En alt for lang tid siden skipperen hadde sin siste oppdatering fra turen.
Sist var Coulant kommet til Gibraltar og til Queensway Quay Marina. Mannskapet Kjelle reiste hjem til Sverige og skipperen leiet bil og dro til leiligheten i Puerto Banus hvor han ikke hadde vært på nesten et år. Her var det en del oppfølginger som skulle gjøres og det var nå greit å benytte nærheten til Puerto Banus til å gjøre den jobben. Coulant ble derfor “liggende ensom og forlatt” i 4 dager, mens en rekke forhold ble fikset i leiligheten.
Først etter 5 dager reiste Anne Grethe og skipperen tilbake til Gibraltar for å fortsette turen.
I første omgang bare til Sotogrande som er “like rundt hjørnet” inn i Middelhavet. Her hadde en god venn av skipperen, med familie, flyttet ned bare for 3 uker siden og det ble stor gjensynsglede og to avslappende dager i Sotogrande.
Turen til Sotogrande ble gjennomført i sakte tempo da det var mange, lange og nesten usynlige garn som lå på tvers av kursen og helt i vannskorpen og kun med bittesmå “baller” som markerte nettene. Nesten umulig å se, men vi klarte da gjennom en iherdig slalomkjøring å styre utenom dem alle. På østsiden av det høye fjellet i Gibraltar har nå britene bygget noen leilighetskomplekser som ligger så håpløst til og så så triste ut at det kan da bare være engelskmenn som kjøper noe slikt. Jeg prøvde å beregne når solen forsvinner bak fjellet for dagen for disse leilighene og kom til at den forsvinner for dagen ved 13 tiden!! Og bare noen få meter bak leilighetene går fjellet flere hundre meter rett opp. Da skal man være rimelig desperat for å forlate England for å slå seg ned her.
Gjennom havnebøker blir man (riktignok diskret) advart mot å legge seg i havnen i Sotogrande da den nok er Spanskekysten dyreste (for Coulant’s vedkommende Euro 75,- pr natt!!) uten at man skjønner HVORFOR den havnen skulle være dyrere enn andre. Servicen var i beste fall på linje det man finner i alle andre havner og plassen likeså.
Etter et par særdeles hyggelige dager i Sotogrande gikk turen videre til Benalmadena som ligger tett ved Malaga. Så tett - faktisk bare 15 min med taxi fra Malaga flyplass - at skipperen fant ut at han måtte ha to dager hjemme i Moss for å følge opp en del av hans prosjekter. Fra Malaga er det fire timer med direktefly til Moss Lufthavn Rygge og etter som Ryanair flyr denne ruten 3 ganger per uke, var dette den beste anledningen til å få gjort alt klart hjemme før regattaen over Atlanteren starter 21. november. Dessuten er havneleien i Benalmadena (med bedre servicetilbud enn i Sotogrande) bare Euro 20,- (!) så da var det bare å slå til.
Så i dag er jeg tilbake fra lynvisitten i Moss og skipperen gleder seg nå uhemmet til å komme av gårde igjen i morgen østover i Middelhavet. Temperaturen er nå også blitt optimal med 25 - 28 grader på dagtid. For bare 4 dager siden var den oppe i 34 grader , men nå ser det ut til at vi er tilbake til fornuftige temperaturer igjen.
Kommentarer/observasjoner fra de siste to ukene:
- Den opprinnelige - og meget ambisiøse planen for seiling i Middelhavet er sterkt redusert. Det er særlig skipperens mange pågående prosjekter hjemme og i Spania som har krevet mer tid enn antatt, men også at vi har flere bekjente som skal besøkes her nede og da er det hyggelig å bruke tid sammen med dem.
- Jeg ba i mitt forrige innlegg om kommentarer til “knirkingen” jeg hadde hørt i Sines. Jeg har fått mange tilbakemeldinger - både direkte her på bloggen og på mail - på dette fenomenet. De fleste synes å være enige om at det er fisk som spiser på alger som er i ferd med å feste seg på skroget. Men hvorfor vi har hørt det i den ene havnen og ikke i andre havner også, har jeg ikke fått noen kommentarer til. Så jeg fortsetter å lete etter ytterligere forklaringer.
- Straks vi kom til Gibraltar og inn i Middelhavet er det norske båter som gjelder. Her har vi nå sett mange norske båter, men ikke en eneste svensk, dansk eller finsk båt er å se. I marinaen i Gibraltar opplyste de at de aldri hadde hatt så mange norske båter noen gang som i år. Da Coulant lå der, var det samtidig fire andre norske båter som også lå der.
- Skipperen liker den spanske betegnelsen Puerto Deportivo som betyr lystbåthavn og skiller havnen fra den kommersielle havnen. Danskene bruker jo lystbåthavn og nedover i Europa heter det også Sporthafen,, yacht haven eller lignende. Dette burde vi også bruke mer konsekvent i det norske språk for å skille mellom kommersielle og fritidshavner.
- Utbyggingen av Wi-Fi i havnene. er meget bra og i snitt er vel fri Wi-Fi inkludert i havneleien i ca 50% av havnene.
Det er meldt om godt vær kommende uke, men problemet med Middelhavet er jo vinden. Som det heter her nede: enten så er det ingen vind eller så er det mye - og da er den som regel “midt i trynet”.
Mer om det i neste innlegg.
Benalmadena, 23. september 2010.