S/Y Hilde

I gaar avsluttet vi med at vi gledet oss til aa faa opp Genakeren paa morrakvisten. Dere lurte kanskje litt paa om det virkelig var noe aa glede seg til. Ja, det var det, …og det beskrev vi i gaar men “tiden” ville det anderles.
Ja, det betyr ikke at “tiden” gjorde noe med gleden vaar. Nei, desto tvert imot. Den ble bare enda stoerre. Nei, “tiden” gjorde som den bruker aa gjoere….Den bare kommer med det den har, og saa er spoersmaalet hvordan vi var forberedt paa det vi fikk. Tja, …maa vi vel si denne gangen. Litt overrasket ble vi nok. Vi maa nok si veldig overasket. Litt smaaengstelig ble vi ogsaa etter som konsekvensene tegnet seg noksaa klart for oss. Bare ikke ….det…skjer foer vi faar … Raadvilhet….? Nei heldigvis! Loesninger…? Ja, det tror vi. Hva, …”tror”…! Ikke sikker? Midlertidig loesninger, hvor raskt, hvordan? Forresten er ikke tro noe som har med religion aa gjoere… og ikke med loesninger. Og hva var saa “dette” og hvorfor blande “tro” inn …?
Hadde vi ikke blandet inn det aa “tro” ville dette bare blitt en teknisk sak for de spesielt interesserte og kanskje laererik for noen, men neppe for de fleste av dere. Derfor fordyper vi oss litt i det aa tro foer den virkelige historien kommer. Nei, naa maa dere ikke lese dette akademisk slik at det som naa kommer om “tro” ikke er virkelig. For det finnes ikke noe som er mer virkelig enn “tro”. Og etter at dere har tatt del i vaare enkle filosoferinger, faar dere selv avgjoere om dette er virkelighet eller ikke! Et ordtak sier at tro kan flytte fjell. En av dere bruker aa si..”hvis du vil se en bjoern saa faar du se en bjoern”. En annen vis mann har sagt at hvis mennesket mister troen paa seg selv har livet allerede forlatt en. Med andre ord “tro” maa vaere et av de mest sentrale elementer i vaart liv, ja kanskje tilogmed viktigere enn primaerbehovene. Og livet er jo “tiden”!
I minneboekene som mange av oss husker fra barndommen, var det noen ord som ble kopiert: “Tro, haap og kjaerlighet”. Dete ble “tegnet” paa forskjellige maater og hadde da litt forskjellig betydning. Var det fordi det var “kult”, eller var det fordi barnesinnet foelte at det var noe spennende i disse ordene. Men var det ordet “tro” som gjorde dette? Vi som vokste opp paa Heroey, hvor det var mange bedehus og hvor gudstroen var sterk i de fleste hjem, setter ogsaa ordet “tro” i sterk relasjon til religion. Hva du tenkte den gang vet jo bare du og ingen kan jo forvente at det skal huskes. Det er jo saa lenge siden. Men det rare er at naar du naa leser dette, …ja saa har du allerede faatt masse minner som settes i forbindelse med hva “tro” har betydd for deg opp til i dag. Og,… da er du klar for aa dele “tro” med oss.
I et av reisebrevene fra Atlanteren drudlet vi rundt “Det rasjonelle mennesket”, i et annet om “Respekten for havet”. Paa vei til Columbia beskrev vi i to reisebrev hvordan det opplevdes aa ha hardt vaer. Hvorfor naa repetere dette? Jo baade fordi at dere kan lete disse brevene opp og lese de en gang til, men mest fordi de er eksempler paa at uten “tro” saa ville vi ikke ha vaert i Stillehavet.
Troen paa at det er mer mellom …enn vi forstaar, paa familien, paa dere, paa omgivelsene, paa HILDE, paa vaare kameratbaater og paa oss selv, har gjort at selv de situasjoner vi ikke kunne tenkt oss skulle komme, uten unntak er forvandlet til noe positivt for oss. Det er her noen av dere sier….”selvbedrag og selvbekreftelse”…Men nei, den gaar ikke! Dette dreier seg om vaar sterke overbevisning om at “troen”gir loesninger paa alt. Saa ogsaa i formiddag… da storseilet holdt paa aa spjaere!
Storseilet, HILDE’s midtnerve. Ja, naa sto det for fall…og det ble oppdaget fordi vi “tror” det er viktig aa laa oynene vandre systematisk rundt paa rigg og seil fler ganger om dagen. Smaa slitasjer eller begynnende oedelegelser synes kanskje ikke naar en ser etter dem, men som et helthetsinntrykk “sees” de. Og paa denne maaten saa vi at hjoernet paa seilet som er festet nederst paa masten, var i ferd med aa rakne. Etter som vi har rulleseil er det ikke enkelt aa reve seilet for aa komme til det skadede omraadet. Nei seilet maatte vaer ute, HILDE paa kurs slik at seilet slo minst mulig og reparsjon maa paabegynnes umiddelbart eller skal vi bare rulle det inn og la det bli der. Nei, vaeret er jo bra og dette maa vi faa til. Ja, det trodde vi ihverfall.
Fallet maate slakkes, seilet sikres og Skipperen begynte aa halte og dra. Men, det nyttet ikke…Pahain igjen! og igjen og igjen og…… foer det kunne syes maatte jo delene vaere saann noenlunde paa plass og hvordan klare holde det. ….onkel Asbjoern’s spesialtang som pappa overtak fra ham og som naa ligger ombord HILDE, i tilfelle. Den gjorde sus i vellingen og syingen kunne begynne.Foresten, proevd aa sy gjennom firedobbelt seilduk, med armerte baand paa hver side. De som svarte ja, vet hvorfor dette tok hel formiddagen. Og uten troen paa at dette kunne repareres, hadde nok slitet stoppet etter foerste forsoek paa aa faa naalen gjennom og vi naa bare hatt en mast med ubrukelig innrullet seil. Naa derimot har vi et storseil som staar ute og reparasjonen ser ut for aa vaere tilstrekkelig for ikke aa faa problemer videre. For sikkerhets skyld legger vi til at vi lar vaere aa rulle ut den siste halve omdreiningen sann at kreftene paa skadepunktet reduseres.
Det er dette langturseiling handler om. Troen paa at vi skal mestre det som tiden kommer med og at vi ikke har andre aa stole paa enn familien, paa dere, paa omgivelsene, paa HILDE, paa vaare kameratbaater og troen paa oss selv! Og det er det som gjoer dagene og nettene paa de lange overfartene saa interesante og herlige.
Genakeren kom opp og sammen med Genoaen spridd til motsatt side, reddet det dagsseilasen som foroevrig ble den korteste utseilte distanse siden vi dro fra Galapagos. Kun 118nm ble det men saa var det 118 flotte mil med mye sol og lite sjoe. Vi er naa langt inne i det neste doegnet og har faatt litt mer vind. Ja, saa sterk en periode at vi maatte ta ned Genakeren og sette kutterfokka opp i stedet. Det ga selvfoelgelig mye mindre fart, men sikkerhet er sikkerhet…
Det er enda natt her og HILDE bukter seg avgaarde med sine to hvite vinger og hvite stjert. Tenk dere at dere staar bak i cocpit sammen med oss og ser dette i lyset fra en trekvart maane som lyser opp hele havet rett i baugen! Nydelig ikke sant. Nesten til aa faa taarer av!
Natthilsen fra
S/Y HILDE
Reidun & Finn Tirsdag 5.mai 12.00 UTC