S/Y Hilde

Gaardagen ble til tross for at det etter kalenderen var loerdag, med dertilhoerende reduserte plikter for manskapet, slett ikke slik!
Vinden stilnet mer og mer av utover dagenog med vaare el-kilder koblet opp mot naturkreftene, fart, sol og vind, ble Maskinisten like over lunchtid dratt ut av lugaren, soel og stiv fra treningen her om dagen. Han hadde vaert lur den karen, for han hadde sadlet Jernhesten tidligere paa dagen da han skjoente hvor det bar med energien ombord. Derfor gikk det ikke lenge foer det fremover bar og inn paa batteriene rant det nye gode ampertimer. Ja det var en fryd aa se at ladingen var over 110A, dog en kort periode foer den stabiliserte seg rundt 90A.
Bevegelsene ombord var behagelige, SSB radiofrekvensen bar taalig greit under radiosambandet, solen varmet, Maskinisten var forlengst tilbake paa lugaren som den eneste av manskapet som ikke noet vaeret og de skjoenne omgivelsene, men ….saa kom han nesten smaaloepende og som vanlig litt tungpustene opp til Styrmannen som hadde vakt. “Vi har feil paa en av ladekildene vaare og jeg har maalt at det er Duogenen. Den maa opp av vannet saa vi faar startet reparasjonsarbeidet. Er, er du naa sikker paa at den kan repareres, ville Styrmannen vite…..Bare faa den opp av vannet saa skal jeg gjoere det som er mulig. Du skjoenner vel at noe annet svar kan du ikke faa naa. Og saa anbefaler jeg at du purrer han derre 3.Styrmannen for aa avloese 2.Styrmannen. Vi har ikke energi nok til at han kan fortsette paa vakt. Det er ikke ofte Styrmannen tar instrukser fra Maskinisten, men naar det gjelder muligheten til selv aa slippe aa staa til rors gjoer han hva som helst. 3.Styrmannen ble satt til rors og alle kunne se hvorfor han bare faar lov aa styre naar ingen av de andre styrmennene vil eller ikke kan. Han vingler fra side til side nesten saa seilene slaar, men han holder cirkakursen greit. Men, dere skal vite at refreanserammen hans er vindretningen saa naar den snur litt, ja saa foelger han etter og kursen endres uten av verken Styrmannen eller sagaar Kapteinen merker det foer vi er langt paa vilstraa. Men saan maa det jo bare vare. Han er ikke bedre. Men han fungerer!
Det viste seg at overgangen mellom Duogenens drivaksel og propellen var roeket tvers av. Ved demontering kunne vi se at det var slitasje foraarsaket av bolten som hadde blitt for slarkede, som var aarsaken til bruddet. Gode raad ble dyre og Kokken som er litt av en menneskekjenner, hadde skjoent at stemningen ombord hadde satt seg litt i negativ retning, saa plutselig begynte det aa lukte nystekt Pizza fra byssa. Ikke vet vi om han hadde husket paa at pizza ikke var Maskinistens yndlingsrett, men du store alpakka….Dere skulle sett….og det var ikke til aa tro. Han gaflet inn, skroyt og skroyt av maten og ingen av manskapet skjoente noen ting. Til og med loesning paa hvordan generatoren skulle repareres ble forkynt mellom pizzabitene. …..Skal vi toerste ihjel her eller…..Han hadde sett Kokken baere opp bokser med oel til pizzaen og alle ombord vet at slikt bare serveres til mat. ….akk ja, saa var det ikke pizzaen likevel. Men hva gjoer vel det . Stemningen var topp, og den teoretiske loesningen var funnet, naa sto bare resten igjen.
Og mens resten av manskapet, ja unntatt 3.Styrmannen, gikk aa tok seg en “strekk” paa koeya, forsvant Maskinisten ned paa verkstedet og etter borring, saging, proeving, kom han opp paa dekk og satte sikkert et hull rett gjennom det oedelagte leddet paa drivakselen. Sammen gikk delene og ut gikk generatoren….og det kunne igjen avleses lading ….Ja, hva skulle vi gjort uten deg utbroet Styrmannen og omfavnet, ja omfavnet Maskinisten og det var like foer han ikke fikk er kyss. Han ble saa perpleks at han faktisk sa takk! Hvort fant han det ordet mon tro?
