S/Y Coulant

Først må skipperen få beklage at de to siste bloggene ble lagt ut lenge etter at de ble sendt. Det skyldtes en feil i systemet hjemme, men det er forhåpentlivis rettet opp nå.Deretter må jeg få gratulere min bror Carsten med bursdagen i dag.Sao Vicente. I vår forrige blogg var vi på vei inn til Sao Vicente. Sao Vicente er den nest vestligste av Kap Verde øyene og følgelig et ypperlig utgangspunkt for overfarten til Karibien. Våre antakelser slo til. Da vi kom inn i Mindelo marinaen på Sao Vicente var den nesten helt full. Mange ARC båter og mange andre som var på vei over til Karibien hadde satset på Sao Vicente som en Pit-Stop før det siste lange strekket over til Karibien skulle. Det lå allerede 7 norske båter i havnen så nå har vi helt sluttet å bli overrasket over alle de norske båtene som er på tur. Vi ble tildelt en ypperlig plass helt ytterst på brygga med utsikt til byen. En rask sjekk viste at det var dieselfylling som var flaskehalsen i havnen. ALLE skulle ha diesel. MYE diesel. Svake vinder og fravær av passaten gjorde folk desperate etter diesel. Lokalbefolkningen hadde en stor tid med å spore opp 25 liters brukte kanner som til å begynne med gikk for et par Euro stykket. Men etterspørselen var ubegrenset og snart var prisene oppe i 10-15 Euro stykket! Og så var det endeløse ventetider med å få tanket. Vi tok “byen” nærmere i øyesyn. Den var bygget i en slags kombinasjon av afrikansk og portugisisk kultur og det hele ga et fargerikt, men nokså nedslitt inntrykk. En perfekt middag på byens kanskje beste restaurant og avslutning på Club Nautico - en riktig “sailors bar” full av andre ARC deltakere - var imidlertid en hyggelig opplevelse.Neste dag var det meldt om ugunstige vinder og vi bestemte oss for å bli en dag til og satse på avseiling tidlig dagen etter. Og det var like greit. For det var umulig å få tanket andre dagen, mens vi tredje dagen snek oss bort til bunkersbrygga ved 6-tiden om morgenen og fikk plass som nr to i køen. Betjeningen kom selvfølgelig ikke før kl 09:15 og hadde like selvfølgelig god tid. Så klokken var 10:15 før vi forlot bunkersstasjonen med full dieseltank og 16 Jerrykanner på dekk - tilsammen 650 liter - med kurs for Atlanter’n.Endelig i havet igjen. Første døgnet til sjøs var det veldig slakke vinder så vi kjørte motor for å komme ut til vindbeltene. Først ved 06:00 tiden neste morgen var det så pass med vind at vi kunne sette seil og slå av motoren. Deilig!! Og med unntak av en 4-5 timer midt på dagen i går har vi hatt seilvind. Ikke med det “trøkket” vi kunne ønske oss, men med varierende styrke og alle i området østnordøst og østsydøst. Så det går fremover med et gjennomsnitt på 5-5,5 knop. Og det er meldt om det samme i alle fall de fire neste døgnene. Så vi har da funnet passaten til slutt. Og passaten er varm. Til tider nådeløs varm. Under soltaket over cockpit’en er det levelig med en viss trekk, men ved kartbordet hvor nå skipperen sitter og blogger er det 31,2 grader og på lugarene er 29 til 30 grader. Vi hører jo alle “kuldehistoriene” hjemmefra og lengter så avgjort ikke hjem til disse. Men vi kunne gjerne byttelånt en 5-6 grader.Arbeidet om bord har kommet inn i faste rutiner igjen. Det er ingen andre på “vårt” hav og vi har det for oss selv! Vidunderlig. Nettene er fra ca kl 18:00 til kl 06:00 og er et kapittel for seg selv. Så langt fra land er det ingen “lysforurensning” og stjernehimmelen er så voldsom og kraftig at man blir helt overveldet. Vi har fått et helt spesielt forhold til Orions belte som mesteparten av natten følger oss rett akter. Selv uten hjelp av månen (som først kommer opp ved 02 tiden og nå er så liten at den knapt synes) er det ganske lyst pga stjernene og planetene. Hittil har vi som sagt også vært begunstiget med seilvind gjennom nettene og da går tiden raskere. Temperaturen på natten går ned til 25 grader så det er fortsatt badebukse som gjelder.Når er vi fremme? Vi får stadige forespørsler om når vi regner med landfall St.Lucia. Til nordspissen av St.Lucia er det fortsatt 1.756 n.mil igjen og det tar sin tid. Og alt er avhengig av vindene. For vi har bare diesel til et par dagers motorgange etter som en stor del av dieselen går til daglig to timers lading av batteriene. Vi baserer vår seiling på tre typer informasjon: 1. daglige værmeldinger fra ARC ledelsen, 2. Morten Wichstrøm sender meget gode væranalyser med anbefalinger om kursvalg og 3. skipperen henter ned “gribfiler” (dvs værkart for definerte områder) fra mailasail. Ut fra dette legger vi opp dagens seiling. Så mye variasjoner blir det ikke: Faktum er at vi jo skal omtrent rett vest - 270 grader - så det er mer snakk om hastighet enn om kurs.Normalt skulle vi gjort unna seilasen fra Las Palmas til St.Lucia på 2,5 uker slik at vi skulle ankommet St.Lucia ca 10. desember. Det er helt uaktuelt i år pga de spesielle værforholdene. ALLE bruker lengre tid i år. Det er helt umulig å gjette, men SKULLE skipperen bli tvunget til å gjette på en ankomstdato til St.Lucia, ville han ha gjettet på den 18. desember. Vi har om bord spøkt med om hvordan det blir å feire jul i sjøen, men ingen av oss har tro på at det vil skje.All vår kontakt med omverdene skjer nå over satelitt-telefon. Det aller, aller mest på mail. Mailadressen vår er coulant@mailasail.com. Satelitt-telefon: +881 622 436 803.I sjøen, 3.desember 2010.