Arkiv for 6. mai, 2009
Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/hilde/wp-includes/formatting.php on line 82
Strict Standards: call_user_func_array() expects parameter 1 to be a valid callback, non-static method GeoMashup::the_content() should not be called statically in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/hilde/wp-includes/plugin.php on line 59
Dagens soloppgang og friske vind som har holdt seg gjennom natten lover godt for at vi faar en ny flott dag. Genakeren staar stram til styrbord og til babord staar Genoaen like stram ut fra Spinnakkerbommen og en liten “flik” av storseilet staar ogsaa i dag som en stjert og fordeler vinden inn til disse to store drakreftene som faar HILDE til aa gli over boelgetoppene i 7-8kn. Vi naermer oss midtveis og vil hvis vinden holder seg saann noenlunde, vaere midtveis utpaa ettermiddagen. Og da blir det feiring.
Vi har ikke nevnt de andre baatene i det siste, men de er her alle, OHANA, EQUINOX, BLUES, MIKADO og WHITHAWK, med daglige posiosjoner og paa SSB radio to ganger om dagen med de tre sistnevnte. I tillegg hoere vi at det er minst 20 andre baater paa vei, enten foran oss eller bak oss. For…vi har ikke sett en enste en siden vi saa seilet paa BLUES forsvinne i horisonten for over en uke siden. De ligger vel et dogn foran oss, da vi en periode hadde en vindretning som HILDE ikke liker noe saerlig. Da faar hun ikke opp farten og da sakket vi fort av en 30 mil i doegnet.
Dagens tittel skremmer noen av dere. Ja, vi vet det men vi baerer litt preg preg av at vi i loepet av den siste uka har faatt to veldig triste meldinger.
To altfor unge menn er doede og hver av dem i tragiske situasjoner. Hvorfor maa saa vi laa det prege reisebrevet. Det vil dere faa ta del i om dere leser videre. De av dere som ikke vil ta del i dette, bruker jo bare “en knapp” og vips, saa har dere satt dere til side for virkeligheten. Ja, for dette er virkeligheten og virkeligheten kan vi ikke trykke bort. Det kan heller ikke de som sitter igjen og vi vet at det er hos familien savnet og sorgen ligger. Mange av dere kjente de to og i tillegg til det forrige innlegget paa bloggen, gaar vaare varmeste tanker og kondolasjoner til Marianne og Bjoern Roald.
Vaar langtur er av mange forbundet med mange farer og vi er oensket god reise, ta vare paa dere selv, vaer forsiktige, ja, vi kunne skrevet en masse om alle de forsiktighetsregler vi har faatt med oss paa ferden. Og…det skal dere vite…! Vi proever saa godt vi kan aa foelge dem og fokusere paa at vi skal komme trygt tilbake til gamlelandet. Dere leste riktig! Det sto proever. Det kunne nok ha staatt ..vi foelger til enhver tid de forsiktighetsregler vi kjenner og er de gjennomtenkte hjelper det godt paa. Det er nok mange av dere som faar et lite smil om munnen naar jeg forteller at naar nattevakta sitter i cockpit, saa er redningsvesten paa og sikkerhetsselen koblet til sikkerhetslinen og det uansett hvor stille det er paa havet. I loepet av en natt blir den koblet av og paa hver gang vi maa ned i salongen og det er lett aa la vaere. Men har vi raad til aa la vaere. Hva er konsekvensen hvis man av en eller annen arsak ligger i vannet aa ser HILDE forsvinne i horisonten, men manskapet sover sin skjoenneste sovn og ikke faar svar naar det uttrykkes “God morgen”. Den foelelsen gjoer man alt for ikke aa maatte oppstaa.
Hva gjorde vi foer…i hverdagen?
Ombord en baat kan man vaere seg bevisst paa de mange farer, men paa langt naer alle. Forberedt paa at livet er til laans ogsaa for oss, maa vi vaere…Men vi kan ikke la det prege nytelsen av det livet som tiden gir oss hver dag og som maa nytes her og naa. Selvfoelgeligheter er farlige…De blir liksom ikke sett eller foelt og plutselig skjer det… De er like like gode eller eller like vonde…som de andre hendelsene vi nyter. Vi maa bare ikke la det gaa vane eller uvane i hverdagen. Vi maa se etter og ta det viktigste, la det uviktige flyte forbi, kose oss med det tiden gir oss mulighet til.
