S/Y Hilde

Hei og vel overstaatt helg. Soendagens reisebrev kom litt sent avgaarde i dag, men vi rakk ikke foer…
I gaar fikk vi opploeve Stillehavet fra aa vaere HELT stille, slik at fyrstikka hadde faatt flamme rett oppover og med brennende sol og nyde;lig avkjoelende badevann paa ca 28grader, til liten kuling, regn og skyer saa lave at vi like gjerne kunne vaert i et fly. Alt i loepet av noen timer.
Og Sillehavet fortsetter aa vaere stille. Vi siger avgaarde i 4knop og det er saavidt vi hoerer det skvalpe fra skutsida. Seilene knaker lett for saa aa SMELLE til som om det var noen som skjoeyt paa oss. Av og til kjenner vi vinden tar tak, men helt lydloest, og det er som aa sitte i en bil som akselrerer. Ja, ikke saa fort akkurat men opp til 5knop for saa aa legge seg ned igjen rundt fire. Nei, dette er sikkert ikke mye interessant lesing, men saann er det naa her.
Etter som dagene kommer og reisebrev etter reisebrev blir historie, kan det lett bli gjentagelser og litt treigt kanskje. Vi skal forsoeke saa godt vi kan de resterende dagene av seilasen aa “sprite” dem opp, ja, reisebrevene altsaa, sann at dere fremdeles faar lyst aa klikke dere inn paa webben.
Etter som dette reisebrevet omhandler soendagen, maa vi innroemme at den ble etter boka. Vi holdt den saa hellig som det gaar ann. Solte oss, badet, hadde sen frokost, varm lunch, ettermiddagskaffe med frukt og , og igjen…en fortryllende middag som paa grunn av ufyselig vaer ble inntatt nede i salongen. Det er lenge siden vi har gjort.. Og til middagen tok vi, ja etter som det var akkurat, soendagen, et nydelig glass roedvin til den aldeles utsoekte Duradoen. Fisken som vi har omtalt saa mange ganger foer, men som bare er saa utrolig god og som vi naa bare…har ett maaltid igjen av. For den varme lunchen var jo for Skipperen selvfoelgelig, Durado mens Kokken serverte restepizza til resten av manskapet. Forskjellsbehandling? Nei, alle fikk etter eget oenske. Naa maa snoeret ut igjen.
Etter aa ha kjent paa litt “eimen” lukt nede under dekk noen dager, og som manskapet foroeverig ikke bryr seg om, oppdaget Bibliotekaren, maatte jo selvfoelglig vaere henne, hvor denne lukta kom fra. Mugg, mugg, mugg ropte hun. Skinnveska mi,…og skinnbeltet mitt og her er det mer….Hun var helt oppskaket der hun kom ut av lugaren sin med et belte og en veske saa full av sopp at vi andre trodde dette kom fra et gartneri… Er det champions eller er det saann det gaar naar rensligheten ender opp i skuffer og skap, utbroet Maskinisten til alles latter. Han foelte seg bra trygg paa at han ikke hadde den slags paa sin lugar…men hadde han sjekket..Nei, det hadde han ikke og han gled umerkbart om det naa kan gjoeres av den karen, inn paa lugaren. Det var faktisk saann at det etter naermere ettersyn hos alle, bare var paa hennes lugar at soppen hadde blomstret. Og kanskje var det skinnet som var alested eller saa var det som ordtaket sier …skinnet bedrar…Men mer skulle det komme…Alle klaerne maatte ut av skapene og cocpiten saa ut som en flytende utstilling der skjorter og kjoler svaiet i vinden utover dagen til alles litt muntre kommentarer. Hviledagen hellig…Nei, ikke for Bibliotekaren nei. Der ble det groennsope og klor eller var det i omvendt rekkefoelge, saa lukta det ihvertfall skjaere julereingjoeringa utover ettermiddagen.
Utpaa kvelden etter at vinden hadde gitt en del sjoemil i 7knops fart, maatte Maskinisten toernes og Jernhesten ut av stallen igjen og den trasket og trasket paa det jevne utover natta og morrakvisten. Etter at solen hadde staatt opp snudde vinden, ja det som skulle ha vaert vind, og saa ble det til litt vind som na igjen styrer HILDE vestover mot Marquesesoyene og sansynligvis til oye FatuHiva alt etter naar paa doegnet vi faar se land. De andre baatene rundt oss har rapportert “..nm to go to FatuHiva” noe Skippern har sagt nei til herombord da fokusen om aa komme frem ikke skal ta frem gleden av aa vaere her akkurat naa. Men som alle ting i denne demokratiske verden vi lever. Ikke engang Skipperns ord er lenger et ord. Nei, paa siste Skipperns time, tror du ikke Styrmannen, ja en av hans egne, staar opp aa forkynner at det er enstemmig besluttet aa be om aa faa meddelt daglig hvor langt det er igjen til FatuHiva. Mytteri…Ja, ikke langt unna og som den taktikeren Skipperen er , saa svarte han umiddelbart ja til det og la saa frem et forslag om hvordan skuta skulle “shines” innen ankomst og at de samme dager var manskapets disponible tid. Oppfoelgingen av alle gjoeremaal ville derfor bli gjort under samme rapportering…Ja, den karen, han er ikke sann….for han svarte paa strak arm…Det er naa 1800UTC 750nm igjen til FatuHiva og saa langt jeg kan se er det 0 av “upshining” oppgavene som er unnagjort.
Etter som reisebrevet faktisk er skrevet paa morrakvisten mandag, fikk vi lyst til aa oenske alle dere en riktig god mandag med “Mandagmorra blues” som herved spilles av i oerene hos dere…….
Musikkhilsen fra
S/Y HILDE
Reidun & Finn Mandag 11.mai 18.00 UTC