S/Y Hilde

Ja, her kommer dagene som perler paa en snor men heldigvis bare en om gangen. Ikke foer er den ene i ferd med aa forlate oss, saa dukker en ny opp og det saa raskt at hadde vi ikke skrevet i loggboka hva som skjer etterhver om dagene, ja saa ser det ut som vi ikke husker fra morra til kveld, og ihverfall ikke hvilken morra….Dette er rart og litt av det samme vi opplevde da vi krysset Atlanteren, men ikke i samme grad som naa.
Besoek! Det var naa ikke av “dagene” vi mente. Saa,…..da det plutselig pratet klart og tydelig nede i salongen og vi alle hoerte at det ikke var en av manskapet vaart, ja…da lurte vi…kan dere tro! Hva i all verden er dette? Noen ombord hos oss! Men,… saa gikk jo harddisken i gang og da tok det jo ikke mange sekunder foer vi hoerte at det var VHF’en som “pratet”….og vi forsto at her er det noen som ikke kan vaere saa langt unna. I forfjamselsen hoerte vi jo ikke hva som ble sagt. Men vi speidet utover..og joda…der ute paa babordsida laa daer en seilbaat med en diger roed spinnaker. Det viste seg aa vaere en 62ft Australsk catamaran (Blaze) som vi tidligere hadde moett og snakket med i Panama. I loepet av dagen gled de sakte forbi oss og utpaa natta var lysene deres forsvunnet i horisonten. De hadde seilt fra Galapagos to dager etter oss og hadde ikke sett en eneste baat foer de traff oss. For oss var det jo nesten likedan, saa det var like foer vi ble enig om aa legge still da vinden var paa det svakeste og ta en felles ettermiddagskaffe. Men det ble det naa ikke noe av ettersom vinden frisknet litt til. De hadde ogsaa kortboelgeradio og ble med paa “nettet” senere paa kvelden.
Hadde det ikke vaert for at vi manglet god seilervind, var dette en av de virkelig flotte dagene og den ble benyttet baade paa dekk og i cocpit….Ja, tilogmed Skippern ble overtalt…til aa lese…Neida, det er ikke noe i veien med leseferdigheten hans, men han har paa denne seilasen ikke funnet veien til biblioteket. Dere kan tenke dere hvem som ikke har likt det noe saerlig. Saant kan jo smitte over til resten av manskapet og det er ikke maate paa hva Biliotekaren har forsoekt med for aa faa ham til aa komme innom. I gaar saa vi at han kom ut av biblioteket med en bok i haanden og et lurt smil om munnen. Plasserte seg vel tilrette ute paa dekk, med skyggelue, briller, solbriller, solkrem og en kaffekopp. Og der ble han. Styrmannen maatte sende bud paa ham flere ganger for aa faa ham paa vakt og det var tydelig at enten var boka god eller saa hadde han et eller annet maal om aa skulle lese denne i loepet av dagen. Nei ikke vet vi, men vi saa senere paa kvelden hvorfor han smilte saa lurt da han hentet boka…men den delen faar vaere opp til ham selv aa fortelle.
Vi skal la dere slippe aa faa referert gaardagens trening men vi maa nevne at det var mange stoele muskler som beveget seg i stakato sekvenser og til mye huffing og jamring. Men det er klart at det nye treningssentret fungerer godt og de som proever aa sluntre unna blir hentet paa lugarene. Vil du ikke saa skal du..er mottoet!
Avslutningsvis er det hyggelig aa kunne fortelle at gaardagen ikke var saa verst i forhold til utseilt distanse som ble vel 120nm.
S/Y HILDE
Reidun & Finn Tirsdag 12.mai 12.30 UTC