Og, det er her det er ettertanken kommer. For de som har mistet sine kommer det ingenting! Bare tomhet! Og det kan ikke fornektes. Men det positive med tomhet er at den kan fylles….og det er da vi maa vaere der for hverandre. Ja, for aa fylle tomhet, maa det noe til og resultatet er at det da blir litt mindre tomhet og etterhvert fullt…men da av minner.
Varme hilsner fra
S/Y HILDE
Reidun & Finn Onsdag 6.mai 12.00 UTC
Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/hilde/wp-includes/formatting.php on line 82
Strict Standards: call_user_func_array() expects parameter 1 to be a valid callback, non-static method GeoMashup::the_content() should not be called statically in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/hilde/wp-includes/plugin.php on line 59
I dag fikk vi en trist melding fra Hilde og Kristian.
Pappa,…. Pella er doed …ble paakjoert av en bil…paa vei hjem fra jobb paa sykkel! Ville at du skulle vite det etter som du kjente ham saa godt!
Ordene var skrevet med omsorg og forsiktighet, men du allverden som de slo…..Ja, nesten som aa bli lagt flat. Haarene reiste seg paa armene…Lese en gang til…. Jo, det sto der, svart pa hvitt. Og det var ikke til aa ta feil av. Det var… Pella, (refsnes) bautaen paa Toppidrettsentret, og ordet “var” ble tungt i munnen og det satte seg fast!
Du var altsaa ikke mer blandt oss. Nok en gang hadde tiden innhentet en av oss. Enda engang bevist at det er tiden som setter betingelsene, at livet bare er til laans og at laanekontrakten heldigvis ikke er tilgjengelig for oss.
Du var identifikasjonen for Toppidrettsentrets treningsavdeling og jeg haaper ingen av dere andre der oppe blir fornaermet for det. Fra mange, mange aar tilbake og opp til jeg tok farvell med deg i juni i fjor, huskes du for sitt alltid gode humoer, din lille spenstige kommentar, det at du aldri overaa noen, din utrolig kompetanse, dine forsoek og rekortforsoek som jo saa ofte involverte oss andre, dine mange “oppfinnelser”, og sist men ikke minst for din interesse for “benkepress”.
Jeg husker derfor med glede og godfoelelse paa feiringen av din femtiaarsdag hvor “Benkepartiet” offisielt ble stiftet, rekorden i antall loeftede benkpresskilo i loepet av kvelden ble satt, NIH professoren som overrasket tilogmed deg, med lysshow og resultater fra nylig utfoerte forsoek om muskulaturens paavirkning fra benkpress. Selvfoelgelig til aere for deg. Og midt i dette, jo selvfoelgelig du. Jubilanten Pella med alle dine terningsvenner omkring deg, og som jo sent paa kvelden og etter mange loeft i det store rekordforsoket, smeller opp med egen rekord. Saan var du. Det var ikke grenser for hva du trodde skulle vaere mulig…og saa gjorde du jo det jo bare…eller saa hadde du en vitenskapelig forklaring for aarsaken.
Ingen av oss hadde i tankene da jeg reiste at vi ikke skulle konkurrere mer i benken. Du mente nok at naa kom kroppen min til aa forfalle ….seile!!…og at naar jeg engang kom tilbake ville benkpresskiloene vaere alt for tunge og …hvem ville da loefte mest. Det blir dessverre ingen konkurranse mer mellom oss. Men jeg skal love deg at verken du eller benkpressen skal gaa i glemmeboken. Du vil alltid vaere der og jeg er sikker paa at dine soenner vil bringe mange av dine gode egenskaper videre i familien.
Det kommer nok til aa bli skrevet mange fllotte ord til aere for deg, Pella og som vil ta for seg de sider av deg de kjenner best. Men da jeg for tiden oppholder meg i Stillehavet midt mellom SoerAmerika og Fransk Polynesia, maatte dette bli maaten aa faa sagt farvell til deg og aa kondolere din familie paa.
Fred vaere med ditt minne!
Finn
S/Y HILDE
Tirsdag 5.mai 1800UTC www.seiltur.no/hilde