Tidligere i uka fortalte vi om storseilet som holdt paa aa spjaere. Saa var det Genakeren som spjaeret. Naa var det Duogenen. Og det kommer vel mer. Men hva?
Det er naa nesten 11 maaneder siden HILDE kom “nystroeket” fra verkstedet etter aa ha faatt kjaerlig pleie fra LundeBaat. I tillegg fikk hun en helsjekk i Las Palmas, hvor blandt annet festet for kutterstaget i masta maatte “remonteres” paa grunn av bruk av for korte skruer hvor en var falt ut, fire loese og resten satt paa en til to gjenger! Samtidig ble alt av taljer, splinter og tauverk sett over og med erfart noen loese deler ble alle taljefester paafoert laaselim og alle splinter tapet. Det ble ogsaa innkjoept skjoetevire og wireklemmer i tilfelle det skulle oppstaa feil paa vantene. Foroverig fikk hun en helvask under av Byssegutten som for anledningen igjen gladelig inntok Lettmatrosjobben og ifoerte seg drakt og flaske og ble der til hun var gullenes ren. Dette var i november.
Ute i Atlanteren var det “bare” vann i dieselen som krevde vedlikehold. Og som dengang sagt, vet vi ikke om det kom fra fylling eller om det kom fra vann inn gjennom luftenippelen. I det tilfelle angret vi faelt paa at vi ga oss ovenfor AB Marine som syntes det var for “dumt” aa montere et paralellt filter i tilfelle problemer, slik at med en enkel krav aa kunne sette til et alltid rent filter hvis noe skjedde. For det skjer jo alltid i daarlig vaer.
I Rodny Bay ble HILDE polert fra topp til taa og fremsto som da hun ble hentet i Danmark en kald vaardag for noen aar siden. I tillegg tok Maskinisten paa seg snekkerbuksene og lagde et utmerket forlengelse til cocpitbordet etter mal fra MANGO som hvisnok hadde tatt mal fra EMBLEM. Han har faatt saa mye skryt av dette at han blir roed hver gang noen paapeker hvor flott dette bordet er.
I Panama ble det oppdaget at “igjen” hadde boltene til oljepumpa roeket og aere vaere nyttig verktoey fra Biltema. Gamle boret ut og nye inn. Olje og samtlige filter ble skiftet og det skal sies at oljen som ble boret bort var godt brukbar etter turen fra Norge. Motoren har vaert samarbeidsvillig til tross for at turtelleren ute i cocpit av og til kobler seg ut. Timetelleren glimter bare til saann hver tredje uke og lyset i instrumentet likesaa. Kjoelevannsfiltret gror….og det gjoeres rent minimum hver uke, ofte hyppigere.
Tauverk begynner aa baere preg av over 10000nm men vi kan ikke se noe farlig slitasje paa fallene som vi anser er de viktigste. Skoetene kan vi snu og endre slitasjepunktene saa det gaar bra. Under er HILDE naa svaert saa grodd og vilo faa seg en helvask naar vi kommer over. Staal o overbygg blir jevnlig vasket og polert litt der hvor det maa til saa skitten og rusten ikke tar overhaand.
Til slutt nevner vi at den tresilers trakta som vi bruker naar vi fyller diesel, ja, det er verdt sin vekt i gull. Men paa grunn av at den er for liten til aa kunne ta trykket fra fyllepistoler, fyller vi selv fra kanner. Da ser vi hva som ellers ville ha gaatt paa tanken. Det samme gjoer vi med vannet der hvor det er mulig. Vi har et stort filter mellom vanntilfoersel og tank og saa har vi et drikkevannswfilter etter tanken som gjoer at vi har drukket vannet fra alle steder vi har fyldt. Kjoepingsvann er bare til for gjester som ikke har vennet seg til vannsmaken vaar.
Naar vi saa nevner ettertrekking av vinduer (vannlekkasjer), overtrykk paa dotanken, varmvannsroer ut av tanken som hardner og begynner aa lekke, et par foeringer til innrullingslinen pa rullegenoen ,ja saa har vi faatt med oss det som har vaert av vedlikehold ombord.
Fortsatt god Soendag og gjoer som oss. Hold hviledagen hellig.
Hilsen
S/Y HILDE
Reidun & Finn Soendag 10.mai 18.00 UTC