt der han smaaloep rett bak …..Bibliotekaren. Bibliotekaren som alltid tar de “svake” i forsvar..ansvar kaller hun det… observerte at noen kom noe bak og begynte aa pese noe forferdelig. Det var maskinisten, stakkar. Han har hatt et stille liv i det siste. Han aapner doeren til motoren av og til og enkelte ganger stopper han der og lukker den igjen. Andre ganger gaar han helt inn, blir der en stund og kommer enten ut med en grisete filter som han rengjoer i haandvasken, ja i haandvasken, eller saa harn bare med seg et tort papir med en liten oljedraape i midten. Naja, saa har han da ogsaa spist godt i det siste. Men etter forholdene klarte han seg rimelig bra gjennom oevelsene, men var slett ikke helt sikker paa om dette var noe for ham med mindre det var forfriskninger paa alle treningene?
Musikk til ovelsene ble besoerget av den enkelte og dere kan tro det jomet! Alle med forskjellige melodier og forskjellig styrke ut fra hurtighet og paagangsmot. Sirkeltrening…hold tempoet og pulsen oppe…oppvarmingen er ferdig …naa er det oevelsene…Skipperens litt puslete stemme kunne savidt hoeres gjennom boelg- og vindsusen.
Byssegutten var vel den eneste som hoerer saa godt at han hoerte hva Skipperen saa, og han var saa lett paa foten at han slo over i loepetakt under oppvarmingen og det var nesaten som han forflyttet seg bortover….Det der er jo ikke mulig maapte Maskinisten, mens Bibliotekaren umiddelbart tok til motmaele…”bare man er ung og sprek saa….”. Men, nei dette ville ikke de andre vite noe av. Har man faatt tildelt en plass saa var det ikke bare aa albue seg frem. Han var ogsaa god paa stepping i trapp, men du verden hvor han jamret seg da brystmuskulaturen skulle trenes. Skipperen slo fast at her var det stort potensiale for forbedring!
Den kvinnelige delen av manskapet paa Hilde hadde gledet seg til aerobik trening men da det viste seg at armer og ben ikke kunne beveges og samtidig foelge sikkerhetsplakaten’s HSU, saa aksepterte ogsaa de aa delta i joggetur og sirkeltrening.
Bibilotekaren var i sitt ess og hoppet og spratt. Hun var helt klar paa at diverse armovelser ville for lett for henne. Hun jobbet jo tross alt i bibilioteket og loeftet boeker og brukte armene hele dagen. Hun ser ikke sterk ut med sine heller tynne armer og ben nesten slengt paa en hoey og rimelig slanke figur. For anledningen hadde hun pyntet seg (noe hun nesten aldri gjoer) med et lite solliv og kort,kort.kort bukse. Ikke rart Byssegutten fikk fart paa seg.. Det skulle vise seg at saerlig trisepsovelsen (ja, den for baksiden av armene, medfoerte jammer. Hun stoennet og bar seg og var sikker paa at hun ikke ville klare aa holde en bok dagen etter. Byssegutten loep til for aa troeste henne, men ble fort skjoevet til side av Skipperen som troestet og paaskjonnet hennes iver. Her maatte det toeyninger til etter kompetent instruksjon og hun ble lovet egen behandling rett etter fellestreningen.
Kokken var bare tilstede. Huff, saa jeg “tilstede”. Ja, for det var det han var, etter oppvarmingen altsaa. Oppvarmingen tok nok litt for mye paa, og saa gledet hun seg saa over pause fra grytene at hun glemte aa foelge med i Skipperns instruksjoner. Forfriskningene var allerede forberedt og stod bare aa ventet til alle var ferdig trent. Naar sant skal sies saa grudde hun seg litt. Det hadde vaert lite trening i det siste og hun mente selv buksene strammet litt over de edle deler. Nei, ikke for mye og ikke for lite. Akkurat passe hoy og slank, naar opp og ned til det hun trenger aa naa tak i, paastaar hun selv da. Kunne ha vaert flyvertinne, sier hun, he, he, men ville ikke ha naadd opp til hattehyllene…De fleste ovelsene gikk greit men det skal sies at hun ble irettesatt for bruk av ukvemsord. Hun sang saa hoyt at treneren maatte “hysje” paa henne. Da hun skulle trene magen ble det virkelig ille. Sangen gikk over til jammer og saa over i moll. Hva det betoed vites ikke. Treneren trodde nesten hun var over i transe og loep til for aa “vekke” henne opp hvorpaa Maskinisten ropte …det kan vaera fali det…la henne komme til seg sjoel..” Ja det er tydelig det straffer seg med pause i treningen.
Styrmannen trippet ogsaa paa stedet og skroet voldsomt av erfaringen hun hadde med steppmaskinen til vanlig… ja for flere maaneder siden. Merkelig,.. hun klarte seg bra. Hun konkurrerte med Bibliotekarenom aa ha pyntet seg mest. For hvem, skal vere usagt. Tenk, hun kom i bare bikinien! Og ikke en vilken som helst bi-kin-i. Nei dette var mer en design fra paradiset, ja dere vet hun Eva…og han med fikenbladet. Men, det var vel varmen…Treneren kunne se hun var noe rask paa enkelte av treningsstasjonene og fulgte ekstra noeye med. Sannelig, sannelig, det var ikke fritt for at ogsaa hun stoennet da armene og magen skulle til pers. Ogsaa her ble sangen noe ugjevn med noen merkelige toner innimellom. Hun glemte faktisk aa puste! Og det ble bare noen stoenn og saa ble hun roed som en tomat. Ogsaa her saa treneren (ja vi kan ikke si at Skipperen naa som det utarter) et stort potensiale. Han tilboed seg umidelbart aa komme paa lugaren for aa toeye og finpusse paa enkelte ovelser. Ja, personlig trener er godt aa ha.
Skipperen selv hadde laget program til alle og han skjoente raskt at noe maatte gjoeres om. Han trente selv innimellom og dere skulle sett ham blomstret opp da enkelte klappet og skroet av hans mageovelser. Vanligvis turner han jo i targaboylen, men paa grunn av bevegelsene i lokalet saa tillot ikke HSU plakaten dette i rom sjoe. Naa ble det “Spinnakerbommen” og jeg vet ikke hva det ikke var. Arm og ryggovelsene gikk som en lek, men det ble observert at han ikke bruke vekter i oevelsene sine. Nei, han strammet og og dro i de forskjellig tauverk, hang i nedgangen til salongen, laa paa bordet og tvers over fra benk til benk. Ja, alle var enige om at her hadde manskapet noe aa strekke seg etter…ja i treningssammenheng. Noen paastod at tilogmed Tarsan ville ha blitt misunnelig, jada jada, paa “speedo,n” (badebuksa) altsaa.
Nei her om bord trenger vi ikke tunge vekter og flotte spesialmaskine. Vi har HILDE og her er alt vi trenger untatt “tjukkasen”, men den ble heller ikke savnet. Vi haaper denne lille smakebiten fra foerste treningsdag ga dere et lite inntrykk hva man kan faa til med god og sporty innstilling. Til sist maa vi bemerke at ferskvannsdusjannlegget var stengt paa aapningsdagen. Men hva gjoer vel det, naar alle istedet og etter tur, fikk saltvannsmasasje paa hekken med skylling og skrubbing av ryggv. Ja, da var alle enige om at ferskvann trengte man absolutt ikke. Haarvasken hos de med haarlende over en millimeter, fikk vente til neste treningsdag. Det ble tatt mange notater under treningen og det skulle ikke forundre oss om opplegget gjoeres tilgjengelig for andre i lignende farkoster.
Sportslig hilsen fra
S/Y HILDE
Reidun & Finn Fredag 8.mai 09.00 UTC